redd for å dø, pga udugelig mann!!!

[Anonym bruker]

Jeg er som mange redd for å dø. Har aldri vært der, men etter vi fikk barn er jeg livredd.

 

Hvorfor? Pga mannen... Før pusset han ikke tennene på barna. Dette har jeg fått ordna opp i. Han gir ikke medisin. Ene har astma, og går på medisin daglig. Går de på antibiotika glemmer han å gi de dette. Han legger Misten i skitten body i stedet for å kle på ren pysj.

 

Håper jeg aldri dør fra mine små, de ville aldri fått det bra.

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

[Gjest Antarctica]

Hva med å skifte mann ... ?

[Anonym bruker]

Sånne ting pleier å endre seg hvis de blir sittende med hele ansvaret.

 

Anonymous poster hash: 31115...9ce

[PRobert]

Hva er unnskyldningen hans for å være så sløv?

[Anonym bruker]

Hva med å skifte mann ... ?

Kvitte meg med han,ok. Få ny mann? Aldri !

 

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

[Anonym bruker]

Hva er unnskyldningen hans for å være så sløv?

 

Vet ikke. Han snakker ikke om det. Han blir sur og innesluttet hver gang jeg tar det opp.

 

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

[Gjest Antarctica]

 

Hva er unnskyldningen hans for å være så sløv?

Vet ikke. Han snakker ikke om det. Han blir sur og innesluttet hver gang jeg tar det opp.

 

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

Kanskje dere skal snakke om dette i et annet forum, f eks et foreldrekurs.

[Anonym bruker]

Si til han at om han ikke skjerper seg drar di fra han med barna. Han hadde jo aldri fått noe særlig samvær med den holdningen hans. Det kam jo skremme han litt? Han må se alvoret.... Tar du for mye kontroll? Slipper du han til? (ingen unskyldning for de tingene han gjør uasnett). Han må kunne ta voksne gode avgjørelser for barna sine ellers kan han ikke være alene med dem.

 

Anonymous poster hash: 3fee3...6b5

[Anonym bruker]

 

 

Hva er unnskyldningen hans for å være så sløv?

Vet ikke. Han snakker ikke om det. Han blir sur og innesluttet hver gang jeg tar det opp.

 

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

Kanskje dere skal snakke om dette i et annet forum, f eks et foreldrekurs.

Kanskje. Har nesten fått han med på fvk, men ble ikke noe av likevel. Han mener det ikke er behov.

 

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

[Anonym bruker]

Herregud.. Han må jo være tilbakestående. Hvorfor i helvette klarer han ikke å skifte klær, pusse tenner og gi medisin?! Enhver idiot klarer jo det! 

 

Jeg blir helt matt av alle UDUGELIGE mannfolk (og kvinnfolk!) som finnes..... Ta å spark drittungen i ræva og rist han i nakken, han er pappa - da tar man ansvar. 

Anonymous poster hash: 65d38...e2f

[Anonym bruker]

Si til han at om han ikke skjerper seg drar di fra han med barna. Han hadde jo aldri fått noe særlig samvær med den holdningen hans. Det kam jo skremme han litt? Han må se alvoret.... Tar du for mye kontroll? Slipper du han til? (ingen unskyldning for de tingene han gjør uasnett). Han må kunne ta voksne gode avgjørelser for barna sine ellers kan han ikke være alene med dem.

 

Anonymous poster hash: 3fee3...6b5

Han slipper til. Jeg ber han lage middag, vaske huset osv. Jeg er ingen kontrollfreak som må ha det gjort på min måte. Han har laget pølse og pastaskruer med ketchup en gang, jeg spiste og så takk for maten og lot han høre hvor deilig det var med middag.så ingen ting om min mening om "middagen".

 

Har truet med å dra en gang. Ble bedring i 3 uker. Han ble livredd, men det var like fort glemt.

