Hvordan takler dere avbryter?

[Anonym bruker]

Jeg trenger å få noen verktøy til å takle for som avbryter når jeg snakker. Hva gjør dere? Stopper og venter til de er ferdige,for så å fortsette der du slapp? Snakke videre selv om avbryteren også snakker,slik at dere snakker i munnen på hverandre? Sier fra når vedkommende avbryter,og hva sier dere da? Noen gode tips, jeg er veldig lei avbrytelser!!

 

Anonymous poster hash: 86965...75b

[Anonym bruker]

Jeg trenger å få noen verktøy til å takle for som avbryter når jeg snakker. Hva gjør dere? Stopper og venter til de er ferdige,for så å fortsette der du slapp? Snakke videre selv om avbryteren også snakker,slik at dere snakker i munnen på hverandre? Sier fra når vedkommende avbryter,og hva sier dere da? Noen gode tips, jeg er veldig lei avbrytelser!!

 

Anonymous poster hash: 86965...75b

Jeg hiver gjerne inn et "Ikke avbryt meg, er du snill" og fortsetter med mitt.

 

Anonymous poster hash: a0bd5...c80

[Anonym bruker]

Jeg fortsetter å snakke høyere og høyere. De tar som regel hintet da. Om de spør hvorfor du gjør det så får du si: Fordi du avbrøyt meg før jeg var ferdig med å snakke.

Anonymous poster hash: a472d...ab6

[valkyrien]

Kommer an på hvem det er og hvor viktig det er å få sagt det jeg holder på å si. Enkelte mennesker har jeg gitt fullstendig opp.

[Anonym bruker]

Har en veldig plagsom avbryter. Har prøvd å snakke høyere og høyere,men vedkommende tar absolutt ikke hintet. Hvis jeg sier at han ikke må avbryte,ler han det bort og Synes tydeligvis det er et "morsomt" personlighetstrekk...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86965...75b

[Anonym bruker]

Ta ham under haka, se ham i øynene og HVISK "hører du stemmen min??"

 

Anonymous poster hash: 5a91e...89f

[Anonym bruker]

Har en veldig plagsom avbryter. Har prøvd å snakke høyere og høyere,men vedkommende tar absolutt ikke hintet. Hvis jeg sier at han ikke må avbryte,ler han det bort og Synes tydeligvis det er et "morsomt" personlighetstrekk...

HIAnonymous poster hash: 86965...75b

Sikker på at du ikke er en sånn som snakker i det uendelige da? Så man må avbryte deg for å slippe til?

 

Anonymous poster hash: 8241a...d74

[Anonym bruker]

Har en veldig plagsom avbryter. Har prøvd å snakke høyere og høyere,men vedkommende tar absolutt ikke hintet. Hvis jeg sier at han ikke må avbryte,ler han det bort og Synes tydeligvis det er et "morsomt" personlighetstrekk...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86965...75b

Hun ovet her hadde et bra forslag ellers så ville jeg ha snudd på hæla å gått hvervganh jeg ble avbrutt. Begynt å gjøre/komme med ting jeg visste partneren misliker for å si "hadde du ikke avbrutt meg" " vi ble jo enige" "dette har vi jo snakket om"

I tillegg ville jeg gå avbrutt tilbake.

 

Anonymous poster hash: 7fe15...2c1

[Anonym bruker]

Hahaha, tror jeg skal prøve hviskerådet!! Fantastisk,får litt Jack Nickolson-assosiasjoner til metoden av en eller annen grunn!!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86965...75b

[Anonym bruker]

Jeg trenger å få noen verktøy til å takle for som avbryter når jeg snakker. Hva gjør dere? Stopper og venter til de er ferdige,for så å fortsette der du slapp? Snakke videre selv om avbryteren også snakker,slik at dere snakker i munnen på hverandre? Sier fra når vedkommende avbryter,og hva sier dere da? Noen gode tips, jeg er veldig lei avbrytelser!!Anonymous poster hash: 86965...75b

Et ting til, om noen avbryter er det gjerne fordi det du snakket om ikke var særlig interessant? Da er det LITT teit å fortsette der du slapp. Da finner man noe annet å snakke om! Hater sånne som etter x antall minutter jabber om noe de synes er interessant og som ikke tar et hint når man prøver å skifte emne ved å feks avbryte. De sitter der tause og fortsetter der de slapp etter at andre har skiftet samtaleemne. Disse må ha aspbergers kanskje?

 

Anonymous poster hash: 8241a...d74

[Anonym bruker]

Jeg er en normal prater,dessuten er det ikke mot meg vedkommende gjør dette. Han gjør dette mot alle han snakker med. Mønsteret er at når han mener han har bedre argumenter,eller vet mer om temaet det snakkes om avbryter han. Hvis han skjønner han er på "luggeføre" blir han helt motsatt,og gidder nesten ikke å svare og virker fryktelig uinteressert.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86965...75b

[Anonym bruker]

Dessuten mener jeg det er normalt å snakke om ting andre er interessert i,og ikke bare det du selv er interessert i. Det gjelder selvfølgelig for begge parter,ikke bare for han. Verden hadde vært kjedelig hvis man bare skulle snakke om det en selv var opptatt av,da ville man raskt slippe opp for samtalepartnere gitt!

 

Anonymous poster hash: 86965...75b

[Camelot]

Skjønner deg så godt! Min far er slik, har alltid vært og kommer vel neppe til å slutte noen gang heller. En kverulant og må bare få sagt sitt når det passer han. Jeg er vant til det så bryr meg ikke så mye lengre. Hender jeg øker stemmen i takt med han hvis jeg føler det er ekstra viktig å få sagt det jeg mener der og da..eller sier at han skal være stille mens jeg snakker. Hjelper ikke i lengden da;)