Noen her som må sende barn på samvær med

[Anonym bruker]

en pappa dere mener ikke er egnet til å være alene med unger?

For eksempel er aggressiv og roper til ungene over filleting. Som ikke tåler lyd av lek uten å be dem holde munn. Og heller roper og skriker under halve middagen fordi en av ungene ikke vil ha potet enn å la det gå for den ene gangen og ha en trivelig stund sammen.

 

Dersom jeg går fra mannen min kommer dette til å bli virkeligheten. Han kommer for det første til å kreve hovedomsorgen, og iallfall 50/50. Og han tar ingenting av det praktiske med barna i dag. Står aldri opp med dem. Steller dem aldri og legger dem aldri. Tar de aldri med på noe.

 

Men det er jo vanskelig å bevise, når de spør hvem som har hatt hovedansvaret for ungene.

 

Vil bare høre andres erfaringer. Blir ungene 'ødelagte' av slik forskjell i hjemmene?

 

Anonymous poster hash: 19bc6...061

[Anonym bruker]

Noen unger tåler "alt", og kan ha en møkkabarndom uten at de blir veldig påvirket i voksen alder. De fleste derimot vil selvsagt bli påvirket i varierende grad, det er ikke spesielt koselig eller sunt å leve med en person som bare er sur og gretten.

 

Har han noen forklaring på hvorfor han er sånn mot ungene? Hvorfor vil han gå for hovedomsorgen hvis han ikke liker dem?

Anonymous poster hash: 7c17b...bf6

[Anonym bruker]

 

Noen unger tåler "alt", og kan ha en møkkabarndom uten at de blir veldig påvirket i voksen alder. De fleste derimot vil selvsagt bli påvirket i varierende grad, det er ikke spesielt koselig eller sunt å leve med en person som bare er sur og gretten.

 

Har han noen forklaring på hvorfor han er sånn mot ungene? Hvorfor vil han gå for hovedomsorgen hvis han ikke liker dem?

 

Anonymous poster hash: 7c17b...bf6

Det vil han gjøre for å straffe meg.

Han er jo glad i ungene, men han evner ikke å vvære tilstede for dem i mer enn 10 min av gangen. Da må han ha det stille for å se nyheter eller sport eller lese et eller annet på internett.

 

Og er han sur på meg (daglig noe jeg ikke har gjort bra nok) så går det ut over hele familien.

 

Anonymous poster hash: 19bc6...061

[Issues]

Kan du ikke prøve å få han med på fvk bare en gang? Da kan du konfrontere han med oppførselen og få det logget, det vil hjelpe deg i bruddsituasjonen. Du kan også allerede nå prate med HS etc. Jeg tror det er viktig å starte slike brudd lenge før du faktisk sier noe til mannen, da har du på en måte lagt veien først.

[Nyttårs barn]

Tror ikke far får hoveomsorgen her, slik du beskrier det.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

Jeg hadde omtrent samme dilemma som deg, men valgte å dra. Tror ikke det er stort bedre for barna om de lever med denne mannen daglig, selv om du er der også.

Å få barn brakte ut det verste i min eks. Han viste seg å ikke være interessert i det hele tatt, deltok aldri på noe med mindre jeg "tvang" han, og var da sur og tverr. Ville bare gjøre egne ting. Sto heller aldri opp/la barna, stelte dem aldri og minimalt med annen oppfølging fra hans side. Min største tvil siden yngste var ganske liten da jeg dro, var hvor lenge barna kom til å bli alene om morgenen. Han er på aap, og står nemlig aldri opp før tidligst 12.

Allikevel insisterte han på 50/50, og mente det var hans RETT, siden det var like mye hans barn.

På fvk gjennomskuet de han ganske kjapt på samtalene våre, og hadde det vært nødvendig kunne nok både skole, bhg og omgangskrets ellers fortalt både ett og annet.

Kort oppsummert så har jeg daglig omsorg og han har dem fre-søn annenhver helg. Om det ikke kommer noe i veien, da....

