Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #1 Skrevet 3. januar 2015 Min bestevenninne er den jeg respekterer mest. Hun kom som 7 åring inn i klassen vår som fosterunge. På ungdomsskolen fortalte hun meg hvorfor. Fordi hun ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Hun ble sviktet av både moren og faren. Hun har lest rapportene fra barnevernet i voksen alder og jobber seg gjennom det hun har prøvd å fortrenge. Hun ble utsatt for overgrep av kompiser av faren bl.a. I flere år hadde hun en slags kontakt med foreldrene (ikke forsto vi i rundt henne hvorfor). Dessverre ble ikke hennes søsken tatt bort da familien flyttet til en annen kommune. I mange år ville hun forsøke å beskytte søskenene sine. De er dessverre mentalt ødelagt i dag. Hun har selv fått en datter og er stemor til en gutt på 15 år (vært det siden han var baby). Hans mor igjen begikk selvmord og var en narkoman. Han husker ingen annen mor enn min venninne. Hun skiftet utdannelse rett etter at hun fikk jenta si og er i dag daglig leder. Hun plages psykisk med depresjoner, og går til oppfølging ved incestsenter. Hvordan hun klarer å være den hun er- ja det er uforståelig for meg. Hun er den sterkeste personen jeg kjenner! Anonymous poster hash: aef04...1cd
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #2 Skrevet 3. januar 2015 Farmor. I en alder av 72 tar hun vare på sin 102 år gamle mor hver dag, sin sønn med hjerneskade (jeg husker ikke navnet, men noe a la cerebral parese), og sin mann som fikk drypp for noen år siden og har blitt noe redusert etter det. Alt dette samtidig som hun jobber nattevakt noen ganger i uka på et hjem med mennesker med funksjonshemming. Og attpåtil tar hun seg tid til å bry seg om alle oss andre også. Hun har alltid vært mitt forbilde Anonymous poster hash: 96ab7...868
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #3 Skrevet 3. januar 2015 Mange. Svigermor og svigerfar (jeg bor ikke lenger sammen med sønnen deres, men savner dem daglig), snille, kloke og omsorgsfulle folk Min gamle lærer fra den gang jeg studerte, han var en meget dyktig fagmann og et fantastisk menneske Min samboer, som er snill, klok og tålmodig Ungene mine, for alle de kloke og vakre observasjoner de gjør, og den måten de gjør meg til et bedre menneske på En kollega jeg har kjent i 10 år, han er litt yngre en meg, men en av de beste innen faget sitt i alle fall i hele vår region Mamma Anonymous poster hash: eff9c...e9d
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #4 Skrevet 3. januar 2015 Min eksmann faktisk. Har aldri noe vondt å si om noen, alltid blid, optimistisk og omsorgsfull. Min beste venn som stiller opp i tykt og tynt og en fantastisk far for vårt barn. Innehar en integritet jeg skulle ønske jeg hadde halvparten av! Det er snart 10 år siden vi ble skilt og det er fortsatt han jeg vender meg til om jeg har et problem. Anonymous poster hash: 85bb1...344
lover Skrevet 3. januar 2015 #5 Skrevet 3. januar 2015 min mann. han er helt fantastisk. han kom fra et hjem med far, mor og bror. veldig kjærlig og god oppvekst. han gir det samme til sine barn, både våre og særkulls. han er bare snill og god, flink og smart og dyktig.
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #6 Skrevet 3. januar 2015 Jeg kan faktisk ikke komme på noen jeg respekterer og er stolt av, bortsett fra barnet mitt. Han er bare 3 år, så har ikke rukket å gi noen stor grunn til det ennå, annet enn at han er barnet mitt. Ellers har jeg mange andre jeg er glad i, men er ikke spesielt stolt av noen av dem, vi er en familie av tragiske personer. Respekterer de fleste, men ikke foreldrene mine, ettersom faren min behandler moren min som dritt og hun lar ham gjøre det. Anonymous poster hash: 21c50...133
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #7 Skrevet 3. januar 2015 Mamma Fikk drømmen sin oppfylt i voksen alder, da hun tok sykepleierutdanning. Er ei fantastisk bestemor for barnebarna ♥ Anonymous poster hash: 5533d...faa
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #8 Skrevet 3. januar 2015 Jeg er uendelig stolt av mannen min, som er en fantastisk får for våre barn, jobber fulltid, trener masse og stiller opp, på alle plan, til tross for smertefull kronisk sykdom i over 30 år. Anonymous poster hash: cb70d...eee
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #9 Skrevet 3. januar 2015 Samboeren min. Han kom seg vekk fra morens faste grep, og gikk fra å gå til psykolog og få "rehabilitetspenger" (som det het den gang, før aap), til å få jobb og få til noe. Han er fornuftig og moralsk også. Anonymous poster hash: 8b4a2...ef2
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #10 Skrevet 3. januar 2015 Kanskje rart, men jeg vil si meg selv.. Har vokst opp under stor omsorgssvikt, har slitt med mye i livet, men er til våren ferdig med 4 år på høyskole, tar godt vare på min datter og jeg klarer meg helt selv. De rundt meg kommenterer hvor sterk jeg virker fordi jeg aldri gir opp,men de skulle noen ganger visst hvordan jeg hadde det på innsiden.. Saken er at jeg er veldig stolt av meg selv, ingen hadde trodd at jeg skulle klare å ha et "normalt" liv Anonymous poster hash: 10db9...567
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2015 #11 Skrevet 3. januar 2015 Sønnen min😍 . Han har kreft og kjemper en kamp hver dag , han er den tøffeste jeg vet om 😪 Anonymous poster hash: 9a6b2...ff9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå