Barn som aldri gjør feil...inkludering

[Anonym bruker]

En mor i klassen tror at eget barn aldri gjør noe feil. Barnet er svært urolig og mestrer ikke å leke annen lek enn tv/tv spill. Minner om ADHD, men har ikke fått denne diagnosen. Ofte er det episoder rundt dette barnet, og når barnet er hos oss må jeg derfor passe på hele tiden. Vaser velter, glass går i gulvet, leker ødelegges m.m. Er det flere barn som leker sammen blir det vanskelig. Gutten får ikke til dette, og lek som sisten, gjemsel m.m havarerer. Har ved to anledninger fått tlf fra moren som forteller at hennes barn føler seg utenfor i lek hjemme hos oss. Hun har spurt om jeg ikke kan gi beskjed til mitt barn om at han skal bli flinkere til å inkludere. Jeg har jo vært tilstede og setta/hørt at gutten er inkludert, men forstår jo frustrasjonen når de ikke får lekt pga dette barnet. Jeg har fortalt litt om hvordan "propellen" hennes har vært, men da har hun avfeid meg og sagt at han ikke har vansker med å leke andre steder enn hos oss. Jeg har vært fristet til å si at han da kan leke andre steder, men vet jo at han ikke leker andre steder heller. Guttene går på 5. Trinn, og da er det jo litt å forvente at de kan mestre å leke litt selvstendig. Hva gjør jeg når denne gutten står på døra og vil leke, og mitt barn er i lek med en annen klassekompis? Orker ikke å måtte gå rundt på nåler for at leken skal gli nogenlunde. Gutten ødelegger virkelig for de andre. Har flere andre barn også, så kan ikke delta i leken med de.

 

Anonymous poster hash: f04a6...11f

[Anonym bruker]

Foreslå at barnet begynner på Steinerskole, feks?

Anonymous poster hash: a0bff...b1a

[Anonym bruker]

Takk for svar, men ser ikke helt at Steinerskolen vil hjelpe på vårt problem.

 

Anonymous poster hash: f04a6...11f

[Anonym bruker]

Vær ærlig med moren og si at hjemme hos dere skjærer leken seg. Kanskje hun har lyst å komme på kaffe en gang, så kan hun også observere...

Anonymous poster hash: 238fb...bf4

[Anonym bruker]

Hadde dessverre begynt å si nei til at barnet fikk komme og tatt opp hvorfor med foreldrene. Når foreldrene ikke ser og ikke hjelper barnet til god sosialisering så er ikke det min og mitt barns oppgave å ta den jobben.

Barnet i seg selv hadde jeg taklet, men foreldre som klager er jeg heller dårlig på.

 

Anonymous poster hash: 250a0...f21

[Anonym bruker]

Hadde dessverre begynt å si nei til at barnet fikk komme og tatt opp hvorfor med foreldrene. Når foreldrene ikke ser og ikke hjelper barnet til god sosialisering så er ikke det min og mitt barns oppgave å ta den jobben.

Barnet i seg selv hadde jeg taklet, men foreldre som klager er jeg heller dårlig på. Anonymous poster hash: 250a0...f21

Takk, begynner å tenke slik jeg også. Blir også mye å legge på mitt barn, å ta ansvar for andres barns sosialisering. Føler meg slem, men orker heller ikke disse telefonene med utkjefting.

 

Anonymous poster hash: f04a6...11f

[Anonym bruker]

Kan ikke skjønne annet enn at du må balansere det litt.

 

Selvfølgelig skal dere være inkluderende og være litt ekstra greie med denne gutten som sliter litt.

 

Men selvfølgelig hele tiden, det er ikke din sønn sin oppgave å være "støttekontakt" for denne klassekameraten heller.

 

Jeg ville sluppet han inn noen ganger, men andre ganger ville jeg avvist han i døra og sagt at i dag passer det dessverre ikke at han kommer inn.

 

Anonymous poster hash: 31f52...a22

[Anonym bruker]

Kan ikke skjønne annet enn at du må balansere det litt.

 

Selvfølgelig skal dere være inkluderende og være litt ekstra greie med denne gutten som sliter litt.

 

Men selvfølgelig hele tiden, det er ikke din sønn sin oppgave å være "støttekontakt" for denne klassekameraten heller.

 

Jeg ville sluppet han inn noen ganger, men andre ganger ville jeg avvist han i døra og sagt at i dag passer det dessverre ikke at han kommer inn.

 

Anonymous poster hash: 31f52...a22

Selvfølgelig IKKE hele tiden skulle det stå...

 

Anonymous poster hash: 31f52...a22

[Anonym bruker]

Når barna går i 5. trinn syns jeg at det er på tide at de får lov å begynne å velge venner selv. Når de er mindre avtaler en gjerne besøk med foreldrene og de som ringer på slippes inn.

Når barna vokser til må en stole opnar den oppdragelsen en har gitt- og fremdeles gir er såpass god at de evner ta gode beslutninger. En kan oppmuntre sønnen til HI om å leke med gutten og inkludere han, men en kan slettes ikke forvente at han skal ofte sitt eget sosiale samspill for å tilfredsstille andre.

 

Hva syns gutten din om saken HI? Ønsker han å være sammen med gutten? Hva syns hans venner om at han er der? Ødelegger det på noen måte for ditt barn?

 

 

Anonymous poster hash: 317e9...e6c