En mann som er så lite interessert, kommer garantert ikke til å ønske 50-50 i det virkelige liv! Da må han jo yte mye faktisk!

Jeg hadde stor nytte av å la ting "gå seg til" ved hjelp av fv-kontoret. Nå er både barna, han og jeg fornøyde og livet har gått seg til. Barna har et rolig, harmonisk hjem der mor ikke går på tå, far får gjøre sine ting og føler seg som superpappa de få dagene han har dem. Merker han synes det er deilig å levere dem tilbake, for han kommer ofte tidlig søndagen.... Da har han fått nok av plikter... Det er synd for barna (og han, selv om han ikke ser det), for han har ikke noe nært forhold til barna sine. Men i vår situasjon var dette det beste som kunne skje!

Anonymous poster hash: 9357d...51c

[Anonym bruker]

Tror ikke far får hoveomsorgen her, slik du beskrier det.

Nei, jeg tror jo heller ikke det, men frem dit er det langt og jeg vil ikke få ta ungene med meg om jeg vil reise fra han. Og jeg kan ikke la dem bli igjen alene.

 

Anonymous poster hash: 19bc6...061

[Anonym bruker]

Få ham på fvk, og få DEM til å forklare hva som forventes av en som har 50/50; oppfølging skole, bursdager, fritidsaktiviteter, o.l.

Mannen kommer ikke til å gidde...

 

Anonymous poster hash: da84a...094

[Anonym bruker]

Han burde jo ikke få mer samvær enn normalt. Og hvis barna er så slitsomme for han, kan det hende han begynner å komme med unnskyldninger for samvær etter hvert. Ville fått han med på familievernkontoret.

 

Her har mine barn en stemor som ikke er helt god, og minste barnet er veldig sår og var, og er den som får kjeft for å leke, kan ikke bråke noe. Har heller ikke et rom hos de han kan leke på, så han må leke i stuen, men får ikke lage en lyd. Men her har de ikke vært ofte hos sin far, da stemor ikke vil ha de der. Og nå sender jeg med ipaden hver gang, da kan han sitte stille og spille på den, så får han ikke kjeft. Ikke ideelt, men bedre enn å få kjeft. Største barnet er en god del eldre, og har der et stesøsken på samme alder, så de er sammen hele tiden. Så hun får lite kjeft, og er mye tøffere og. Men nå er hun så stor, så hun starter å se at broren ikke alltid har det helt bra der.

 

Men begge barna er glad i faren sin, og selv om de ikke vil dit ofte, så vil de dit da det er godt en stund.

Anonymous poster hash: 63b36...cb2

[Isola&Lille+julegave]

 

Tror ikke far får hoveomsorgen her, slik du beskrier det.

Nei, jeg tror jo heller ikke det, men frem dit er det langt og jeg vil ikke få ta ungene med meg om jeg vil reise fra han. Og jeg kan ikke la dem bli igjen alene.

 

Anonymous poster hash: 19bc6...061

Du spør selvfølgelig ikke om å ta de. Du drar båt han ikke er der. Du må dra. Jo mindre de er, jo lettere er det. Hvis du ikke går med på 50/50, er det ingen rett som dømmer det før barnet er 7 år. Stå på! Ikke la han vinne. Fvk kommer til å gjennomskue han. Dokumenter alt. Skriv ned alt. Fvk kan også snakke med barna.

[Anonym bruker]

For å si det sånn så er jeg med på alle samvær fordi faren ikke har noe tolmodighet med barnet å kjefter mye.

Faren er akkurat som du beskriver: Han står aldri opp med barnet,leker så å si aldri med barnet,er alltid jeg som må gå ut å lleke med han,far skiftet aldri bleie,å jeg ga småen alle måltider.

Den ene dagen så kjeftet faren sånn på småen fordi han ikke ville spise mat,at småen hikstet! Likevel gjør far ingenting for å trøste barnet.

Da grep jeg selvsagt inn å trøstet barnet.

Faren har også ett temperament som skremmer meg,selv om han enda aldri har gjort oss noe.

