Utagerende ste-sønn

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten min har det helt fantastisk sammen, og nå snakker vi om å gifte oss. (Han er min store kjærlighet og dette føles helt rett) allikevel er det én ting som jeg ikke er klar til å dele med han.

Tenåringen hans.

Jeg prøver virkelig hver dag å tenke masse positivt om 16-åringen, og er forstående og støttende de mange gangene i uka som gutten sliter ut sin far.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal takle ham, og trenger sårt råd!

Til og med lillebroren blir redd og sitter med skuldre opp til ørene når tenåringen kommer hjem. Han snakker stygt og nedsettende til lillebroren, han stjeler fra meg (og når faren tar det opp med han, viser gan ingen anger), han raper ved bordet og tar maten fra grytene med hendene. For et par måneder siden hadde han en kjæreste, og da lå det strødd med brukte kondomer.. Han er også svært stygg med sin mor, og når hun gir han konsekvenser for f.eks å drikke seg full, reagerer han med å bare omtale henne som j*vla hore, f*tte-kjerring, og liknende skjellsord..

Jeg har selv barn under 5 år, og vil ikke flytte dem til en hverdag annenhver uke som blir slik!

Noen råd til hvordan jeg (eller faren hans) kan takle dette bedre?

 

Anonymous poster hash: b76bb...033

[Ladybird2014]

Punkt 1: Du flytter ikkje borna dine inn til dette! Kjærasten din kan ikkje velje vekk sonen sin, men du kan velje vekk dette usunne miljøet for borna dine.

 

Punkt 2: Sjå punkt 1.

[Anonym bruker]

Hadde ikke flytta barns inn i det huset .

Men foreldra til denne ungen må nok kjøre hardt på konsekvenser å felles regler. Eller håpe han blir taua inn av politiet beruset.

Vet om en mor som sjanse med datteren sin, enten oppfører du deg eller får du bo et annet sted. Da sto bilen parkert utenfor barnevernsvakt kontoret. Men kunne gått begge veger, men fikk snudd situasjon i dette tilfellet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 31a5d...003

[Anonym bruker]

Hadde ikke flytta barns inn i det huset .

Men foreldra til denne ungen må nok kjøre hardt på konsekvenser å felles regler. Eller håpe han blir taua inn av politiet beruset.

Vet om en mor som sjanse med datteren sin, enten oppfører du deg eller får du bo et annet sted. Da sto bilen parkert utenfor barnevernsvakt kontoret. Men kunne gått begge veger, men fikk snudd situasjon i dette tilfellet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 31a5d...003

Det skjer jo ingenting om han blir tauet inn av politiet beruset

 

Anonymous poster hash: 76ddc...5b8

[Anonym bruker]

 

 

Hadde ikke flytta barns inn i det huset .

Men foreldra til denne ungen må nok kjøre hardt på konsekvenser å felles regler. Eller håpe han blir taua inn av politiet beruset.

Vet om en mor som sjanse med datteren sin, enten oppfører du deg eller får du bo et annet sted. Da sto bilen parkert utenfor barnevernsvakt kontoret. Men kunne gått begge veger, men fikk snudd situasjon i dette tilfellet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 31a5d...003

Det skjer jo ingenting om han blir tauet inn av politiet beruset

 

Anonymous poster hash: 76ddc...5b8

De færreste liker glattcella og spør man politiet kan det hende de tar en prat med han, ofte er de med på å prøve forebygge problemer. Verdt å prøve om det er en mulighet.

Fleste er tøffe i tryne men litt respekt for politiet har de ofte, selv om de er tøffe med familien.

 

Anonymous poster hash: 31a5d...003

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri!! flyttet ungene inn i en så ustabil hverdag!

Og jeg hadde ventet i tre år før jeg giftet meg med faren hans. For når gutten er 19 år kan man faktisk stille andre krav til ungene enn når de er umyndige. Når han er 19 år er han ferdig med videregående. Da kan dere fint kreve at han finner seg en jobb og flytter ut!!

I mellomtiden må dere søke hjelp fra alle mulige instanser, og det MÅ dere gjøre NUH! Når han er myndig kan han nekte å ta imot hjelpen, men fram til da så MÅ dere få hjelp. Alle sammen må få hjelp! Dere vil ikke klare å snu dette alene. Derfor er det viktig at gutten får hjelp av fagfolk og dere får verktøy som vil hjelpe dere på veien.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5019d...10a

[Gjest Antarctica]

Enig med henne over. Det skader dere ikke å være "særboere" i noen år.

(Selv om jeg ikke kan se for meg at gutten plutselig skal skikke seg på 19-årsdagen, så er det lurere for din egen del å ikke bli medlem av en dysfunksjonell familie.)

[Anonym bruker]

Enig med henne over. Det skader dere ikke å være "særboere" i noen år.

