Mamma er som et stort barn

[Anonym bruker]

Mye forhistorie med seksuelt misbruk og i voksne år misbruk av piller. Synd i henne, ja, men hun manipulerer oss barna med "stakkars meg, ingen har tid til meg osv osv". Jeg er i full turnusjobb, har tre barn der yngste er 18 mnd, og jeg har ikke tid til å ringe henne i hytt og pine. I dag har hun er skikkelig deppedag og klandrer meg fordi jeg aldri tar kontakt.

 

Det er selvsagt mye mer til historien, orker ikke utdype, men vurderer faktisk psykolog for å lære meg å skille mellom hennes følelser og mine...

 

Andre som har trengt hjelp til lignende?

 

Anonymous poster hash: 2f78a...a1b

[Anonym bruker]

Mye forhistorie med seksuelt misbruk og i voksne år misbruk av piller. Synd i henne, ja, men hun manipulerer oss barna med "stakkars meg, ingen har tid til meg osv osv". Jeg er i full turnusjobb, har tre barn der yngste er 18 mnd, og jeg har ikke tid til å ringe henne i hytt og pine. I dag har hun er skikkelig deppedag og klandrer meg fordi jeg aldri tar kontakt.

 

Det er selvsagt mye mer til historien, orker ikke utdype, men vurderer faktisk psykolog for å lære meg å skille mellom hennes følelser og mine...

 

Andre som har trengt hjelp til lignende?

 

Anonymous poster hash: 2f78a...a1b

Hei!

Min stedatter har hatt det sånn. Moren har truet med selvmord siden datteren var 9 år. Da jenta fikk småsøsken hos far ble mor så sjalu og hysterisk at datteren måtte trøste henne. Det har vært en total rolleforvirring i mange år. Jenta fikk spiseforstyrrelse og mye plager. Mor behandlet henne nærmest som en "kjæreste"; feks dekket hun opp til fin middag med levende lys og alle datterens livretter hver gang jenta kom fra far. Hun kunne ikke klemme faren når hun sa adjø, det ble for vanskelig, de måtte si adjø ute i bilen. Mor klarte ikke å akseptere at det fantes en annen familie der ute som jenta var del av.

 

Nå, når hun er voksen, kan mor fortsatt begynne å grine og rope over bagateller, feks da hun så at datteren hadde hengt opp bilde av faren, men ikke av mor. Eller da datteren ville feire jul hos svigerfamilien. Svigermoren var blitt enke tre uker før jul, men moren ble likevel hysterisk og truet med å hoppe i havet.

 

Min stedatter innså etter hvert at dersom hun ikke skulle miste sin samboer måtte hun gå skikkelig til verks og sette grenser for moren. Hun har til og med skiftet navn for å markere avstand. Det har vært en lang og tung prosess. Men hun har brukt terapeuter aktivt for å få en OK prosess og et realistisk (les: tålbart) kontaktnivå med mor.

Råder deg til å søke hjelp.

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: abd3e...f66