overgrep i barndommen min...

[Anonym bruker]

Som jeg først nå, etter over 25 år har snakket høyt om.

Stefaren min var ikke snill. Én episode husker jeg godt, hvor jeg og en venninne måtte ta på ham, og han se på oss nakne etterpå. Han la seg ofte under dyna mi etter jeg hadde sovnet, her er det som om kroppen min husker, for det er så mye jeg har helt aversjon mit i dag, som ikke er normalt.

 

jeg har alltid hatt problemer med det seksuelle med mannen min som voksen. Han har nå fått vite om dette og sier at det forklarer mye. Han mener jeg skal søke voldsoffererstatning, men jeg har ikke klart å tenke i de baner, ikke ennå.

 

Trenger egentlig bare noen tanker. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke har sagt noe før. Har noen andre vært i samme situasjon? Saken blir nå politianmeldt, vi er to stykker som har opplevd det samme.

 

Anonymous poster hash: 126ff...f1c

[Anonym bruker]

Hei. Så trist å lese :/ jeg opplevde seksuelt overgrep selv. Det hele startet då jeg var 14 og varte til jeg var 16 , å klarte å flykte. Det var pappaen min så gjor dette mot meg jeg klarte ikke å si noe til noen før jeg var nesten 17. Anmeldte han, rettsak då jeg var 18. Han blei dømt, men bare i 8 måner:/ jeg fikk erstatning. Men er ødelagt for livet:/ jeg håper du klare å snakke med noen om dette. Jeg er i dag 25 år og har endelig klart å opne meg opp for de nærmeste og går nå til psykolog. Lykke til. Å husk, det hjelper å snakke om det, ikke sitt med alt inni deg, det gjør deg ikke god. Klem.

 

Anonymous poster hash: 7d35d...6d5

[Anonym bruker]

Så godt at du har greid å åpne deg til mannen din, HI.

Og så tøffe du og hun andre er som nå har anmeldt ham! Ved å gjøre det så har dere stått opp for dere selv, uansett hva utfallet av en ev. rettssak blir.

 

Min mor opplevde noe av det samme, hadde fortrengt alle minner, har kun kroppslige minner om det fremdeles, ingen tanke-minner, men har fått bekreftet at det har skjedd.

 

Søk hjelp om du føler for å bearbeide det du har opplevd, HI. Som nr to skriver så, og du selv også, så påvirker det mye i livene deres. Jeg vokste opp med en mor som ble mye mer forståelig etter at jeg som godt voksen fikk vite hva hun hadde opplevd som barn. Hos min mor påvirket det dessverre også vårt forhold, hun har unngått mye fysisk nærhet, ikke bare med menn, men også andre, og hun har hatt mye psykiske problemer, ikke alle relatert til overgrepene.

 

Jeg synes det er godt å lese at både du, HI, og nr to har tatt tak i dette og at dere anmeldte! Det krever styrke, og den styrken kan ingen ta fra dere!

 

Jeg liker å minne om at alle kroppens celler skiftes ut etter ca 7 år. Dvs. den du er i dag har overgriperen aldri tatt i eller vært borti. De cellene overgripene var borti, de finnes ikke lenger, for du er helt ny cellemessig ift. hva du var den gang.

Tanker og minner og følelser finnes gjerne fremdeles, men overgriperen har ikke vært borti en eneste celle på den kroppen du har i dag!

 

Klem til dere begge to <3

Anonymous poster hash: 5decc...f66

[Anonym bruker]

Jeg ble misbrukt av min far fra jeg var 3-9 år. Voldtatt fra jeg var 6 år. Husker mye av det som skjedde, men ikke alt. Valgte å ikke anmelde, da jeg ikke orket det, om resten av familien skulle ta avstand fra meg. Her husket jeg alt gradvis og, voldtektene husket jeg ikke noe om før jeg var voksen, og min far var da dement, og bodde på sykehjem, visste jo ikke hvem noen var. Kunne ikke anmelde da, moren min var da kreftsyk, og ingen mulighet for å overleve. Og erstatning har jeg ikke tenkt å søke om. Det her skjedde for så mange år siden, at summen jeg ville fått er latterlig liten, med tanke på hva jeg har opplevd. Det vil bare føles som et hån. Merkelig nok har jeg alltid fungert bra seksuelt, og jeg klarer meg relativt bra i livet, med tanke på hva jeg har opplevd. Har gått i behandling privat i voksen alder, og det hjalp mye. Og fortalt det til min lille familie, bare ikke fortalt alt. Jeg blir i hvert fall trodd.

 

Synes dere som anmelder er veldig tøffe. Skulle ønske jeg hadde vært så tøff og, men jeg fortrengte det i mange år. For det rare er at i min oppvekst var pappa den snille, mens mamma var den onde.

Anonymous poster hash: 605cc...ce1

[Anonym bruker]

Kanskje har jeg tenkt at det ikke er like alvorlig sommer som faktisk opplever voldtekt. Jeg vet ikke. Nå som alt er kommet opp, er det et rush av minner i kroppen. Vet ikke om det har noen hensikt ift erstatning, men det er i alle fall overgrep, det har jeg endelig sagt til meg selv.

HI

 

Anonymous poster hash: 126ff...f1c

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere som svarte meg.

 

Anonymous poster hash: 126ff...f1c