(Selv om jeg ikke kan se for meg at gutten plutselig skal skikke seg på 19-årsdagen, så er det lurere for din egen del å ikke bli medlem av en dysfunksjonell familie.)

Jeg mente ikke at han kommer til å skikke seg når han blir 19 år, men at når han er ferdig på vgs (18-19 års alderen) så kan han skaffe seg en jobb og flytte ut. Da vil han ikke kunne ødelegge for begge familiene på samme måte.

 

Man slutter aldri å være foreldre, men når ungene blir voksne trenger man ikke lenger ha samme ansvar for dem. Var det jeg mente

 

 

Anonymous poster hash: 5019d...10a

[Gjest Antarctica]

 

Enig med henne over. Det skader dere ikke å være "særboere" i noen år.

(Selv om jeg ikke kan se for meg at gutten plutselig skal skikke seg på 19-årsdagen, så er det lurere for din egen del å ikke bli medlem av en dysfunksjonell familie.)

Jeg mente ikke at han kommer til å skikke seg når han blir 19 år, men at når han er ferdig på vgs (18-19 års alderen) så kan han skaffe seg en jobb og flytte ut. Da vil han ikke kunne ødelegge for begge familiene på samme måte.

Man slutter aldri å være foreldre, men når ungene blir voksne trenger man ikke lenger ha samme ansvar for dem. Var det jeg mente Anonymous poster hash: 5019d...10a

Jeg ser den.

Men de som har vært voldelige, uregjerlige og har stjålet ting, sjikanert familie og oppført seg grovt og skremmende mot andre - noen av dem blir jo bare større og sterkere, og fortsetter å stjele, drikke og sjikanere. Hvis mor og far i dette tilfellet ikke klarer å regjere en 16-åring, hvordan skal de styre en 19-åring?

[Anonym bruker]

 

 

Enig med henne over. Det skader dere ikke å være "særboere" i noen år.

(Selv om jeg ikke kan se for meg at gutten plutselig skal skikke seg på 19-årsdagen, så er det lurere for din egen del å ikke bli medlem av en dysfunksjonell familie.)

Jeg mente ikke at han kommer til å skikke seg når han blir 19 år, men at når han er ferdig på vgs (18-19 års alderen) så kan han skaffe seg en jobb og flytte ut. Da vil han ikke kunne ødelegge for begge familiene på samme måte.

Man slutter aldri å være foreldre, men når ungene blir voksne trenger man ikke lenger ha samme ansvar for dem. Var det jeg mente Anonymous poster hash: 5019d...10a

Jeg ser den.

Men de som har vært voldelige, uregjerlige og har stjålet ting, sjikanert familie og oppført seg grovt og skremmende mot andre - noen av dem blir jo bare større og sterkere, og fortsetter å stjele, drikke og sjikanere. Hvis mor og far i dette tilfellet ikke klarer å regjere en 16-åring, hvordan skal de styre en 19-åring?

Regjere? Det er ikke en hund det snakkes om her

 

 

 

Anonymous poster hash: d0804...57f

[Anonym bruker]

 

 

 

Enig med henne over. Det skader dere ikke å være "særboere" i noen år.

(Selv om jeg ikke kan se for meg at gutten plutselig skal skikke seg på 19-årsdagen, så er det lurere for din egen del å ikke bli medlem av en dysfunksjonell familie.)

Jeg mente ikke at han kommer til å skikke seg når han blir 19 år, men at når han er ferdig på vgs (18-19 års alderen) så kan han skaffe seg en jobb og flytte ut. Da vil han ikke kunne ødelegge for begge familiene på samme måte.

Man slutter aldri å være foreldre, men når ungene blir voksne trenger man ikke lenger ha samme ansvar for dem. Var det jeg mente Anonymous poster hash: 5019d...10a

Jeg ser den.

Men de som har vært voldelige, uregjerlige og har stjålet ting, sjikanert familie og oppført seg grovt og skremmende mot andre - noen av dem blir jo bare større og sterkere, og fortsetter å stjele, drikke og sjikanere. Hvis mor og far i dette tilfellet ikke klarer å regjere en 16-åring, hvordan skal de styre en 19-åring?

Regjere? Det er ikke en hund det snakkes om her

 

 

 

Anonymous poster hash: d0804...57f

"Uregjerlig" er et helt vanlig ord å bruke om mennesker.