 

Han får sikkert barna 50% siden jeg ikke har bevis på hans evner som far. Ha er typen som kunne lyve for å få barna for å straffe meg om jeg går. Redd de vil tro han. Det er kun i diskusjon om fordeling av barn han blir sånn.

 

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

[Anonym bruker]

Jeg er også redd for å dø pga mannen. Min klarer disse praktiske tingene, men han har store sinneproblemer. Og jeg er redd for hva som kan skje om jeg ikke er her til å gå imellom når han blir sint på barnet vårt.

 

Hvis jeg dør tidlig så håper jeg han dør samtidig så barnet kan komme til fosterforeldre i stedet.

Anonymous poster hash: 97bd9...88f

[Anonym bruker]

 

Jeg er også redd for å dø pga mannen. Min klarer disse praktiske tingene, men han har store sinneproblemer. Og jeg er redd for hva som kan skje om jeg ikke er her til å gå imellom når han blir sint på barnet vårt.

 

Hvis jeg dør tidlig så håper jeg han dør samtidig så barnet kan komme til fosterforeldre i stedet.

 

Anonymous poster hash: 97bd9...88f

 

 

Det er for øvrig ikke bare å bytte mann. Det er for sent å bytte far til barnet.

 

Anonymous poster hash: 97bd9...88f

[Anonym bruker]

 

Si til han at om han ikke skjerper seg drar di fra han med barna. Han hadde jo aldri fått noe særlig samvær med den holdningen hans. Det kam jo skremme han litt? Han må se alvoret.... Tar du for mye kontroll? Slipper du han til? (ingen unskyldning for de tingene han gjør uasnett). Han må kunne ta voksne gode avgjørelser for barna sine ellers kan han ikke være alene med dem.

 

Anonymous poster hash: 3fee3...6b5

Han slipper til. Jeg ber han lage middag, vaske huset osv. Jeg er ingen kontrollfreak som må ha det gjort på min måte. Han har laget pølse og pastaskruer med ketchup en gang, jeg spiste og så takk for maten og lot han høre hvor deilig det var med middag.så ingen ting om min mening om "middagen".

 

Har truet med å dra en gang. Ble bedring i 3 uker. Han ble livredd, men det var like fort glemt.

 

Han får sikkert barna 50% siden jeg ikke har bevis på hans evner som far. Ha er typen som kunne lyve for å få barna for å straffe meg om jeg går. Redd de vil tro han. Det er kun i diskusjon om fordeling av barn han blir sånn.

 

 

Anonymous poster hash: 53849...94e

Dokumenter tingene. Ta bilder.. Skriv dato... Film om nødvendig. Ha det som back up om han ikke endrer seg... Ett annet tips er å gå alene til fvk nå.. Gi uttrykk for din bekymring.. Si du vil prøve å redde forholdet men vil høre litt om rettighetene dine osv... Da er det i systemet allerede... Og de har taushetsplikt.

 

 

Anonymous poster hash: 3fee3...6b5

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Hva er unnskyldningen hans for å være så sløv?

Vet ikke. Han snakker ikke om det. Han blir sur og innesluttet hver gang jeg tar det opp. Anonymous poster hash: 53849...94e

Kanskje dere skal snakke om dette i et annet forum, f eks et foreldrekurs.

Kanskje. Har nesten fått han med på fvk, men ble ikke noe av likevel. Han mener det ikke er behov. Anonymous poster hash: 53849...94e

Det syns jeg likevel du skal arbeide mer på. Dere må uansett på FVK hvis dere skilles. Selv om han mener det ikke er behov, så får du formidle så tydelig du kan at DINE behov, og UNGENES er i sentrum nå, og at du forlanger at han tar det på alvor.

[Gjest Antarctica]

(Du kan også ta timer alene, for å ha noen å snakke med. De protokollfører at du var der og hva du tok opp. Så hvis det blir noen barnefordelingssak noen gang, vil det komme fram at han ikke ville snakke om det, at han syntes selv det var OK å sluntre unna både medisiner, tannpuss og andre basale ting.)