Ikke lett å være fire år... trenger tips

[Ylajali*84]

Jeg har en fireåring som er i en litt vrang fase for tiden. Han er snar å slå, sparke, spytte osv når han ikke får det som han vil. Han sier ting som at han ikke bryr seg om oss osv.

Jeg vet at man alltid bør si fra til barnet når de gjør noe man ikke vil de skal gjøre. Men om jeg skjenner på han når han slår så blir det bare verre og han begynner å gråte. Dette har han begynt med nå, hver gang jeg skjenner på han for noe så begynner han å gråte.. Har av og til prøvd å bare la han slå meg og ignorere dette, men er det veldig dumt? Ignorerer ikke om han slår andre.

 

Han er også blitt veldig mørkredd, og kommer inn i sengen til meg hver natt.

 

Dette ble litt rotete, men lurer på om dette er normal oppførsel for en fireåring? Virker som han bare prøver seg fram for å se hvordan jeg reagerer. Hvordan er deres fireåringer?

[Chl85]

Min er snart 4 år og prøver også å vise vilje osv. Hun har begynt å skjønne at ord sårer(Noe de i barnehagen sier er veldig vanlig og de gjør dette mot hverandre der også). Hvis jeg irettesetter henne kan hun bli veldig sår og gråte å si at hun ikke vil ha meg o.l.  Tror de noen ganger bruker dette bevisst for at vi da skal trøste dem, vise at vi blir lei oss når de sier det osv. Har ikke så mange tips annet enn å ta hver og enkelt situasjon for hva det er. Å slå er aldri greit og der pleier jeg å "speile" henne. Spørre om hun ville synes det var noe godt/snilt om "kari" i bhg hadde slått henne osv. Hvis hun da eplekjekt sier at jo det ville hun likt, så sier jeg bare at "Neei, tror nok du hadde blitt veldig lei deg og at du synes det hadde gjort vondt".. Pleier å slutte med å slå da og forteller at hun da er lei seg. Da prater vi litt om hvorfor hun er lei seg og sint... Mange ganger vet hun det ikke, men det hjelper at vi snakker om det.

 

Det at han har blitt mørkeredd er ihvertfall ganske normalt... Her har vesla begynt så vidt å skjønne konseptet med døden. Hun vil ikke bli voksen og vil være barn, spør om jeg er en gammel dame o.l... Jeg lar henne komme inn til oss for å få den tryggheten hun vil ha. Tenker dette går over av seg selv

[Anonym bruker]

Ikke la han slå, vær konsekvent og sett han i en stol hver gang han slår. Selv om han gråter. La han gråte. Han kan sitte i stolen i 4-5 min. Det er leeeenge for en på 4 år. Snakk med han etterpå og fortell hvorfor han måtte sitte der. Dette må du sikkert gjøre 300 ganger før han forstår at du ikke gir deg. Jo eldre han blir jo vanskeligere å få slutt på slikt.

 

Anonymous poster hash: 6b7f3...116

[Ylajali*84]

Om jeg prøver å sette han noe sted spretter han jo like fort opp igjen.. Om jeg skal greie å være konsekvent kan jeg ikke ha noe opplegg som tar timesvis hver gang..

Men jeg kan prøve å snakke mer med han

[Anonym bruker]

Jeg er til vanlig en meget myk oppdager, snakker, forklarer og gir alternativer til negativ atferd. Men når det kommer til å slå osv, da blir jeg gammeldags og sur. Eldste på 6 tør ikke slå en flue engang, for han har blitt lempet inn på rommet med tordentale i ørene fra han var 3 år. Han slo sjelden, og ga seg før han fylte 4, men de gangene det skjedde ble jeg skikkelig sur. Mini på 1 år får streng beskjed om at det ikke er lov og blir satt unna. Men han har akkurat begynt, og gir han seg ikke blir det tvangsmarsj inn på rommet fra 3 års alder der også.

 

Fysisk utagering er aldri lov. Barna får lov til å bli sinte og frustrert, men å slå osv er aldri greit. Og jeg reagerer akkurat som alle ville gjort hvis noen kom og klappet til en midt på gata, sint og be vedkommende komme seg unna.

 

Mulig det er voldsomt, men det funker da. Og eldste er langt fra en sart sjel til tross for den harde oppdragelsen rundt slag.

 

Anonymous poster hash: 15749...891

[Ylajali*84]

Takk for svar! Hvordan gjør du det i praksis? De må gå på rommet med en gang de slår eller advarsel først? Hvor lenge må de være på rommet? Har aldri hatt for vane å sende noen på rommet,så er litt uerfaren her. Men blir de på rommet til du sier fra eller hvordan fungerer det? :-P

[Gjest Antarctica]

Fire år - maks fire minutter på rommet.

 

Men dersom du bare responderer på barnets negative atferd, blir det jo en trist kampanje. Man må gripe barna i å gjøre noe riktig også, ikke vente til de gjør noe feil. Huske å rose alle de gangene hun/han er flink, gjør noe hyggelig for andre osv.

 

Jeg fikk dem også inn i senga veldig ofte i den alderen, en lege kalte det "marerittalderen". Verden er i ferd med å bli større, språk og fantasi er i utvikling, og marerittene blir sterke og "virkelige". Jeg tror fireåringen din trenger masse kos, nærhet og hygge, mer som "forebyggende" behandling av atferdsproblemene...

[Gjest Antarctica]

Takk for svar! Hvordan gjør du det i praksis? De må gå på rommet med en gang de slår eller advarsel først? Hvor lenge må de være på rommet? Har aldri hatt for vane å sende noen på rommet,så er litt uerfaren her. Men blir de på rommet til du sier fra eller hvordan fungerer det? :-P

Rett på rommet, hvis det er det du vil bruke. Slipp alt du har i hendene og reager innenfor sekunder. Å advare først er å fortelle barnet at det er hans/hennes valg.

[Anonym bruker]

Har ingen tips, bare sympati. Har ei på 4 som er skikkelig vrang for tiden. Det kan ta to timer å komme seg ut av huset fordi hun klikker for alt. Det tar tid å være konsekvent, håper det lønner seg i fremtiden.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: ec682...cd0

[Anonym bruker]

Beklager å si det, men jeg ble glad av å lese denne tråden:) har en fireåring som er utrolig vrang, trassen og sta.. Eldste var aldri i nærheten av denne opodørselen.. Godt å lese at jeg ikke er alene hverfall:)

 

Jeg trodde trassen var i treårsalderen..

 

Anonymous poster hash: c3b41...036