 

 

Anonymous poster hash: 93aa9...7f1

[Iiiiik]

Jeg ville ikke flyttet sammen med faren til en sånn tenåring. Dels fordi jeg ikke ville ønsket at mine barn skulle vokse opp med en sånn stebror, dels fordi jeg ville vært skeptisk til kjærestens evne til å håndtere utfordrende hendelser. Det er bare uaktuelt å ha boende et stort barn som utfordrer grensene på trass. Å rape ved bordet, forsyne seg med hendene, strø brukte kondomer rundt osv er åpne utfordringer "Stopp meg hvis du kan". Nå vet jeg ikke hva faren (og moren) aktivt foretar seg, men det fungerer tydeligvis ikke. De bør skaffe hjelp før det forverres ytterligere. Det kan vel ikke være særlig tvil om at denne gutten står i fare for å falle enda mer utenfor det akseptable. Følger han opp skole? Ruser han seg? Hva bruker han penger på når han stjeler fra deg?

 

Så altså - oppfordre faren til å samkjøre seg med moren og be dem om å oppsøke hjelp. Barneverntjenesten er et  greit sted å begynne, høres for meg ut som om de kan ha nytte av MST.

 

Og så ville jeg ventet med å flytte sammen med faren. Som sagt ville jeg nok vurdert hele forholdet, for dette høres strevsomt ut. Både fordi gutten har såpass store vansker, men også fordi jeg høres ut som om faren har litt dårlige problemløsningsevner.

[Anonym bruker]

Ja, oppfølgingen er ikke helt slik jeg ville gjort det. Faren mener han "bare er tenåring" og at "gan har sagt ifra hundre ganger, men det hjelper ikke". Jeg tror grunnen til at konsekvenser sjelden gjennomføres, er at faren har så dårlig samvittighet.

Hos moren er det full grig, kasting av ting og brøling og skriking. -men her er både mor og sønn like ille!

Du spurte hva han bruker penger på når han stjeler? Snus, øl, og RedBull.. Men når han tar fra meg er det ikke alltid penger, det er oftest ting jeg har i undertøyskuffen inne på rommet..!

Har prøvd å nevne for faren at de kanskje burde ta seg en prat med familiekontoret, men blir som oftest svart med " jada, gni det inn, jeg har en grusom tjuvradd av en sønn"..

Takk for svar! Godt å høre at det ikke bare er meg som irriterer meg for mye eller lignende 😊

 

Anonymous poster hash: b76bb...033

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde valgt bort både far og sønn jeg.

Kjærlighet holdes ikke så sterk lenge om du ikke kan ta opp sønnens oppførsel uten at han går i forsvar.

Og sønnen kommer til å slite deg ut, og være en veldig negativ energi i dine barns liv.

 

Det er tøft å gå fra kjærligheten men antageligvis vil du havne på dette før eller siden allikevel og i mellomtiden går det utover barna dine.

Selv som sær boere ville du hatt noe å gjøre med gutten i perioder og dermed vil han også være i dine barns liv, i tillegg vil de ha en voksenperson som er i livet en lengre periode for å bli borte. Hvor mindre den perioden da er jo bedre.

 

Anonymous poster hash: abd19...a65

[Anonym bruker]

Gutten sliter. Spørsmålene er hvorfor og hva dere kan gjøre for å hjelpe ham.

 

Har han vært slik bestandig eller har han endret seg nylig? Har det skjedd noe spessielt? Hva sier han selv om situasjonen? Må han flytte mye?

 

I første omgang kan det være lurt å ta en prat med familievernkontore. Er dere heldige kan de hjelpe dere slik at gutten får en bedre hverdag og det kan gi dere også bedre dager.

Anonymous poster hash: e0d27...b44

[oslofrk]

Stebarn er tøft!

Jeg tror det er viktig å gi seg selv aksept på at stebarn er tøft uavhengig av at det kan være fint og hyggelig også. Dette høres jo spesielt tøft ut. Du har tydeligvis prøvd å snakke med far. En ny innfallsvinkel kan kanskje være "- jeg ønsker å få dette til. Hvordan kan vi få det til sammen?"

 

Hva med å ta en prat med sønnen selv? Det bør forberedes godt og et tips er å snakke i jeg form. Vær for all del ærlig, men bruk det positive du kan! Feks"Jeg bryr meg om deg, men nå har det skjedd ting jeg ikke kan akseptere. Hvordan vil du at vi skal ha det sammen? "

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Enig med henne over. Det skader dere ikke å være "særboere" i noen år.

(Selv om jeg ikke kan se for meg at gutten plutselig skal skikke seg på 19-årsdagen, så er det lurere for din egen del å ikke bli medlem av en dysfunksjonell familie.)

Jeg mente ikke at han kommer til å skikke seg når han blir 19 år, men at når han er ferdig på vgs (18-19 års alderen) så kan han skaffe seg en jobb og flytte ut. Da vil han ikke kunne ødelegge for begge familiene på samme måte.

Man slutter aldri å være foreldre, men når ungene blir voksne trenger man ikke lenger ha samme ansvar for dem. Var det jeg mente Anonymous poster hash: 5019d...10a

Jeg ser den.

