Blitt gravid med en tosk av en fyr... :(

[Anonym bruker]

Fortalte ham at jeg var forsinka med mens, men han interesserer seg null selv om jeg sa jeg skulle teste.

Han har en uke etterpå ikke klart å spørre hvordan det gikk.

Og jeg lurer på å ikke fortelle ham i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 49f3c...58b

[Anonym bruker]

Mennnnneeehhhh.... Vil du selv virkelig ha barn med denne smurfen, da?

Anonymous poster hash: 8d567...f91

[Anonym bruker]

Ser ut for at enten må belage deg på bli alenemor eller ta abort/adoptere bort barnet. Kan ikke regne med at han kommer til å stille opp på noen måte.

 

Anonymous poster hash: cbd92...541

[Anonym bruker]

Gutter er og blir gutter.
Ut av det du skriver gjetter jeg at dette ikke er helt planlagt.

Ok, du sa mensen var forsinket.
Jeg kjenner flere gutter som vi anta at testen var negativ dersom hun ikke fortalte han noe annet.
Syns du skal si noe, jeg

Anonymous poster hash: dc4ef...d3e

[Anonym bruker]

Jeg tipper han ikke tenker noe mer på det, siden du ikke har sagt noe..

Gutter er ofte ganske enkle sånn sett, og nå som du er gravid så er du ekstra sårbar også.

Sett dere ned å snakk sammen!

Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: b55da...65c

[Anonym bruker]

Jeg tror han tenker at du ikke er gravid ettersom du ikke har sagt noe. Gutter er enkle slik. Fortell han det å ta det derfra.

 

Anonymous poster hash: aff81...893

[Bustetroll]

Husk at kvinner og menn er ganske forskjellige når det kommer til graviditeter og følelsene rundt det. En kvinne bærer liv, mens en mann føler ikke stort før han faktisk holder barnet i armene. 
Han antar jo at du vil fortelle han hvis du skulle vært gravid. Når du ikke sier noe vil han jo naturligvis tro at testen var negativ.
Hvis han er en samboer, så er det kanskje litt spesielt å ikke snakke om det på en uke, men her er det faktisk du som skal informere, ikke forvente at mannen skal komme masende på svar. 

[MammantilL]

Jeg vet dette kan høres litt ..drastisk.. Ut.. Men selv ble jeg gravid med en "drittsekk", og det innebærer så mange fler sorger og bekymringer enn du kan forestille deg!

MEN; jeg har aldri en eneste dag angret på at jeg valgte å beholde barnet, jeg er lykkelig alenemor til verdens nydeligste jente, og vi skaper en rolig og koselig atmosfære sammen som hun blomstrer i, å bli alenemor er slett ikke så skummelt som man der for seg:)

Det eneste jeg angrer på (hver eneste dag) var at jeg ikke skrev ukjent far i fødselsattesten.

Hvis det er slik du sier at faren viser null interesse og er helt likegyldig, kan du skåne barnet ditt for en person som bare vil gi fler skuffelser enn glede.