Gråter og gråter...

[Anonym bruker]

Noen jeg kjenner har mistet barnet sitt. 2 år gammel. Jeg er så forferdelig lei meg på deres vegne. Har helt vondt i hele kroppen og tårene slutter ikke og renne. Stakkars stakkars mennesker. Vet det skjer, og har skjedd før. Men er som er slag i trynet når det er så nært. Hvordan kommer man seg igjennom noe sånt da? Tenker ikke på meg altså, men de. Klarer ikke forestille meg hvor vondt det må være, men har en viss anelse.

 

Noen her som har mistet, som vil snakke om det?

 

Anonymous poster hash: 072e4...e07

[Anonym bruker]

Jeg har mistet barnet mitt, og jeg vet...

Orker desverre ikke å skrive om det nå, for tøft.

 

 

Mitt råd er å ikke unngå dem. Lag mat og lever på døra, ikke gi blomster!

 

Vi orket ikke tanken på å lage mat, så å levere ferdig middagsmat er supert.

 

F.eks ei lasagneform eller lignende!

 

Vær en venn!

 

Anonymous poster hash: 6ca44...a61

[Anonym bruker]

Huff så fælt... Enig med hun over her.. Hva har skjedd?

 

Anonymous poster hash: 61c88...995

[Anonym bruker]

Klem til deg. 💗

Men jeg har ikke vært mye sammen med dem egentlig. Vi prater litt sammen når vi møtes tilfeldig, men ikke noe særlig mer. Føler ikke at jeg kan dukke opp på døra med mat. Selv om jeg gladelig hadde gjort det, om jeg visste at de ville jeg skulle.

 

Skulle ønske jeg kunne gjøre noe. Men er redd for og trenge meg på. Iom at jeg ikke kjenner dem såå godt.

 

Anonymous poster hash: 072e4...e07

[Anonym bruker]

Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde. Hørte det kunne ha vært krybbedød. Men jeg vet jo ikke.

 

Anonymous poster hash: 072e4...e07

[Anonym bruker]

Klem til deg.

Men jeg har ikke vært mye sammen med dem egentlig. Vi prater litt sammen når vi møtes tilfeldig, men ikke noe særlig mer. Føler ikke at jeg kan dukke opp på døra med mat. Selv om jeg gladelig hadde gjort det, om jeg visste at de ville jeg skulle.

 

Skulle ønske jeg kunne gjøre noe. Men er redd for og trenge meg på. Iom at jeg ikke kjenner dem såå godt.

 

Anonymous poster hash: 072e4...e07

Selvfølgelig kan du det!

Jeg har ikke mistet selv, men ei veldig nær venninne mistet barnet sitt mens jeg var gravid. Det var utrolig vanskelig å takle, og jeg vekslet mellom å være utrolig takknemlig for at mitt barn i magen levde, og å kjenne på den forferdelige redselen over at slike ting faktisk skjer!

Jeg valgte å være nær og har ikke angret på det! Meldte og ringte ofte - vi bor et stykke fra hverandre - men sa tydelig fra at hun ikke måtte føle at hun måtte svare eller noe om hun ikke orket. Noen ganger gjorde hun det, andre ganger ikke. Reiste på besøk og vi gikk tur, snakket om barnet eller om helt andre ting alt ettersom. Hun har i ettertid takket meg for at jeg ikke ble "stille" som

hun sa... Svært mange av vennene hennes og deres trakk seg unna etter begravelsen siden de ikke visste hva de skulle si...

Du kan være utrolig viktig for denne vennen din i en vanskelig tid framover! Kan være du får både tårer og sinne, smil og klemmer. Vanskelig og viktig, og jeg håper noen tør å være nær meg om jeg noensinne havner i en slik situasjon <3

 

Klem til deg.

Men jeg har ikke vært mye sammen med dem egentlig. Vi prater litt sammen når vi møtes tilfeldig, men ikke noe særlig mer. Føler ikke at jeg kan dukke opp på døra med mat. Selv om jeg gladelig hadde gjort det, om jeg visste at de ville jeg skulle.