Men de som har vært voldelige, uregjerlige og har stjålet ting, sjikanert familie og oppført seg grovt og skremmende mot andre - noen av dem blir jo bare større og sterkere, og fortsetter å stjele, drikke og sjikanere. Hvis mor og far i dette tilfellet ikke klarer å regjere en 16-åring, hvordan skal de styre en 19-åring?

Regjere? Det er ikke en hund det snakkes om herAnonymous poster hash: d0804...57f

"Uregjerlig" er et helt vanlig ord å bruke om mennesker.Anonymous poster hash: 93aa9...7f1

 

 

 

Enig med henne over. Det skader dere ikke å være "særboere" i noen år.

(Selv om jeg ikke kan se for meg at gutten plutselig skal skikke seg på 19-årsdagen, så er det lurere for din egen del å ikke bli medlem av en dysfunksjonell familie.)

Jeg mente ikke at han kommer til å skikke seg når han blir 19 år, men at når han er ferdig på vgs (18-19 års alderen) så kan han skaffe seg en jobb og flytte ut. Da vil han ikke kunne ødelegge for begge familiene på samme måte.

Man slutter aldri å være foreldre, men når ungene blir voksne trenger man ikke lenger ha samme ansvar for dem. Var det jeg mente Anonymous poster hash: 5019d...10a

Jeg ser den.

Men de som har vært voldelige, uregjerlige og har stjålet ting, sjikanert familie og oppført seg grovt og skremmende mot andre - noen av dem blir jo bare større og sterkere, og fortsetter å stjele, drikke og sjikanere. Hvis mor og far i dette tilfellet ikke klarer å regjere en 16-åring, hvordan skal de styre en 19-åring?

Regjere? Det er ikke en hund det snakkes om herAnonymous poster hash: d0804...57f

Når en 16-åring stjeler, drikker, skremmer små barn, eter med hendene og kaller mor si ei fittekjerring, har han i alle fall bruk for et strengere regime. I og med at han feiler så totalt i å styre seg selv. Far bør ta på seg diktatorhatten og klemme til.

[Todii]

Så med andre ord kommer det bare til å fortsette som før? Du lar ungene dine bo i dette miljøet? Ut i fra svarer ditt ser det ikke ut som om du kommer til å gjøre noen ting med situasjonen. Gutten er over 15 år, neste gang han stjeler så politianmelder du han, med eller uten farens samtykke.

[Anonym bruker]

Oi! Hadde ikke flyttet sammen med denne mannen nei. Er må det tydeligvis harde grep til. Sett krav. Politi anmeld han om han stjeler. Ikke finn deg/dere i ufin oppførsel...

Hadde ikke orket å satse på en mann med et slikt barn. Her har tydeligvis foreldrene latt det skli ut og ikke vært konsekvente. Latskap.

Anonymous poster hash: f57b0...3b1

[Anonym bruker]

Stebarn er tøft!

Jeg tror det er viktig å gi seg selv aksept på at stebarn er tøft uavhengig av at det kan være fint og hyggelig også. Dette høres jo spesielt tøft ut. Du har tydeligvis prøvd å snakke med far. En ny innfallsvinkel kan kanskje være "- jeg ønsker å få dette til. Hvordan kan vi få det til sammen?"

 

Hva med å ta en prat med sønnen selv? Det bør forberedes godt og et tips er å snakke i jeg form. Vær for all del ærlig, men bruk det positive du kan! Feks"Jeg bryr meg om deg, men nå har det skjedd ting jeg ikke kan akseptere. Hvordan vil du at vi skal ha det sammen? "

Veldig lurt, dette skal jeg prøve:)

Jeg syntes ikke det er så enkelt som å bare gå fra dem eller anmelde gutten, for jeg føler at det ville være å sende han et signal om at vi har gitt opp. Jeg ønsker jo å formidle til gutten at vi vil kjempe for at han skal ha det bra!

Mor nekter å ha samtale hos fvk, utelukkende fordi det var min idé, så det blir nok ikke så lett.. Men far er villig til å dra bare han og sønn. -Så håper på at det blir gjennomført og ikke bare snakket om!

La meg også trekke frem at han er utrolig snill med min jente på 2. Han legger seg alltid ned på gulvet og leker med henne og løper rundt og underholder (så lenge han tror ingen ser på)

 

Anonymous poster hash: b76bb...033

[Anonym bruker]

Du kan ikke leve med dette annenhver uke, og hvertfall ikke barna dine.

 

Jeg jobber i barnevernet på institusjon for ungdom som har og kan utagere, og det kan gå voldsomt for seg.

 

Foreldrene må ta grep her, enten en alvorsprat hvor konsekvenser blir fremlagt for gutten. Hjelper ikke det så be barnevernet om hjelp, du skriver at lillebroren er nervøs, så han har tatt skade allerede.

 

Anonymous poster hash: b8a0f...b2c