klarer ikke slippe taket

[Anonym bruker]

Helt tåpelig, separert etter han drev på med flørting på nett. Hadde kontakt annonser og tlf kontakt med andre damer. Kasta han ut, å han sa han angret. Vi skulle prøve å reparere forholdet å jeg sa han hadde en jobb å gjøre for at jeg kan stole på han. Han brøt all tillit og hans jobb å vise han vil noe. Men alt han gjør er blu sint og skjeller meg ut og bruker ufine ord og sånn kan jeg ikke leve.

Men sliter med å slippe taket, om familien og forholdet og en ekte familie med felles barn.

Har samme sorgreaksjon som sa jeg ba han flytte , og nå som jeg innser han ikke forandrer seg så er jeg tilbake å sørger.

Hvordan bryte mønsteret og komme videre?

 

 

Anonymous poster hash: 168b1...975

[Gjest Antarctica]

Bryt all kontakt, kutt ut alle kanaler der du pleier å møte ham, blokker ham på mobil og på sosiale medier. Gi deg sjøl en riktig "hestekur" der du ikke har noen form for kontakt med ham, og bruk tida på å hygge deg med venninner, familie, hobbyer og turer. Gjør ting du liker, og si til deg sjøl "Dette har jeg mulighet til fordi jeg ikke har noen som hemmer meg og trekker meg ned." Bestem deg for å bruke tid sammen med gode positive mennesker som ikke ødelegger for deg. Hvis du ser nytte i det, før en dagbok. Ikke om sorg og savn, men om hva slags nye fine ting du har opplevd, og om hvordan du kan føle din tilhelingsprosess gå framover.

 

Og ta en dag av gangen. Hvis man er hekta på noen går det ikke over på et blunk.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for råd, skal prøve så godt jeg kan men pga barn må vi ha noe kontakt. Det jeg ønsker meg har han bevist han ikke kan gi meg.

 

Anonymous poster hash: 168b1...975

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, men for 7 år siden klarte jeg å ta valget. Hadde lenge truet med å flytte, men det var tomme trusler fra min side da jeg ikke greide å gjennomføre.. Var ikke samme problem,min eks hadde problemer med stoff og alkohol men mest alkohol (som fortsatt) er et problem den dag i dag.. Men bare i perioder. Jeg var så lei meg for at vi ikke var en familie lenger, men vi kranglet mye på grunn av dette og barn skal ikke vokse opp med å ha det slik.. Det gikk lenge før jeg klarte å gi slipp på tanken om det perfekte familieliv (selv om vårt liv ikke var perfekt akkurat..) din mann kommer ikke til å forandre seg, du må være sterk og stå på ditt!

 

Anonymous poster hash: e650e...b9c

[Anonym bruker]

Takk for svaret og vet jeg ikke kommer noen veg, kun jeg som blir såra her. Barna virker mer rolig når han ikke er i nærheten . Men den ideen jeg har om familie sitter dypere enn jeg trodde. Hvordan har du og barna det nå? Hvor lang tid tok det? Følger han opp barna?

 

 

Anonymous poster hash: 168b1...975