 

Skulle ønske jeg kunne gjøre noe. Men er redd for og trenge meg på. Iom at jeg ikke kjenner dem såå godt.

 

Anonymous poster hash: 072e4...e07

 

 

Anonymous poster hash: 37b8c...322

[Anonym bruker 1000]

Ja er grusomt og miste 1 barn, kjenner 2 som har gjort det, ene babyen ble bare 2 dager og den andre 3mnd,men  like vondt uansett alder. uff så trist

[Anonym bruker]

Huff

Men krybbedød 2 år ? Går det an -nå ble jeg bekymra

 

Anonymous poster hash: 8ef5c...41c

[Firekids]

Har mistet og det er en traume du aldri kommer over.

Vær der, tilby deg å gjøre praktiske ting, snakk om barnet med navn, kjøp en bok, tenn et lys.

Bare hvis at du bryr deg.

 

Dagen etter begravelsen våknet vi opp til at naboene hadde tent lys og fakler rundt hele huset vårt.

Det er det vakreste noen noensinne har gjort for meg.

[valnøtta]

Har mistet og det er en traume du aldri kommer over.

Vær der, tilby deg å gjøre praktiske ting, snakk om barnet med navn, kjøp en bok, tenn et lys.

Bare hvis at du bryr deg.

 

Dagen etter begravelsen våknet vi opp til at naboene hadde tent lys og fakler rundt hele huset vårt.

Det er det vakreste noen noensinne har gjort for meg.

Oi, nå fikk jeg klump i halsen her. For en utrolig fin ting å gjøre.

Stor klem til deg Firekids

[Anonym bruker]

Huff

Men krybbedød 2 år ? Går det an -nå ble jeg bekymra

 

Anonymous poster hash: 8ef5c...41c

Har hørt om ei på 18 år som har dødd i krybbedød.... De fant ikke noen annen årsak på obduksjonen enn å konkludere med krybbedød.

 

 

 

Anonymous poster hash: a0b25...189

[Anonym bruker]

 

Huff

Men krybbedød 2 år ? Går det an -nå ble jeg bekymra

 

Anonymous poster hash: 8ef5c...41c

Har hørt om ei på 18 år som har dødd i krybbedød.... De fant ikke noen annen årsak på obduksjonen enn å konkludere med krybbedød.

 

 

 

Anonymous poster hash: a0b25...189

😳😳😢

 

Anonymous poster hash: 8ef5c...41c

[Anonym bruker]

 

Huff

Men krybbedød 2 år ? Går det an -nå ble jeg bekymra Anonymous poster hash: 8ef5c...41c

Har hørt om ei på 18 år som har dødd i krybbedød.... De fant ikke noen annen årsak på obduksjonen enn å konkludere med krybbedød.Anonymous poster hash: a0b25...189

Ei venninne av meg døde sovende og de fant ingen grunn, da kalte de det for krybbedød. Hun var 29 år.

 

Men ja det er egentlig en øvre grense for krybbedødd, husker ikke hvor gammel men kanskje 4 år. Men etter barnet har fylt 1 år så er det sjeldent.

 

 

Stor klem til HI og alle som har mistet selv et barn

 

 

Anonymous poster hash: 5b4e6...ad6

[Anonym bruker]

Dra på nytte-besøk. Altså ikke sitt og prøve å dra snakken og sorgen ut av de. Ta oppvask, støvsug, tørk litt støv, måk snø, kost bilen.

 

Leste det i ett gammelt Hjemmet, og det skal jeg huske en dag jeg trenger det

 

Anonymous poster hash: b2449...051

[Anonym bruker]

Kjære deg, har du snakket med dem?

 

Anonymous poster hash: 9c967...685

[Anonym bruker]

Hvis dere har felkes kjente og noen som kjenner de bedre enn deg så ville jeg samkjørt litt med dem og feks lage en middagsrett som kan fryses ned hver, og et fint kort, og den som kjenner dem best kan jo ta turen bort å besøke dem og ta det med?

 

Anonymous poster hash: 42d3e...daa