I begynnelsen så prøvde jeg å la faren ha småen alene,å når sønnen min kom tilbake så sluttet han å snakke å ser bare tomt ut i luften uten at vi får kontakt.

Han er veldig avvisende mot meg når han kommer tilbake,å biter og slår meg.

Barnehagen mener at han føler seg forlatt av meg å at han "hevner seg" med å være stygg med meg.

Han skriker også mye i søvne etter han kommer fra far,men roer seg så fort han hører stemmen min.

Etter å sett utallig mange situasjoner der barnefaren viser at han ikke er noe god omsorgsperson for barnet,så har jeg bestemt meg for å være med på alle samvær så jeg har kontroll på at småen har det bra.

Til og med barnevernet har sagt at han ikke bør ha sønnen alene etter alt jeg har fortalt om han,så da forholder jeg meg til det.

Anonymous poster hash: 91bf0...645

[Anonym bruker]

Hvis du ikke får ham med på fvk, så gå uansett dit selv. Jeg hadde mange timer der med frustrasjoner omkring min manns sinneproblematikk før han endelig gikk med på a bli med. Det ble protokollført, og da han selv begynte å bli med, presterte han å gå amok og bli rasende der mange ganger. Han spilte virkelig ikke kortene sine godt, og det ble så synlig, noen ganger måtte jeg rømme ut derfra fordi han brukte timen på å rope og skjelle meg ut og slenge dritt.

 

Anonymous poster hash: 6b9b5...727

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?Jeg hadde omtrent samme dilemma som deg, men valgte å dra. Tror ikke det er stort bedre for barna om de lever med denne mannen daglig, selv om du er der også.Å få barn brakte ut det verste i min eks. Han viste seg å ikke være interessert i det hele tatt, deltok aldri på noe med mindre jeg "tvang" han, og var da sur og tverr. Ville bare gjøre egne ting. Sto heller aldri opp/la barna, stelte dem aldri og minimalt med annen oppfølging fra hans side. Min største tvil siden yngste var ganske liten da jeg dro, var hvor lenge barna kom til å bli alene om morgenen. Han er på aap, og står nemlig aldri opp før tidligst 12.Allikevel insisterte han på 50/50, og mente det var hans RETT, siden det var like mye hans barn.På fvk gjennomskuet de han ganske kjapt på samtalene våre, og hadde det vært nødvendig kunne nok både skole, bhg og omgangskrets ellers fortalt både ett og annet.Kort oppsummert så har jeg daglig omsorg og han har dem fre-søn annenhver helg. Om det ikke kommer noe i veien, da....En mann som er så lite interessert, kommer garantert ikke til å ønske 50-50 i det virkelige liv! Da må han jo yte mye faktisk!Jeg hadde stor nytte av å la ting "gå seg til" ved hjelp av fv-kontoret. Nå er både barna, han og jeg fornøyde og livet har gått seg til. Barna har et rolig, harmonisk hjem der mor ikke går på tå, far får gjøre sine ting og føler seg som superpappa de få dagene han har dem. Merker han synes det er deilig å levere dem tilbake, for han kommer ofte tidlig søndagen.... Da har han fått nok av plikter... Det er synd for barna (og han, selv om han ikke ser det), for han har ikke noe nært forhold til barna sine. Men i vår situasjon var dette det beste som kunne skje! Anonymous poster hash: 9357d...51c

Samme situasjon her... Kjenner meg så igjen. Med unntak av at min eks ganske fort ble realitetsorientert omkring hvor ugunstig det villle være med 50/50, og han tok det til seg. Utrolig nok.

 

Anonymous poster hash: 6b9b5...727

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke gå på fvk alene? Forklar situasjonen. Si at du vil prøve å få det til å funke, men trenger tips.... Samt at du vil høre om hvordan ting pleier ende i slike situasjoner og hva som er dine rettigheter. De har taushetsplikt, og du får din bekymring inn i systemet. Om dere da drar sammen dit en gang, vet de hvordan du føler han er fra før....

 

Anonymous poster hash: 40416...1b5