Syns synd i meg selv ettersom jeg har en psykopat til...

[Anonym bruker]

far... Er så sårt...

Anonymous poster hash: fdf0b...95f

[Gjest Antarctica]

Har du kontakt med ham, da? Eller holder du deg vekk?

[Anonym bruker]

Føler med deg... -Min er også det...-det er så sårt! Det er en trøst at jeg ikke er alene om å ha det slik.

 

Anonymous poster hash: 523e5...904

[Anonym bruker]

Føler med deg... -Min er også det...-det er så sårt! Det er en trøst at jeg ikke er alene om å ha det slik.

 

Anonymous poster hash: 523e5...904

Jeg har faktisk kuttet ham ut for å beskytte megselv.

 

Anonymous poster hash: 523e5...904

[Anonym bruker]

Holder meg vekk i den grad at jeg ikke møter han. Men har han på f.eks facebook. Men ikke lenge det varer før det er et helvete. Som i kveld.

Han har ødelagt hele oppveksten min, og jeg blir ikke kvitt han. Jeg kan bryte kontakten osv, men han vil jo for altid bli min far.

 

Og jeg er så "dum" at jeg hver gang håper at NÅ går det bra, nå har han skjerpet seg! Så går det kanskje noen dager, uker, måneder, så er det samme greia igjen

 

Til 00:41 : <3

Anonymous poster hash: fdf0b...95f

[Anonym bruker]

Tror det beste du gjør for deg selv er å kutte han helt ut. En psykopat er syk og kommer aldri til å bli frisk. Beholder du han i livet vil det alltid komme vonde ting og skuffelser. Kutter du han ut vil det komme en sorg men du vil allikevel på sikt få det bedre

 

Anonymous poster hash: d094c...f31

[Anonym bruker]

Ja, riktig som du sier, men veldig vanskelig
Ennå vanskeligere når min lillesøster håper og er så glad i han men blir så skuffet. Og jeg vil passe på henne også, og ønske hun hadde hatt bra kontakt uten hans psykopat-side...

Anonymous poster hash: fdf0b...95f

[Anonym bruker]

Kjenner meg så godt igjen. Jeg prøvde i 37 år, men ettersom jeg stadig ble latterliggjort, kritisert, ignorert og avvist fant jeg ut st det var bedre for meg å kutte hele fyren ut. Har absolutt ingen kontakt med ham -og hører bare nytt om ham gjennom søsken. Har han heller ikke på face. Før jeg ga ham opp prøvde jeg gjentatte ganger å snakke ham til fornuft...-til ingen nytte! Det var tøft å kutte ham ut, men også en stor lettelse!

 

Anonymous poster hash: 523e5...904

[Anonym bruker]

 

Ja, riktig som du sier, men veldig vanskelig

Ennå vanskeligere når min lillesøster håper og er så glad i han men blir så skuffet. Og jeg vil passe på henne også, og ønske hun hadde hatt bra kontakt uten hans psykopat-side...

 

Anonymous poster hash: fdf0b...95f

 

Ta henne med til legen så kan legen forklare hvordan psykopater opptrer. Be da også om hjelp til å bryte med han for begge og noen å snakke med i etterkant. Vet det ikke er enkelt tro meg men er det eneste riktige å gjøre. Men man trenger som regel hjelp.

 

Anonymous poster hash: d094c...f31

[Anonym bruker]

Kjenner meg så godt igjen. Jeg prøvde i 37 år, men ettersom jeg stadig ble latterliggjort, kritisert, ignorert og avvist fant jeg ut st det var bedre for meg å kutte hele fyren ut. Har absolutt ingen kontakt med ham -og hører bare nytt om ham gjennom søsken. Har han heller ikke på face. Før jeg ga ham opp prøvde jeg gjentatte ganger å snakke ham til fornuft...-til ingen nytte! Det var tøft å kutte ham ut, men også en stor lettelse!

 

Anonymous poster hash: 523e5...904

Mest av alt en stor lettelse!

 

 

Anonymous poster hash: 523e5...904

[Gjest Antarctica]

Holder meg vekk i den grad at jeg ikke møter han. Men har han på f.eks facebook. Men ikke lenge det varer før det er et helvete. Som i kveld.Han har ødelagt hele oppveksten min, og jeg blir ikke kvitt han. Jeg kan bryte kontakten osv, men han vil jo for altid bli min far. Og jeg er så "dum" at jeg hver gang håper at NÅ går det bra, nå har han skjerpet seg! Så går det kanskje noen dager, uker, måneder, så er det samme greia igjen  Til 00:41 : <3 Anonymous poster hash: fdf0b...95f

Kanskje det vil være en befrielse å kutte ham helt ut?