Dere som er litt overvektige...

[Anonym bruker]

Og som ikke slanker dere Trives dere slik? Har dere et avslappet forhold til vekt? 

Jeg har alltid vert slank, men etter mitt 5. barn har det kommet på endel ekstra kilo. Tidligere har jeg kjapt ned i "trivselvekt" etter mine fødsler. Nå sist har jeg liksom ikke brydd meg. 

Trener endel, men det er små spisingen som ødelegger. Har ikke plagd meg heller, inntil jeg ble oppmerksom på magen min for en stund siden. Klærne sitter strammere, og det trives jeg ikke med. 

Tips til å holde på motivasjonen? Skal ikke gå for hardt ut, og skal selvsagt spise sunt og nok mat.

Anonymous poster hash: fe069...7e4

[Anonym bruker]

Nei, hater det, men er alt for glad i sukker. Kan klare å slanke meg i perioder, men er vel fråtsingen som ødelegger. HATER de ekstra kiloene. Men var verre før jeg fikk barn, da hadde jeg nok hylgrini om noen kommenterte vekta mi. Nå er det andre ting som er viktigre, men uansett kjipt at klær ikke sitter så fint. Har en bmi på 27,5 (da mye av det ekstra sitter på magen)

Anonymous poster hash: 83edc...b6f

[Anonym bruker]

Jeg er ikke direkte overvektig, men har gått fra veldig tynn til å ha litt ekstra.

(Fra 48 kg til 65 kg.)

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg trives mye bedre nå 😀

Som mannen sier; bedre med litt for mye enn for lite 😉

 

Anonymous poster hash: 28b7f...e47

[Elsker livet]

Jeg er fornøyd og trives med kroppen min selv om den ikke er noen utstillingsdukke. Jeg spiser sunt (lavkarbo) og er i normal aktivitet. Grunnen til at jeg er overvektig er at jeg er glad i mat og spiser mer enn jeg trenger.

 

Det beste måten å slanke seg på er å ikke tenke slanking, men være fokusert på et sunt kosthold og være fysisk aktiv, så er vektnedgang om man ønsker det en positiv bieffekt.

[Anonym bruker]

Jeg er 167 cm og rundt 70 kg. Før jeg ble gravid veide jeg 55, så jeg er ikke fornøyd. Men det er rart med det. Disse ekstrakiloene etter graviditeten har limt seg til kroppen min, jeg blir altså ikke kvitt de. Irriterende.

 

Anonymous poster hash: efbd3...841

[skjotta]

Jeg har akseptert hva jeg er😀

 

Ja,jeg har noen kilo for mye, jeg har skuldrene og hoftene til en belgisk kjøttokse så tynn kan jeg aldri bli uten å se ut som et sulteoffer så da har jeg heller litt for mye. Jeg er sunn, frisk, sterk og pent innpakket 😉

[Anonym bruker]

Og som ikke slanker dere Trives dere slik? Har dere et avslappet forhold til vekt? Jeg har alltid vert slank, men etter mitt 5. barn har det kommet på endel ekstra kilo. Tidligere har jeg kjapt ned i "trivselvekt" etter mine fødsler. Nå sist har jeg liksom ikke brydd meg. Trener endel, men det er små spisingen som ødelegger. Har ikke plagd meg heller, inntil jeg ble oppmerksom på magen min for en stund siden. Klærne sitter strammere, og det trives jeg ikke med. Tips til å holde på motivasjonen? Skal ikke gå for hardt ut, og skal selvsagt spise sunt og nok mat. Anonymous poster hash: fe069...7e4

Hehe, har det faktisk akkurat som deg, bortsett fra at de ekstra kiloene kom med nr 4 og 5, som er attpåklatter som kom noen år etter de tre første.

Jeg har det også slik at det ikke plager meg, livet er supertravelt og fylt av alt annet enn å tenke på vekt. Heldigvis er mannen fortsatt like glad i meg

Men en ting plager meg, og det er magen - den har blitt kjempestor! Kroppen ellers lever jeg helt fint med, men må innrømme at det plager meg å ha en stor mage. Tror faktisk jeg hadde gått for fettsuging om økonomien hadde rom for det.

 

Anonymous poster hash: 258a2...5de

[Hjertefru]

Nei, har ikke akseptert det. Er 168 cm og 72-73 kg. Livredd for å bli tjukkere, prøver å tenke på hva jeg putter i munnen. Er veldig glad i søte ting, pluss at jeg liker rolige aktiviteter som håndarbeid og lesing.

Liker også å pynte meg , så det er min motivasjon for endring. Har jukse litt i jula, mye bra i holdinn-undertøy

Godt nyttår til dere alle, uansett fasong og størrelse !

[Anonym bruker]

Har akseptert at vekten min er der den skal være dersom jeg skal klare å ha et aktivt liv samtidig som jeg ikke trenger å passe på hva jeg spiser til enhver tid. Er meget glad i mat og vin (vurderte å bli både kokk og vinkelner før jeg tok siv.øk.) og ikke interessert i Fotballfruelivsstilen.

 

Så her har jeg gått ned 10% av vekten min for 4 år siden og nå er jeg fornøyd med at vekten ikke stopper meg fra å gjøre det jeg vil, at er stabil og helsen er god. Jeg spiser sunt, trener og nyter livet.

 

Anonymous poster hash: 5feae...284

[Anonym bruker]

Jeg har vel egentlig ikke for mange kilo, veier 56 kilo og er 159 høy, men magen min er så stygg! Henger og er slaskete. Har veid 108 kilo (ikke gravid) og har to svangerskap bak meg hvor magen var kjempestor!

 

Skal under kniven etterhvert, så nei, jeg er ikke fornøyd, men det plager meg mest pga smertene og plagene med klamhet osv, hold in fikser utseende delen.

 

Da jeg var overvektig var jeg deprimert til enhver tid, hatet meg selv og fant 1000 unnskyldninger. Det som snudde meg var å finne en aktivitet jeg likte, i en idrettsklubb hvor jeg trivdes så godt sosialt at det å dra på trening var noe jeg gledet meg skikkelig til. Og maten ble noe som kom når trening ble en livsstil. Jeg måtte ha riktig drivstoff for å utvikle meg skikkelig.

 

Så mitt råd, finn noe du tiltrekkes av og kos deg med.det, da kommer alt annet rekende på en fjøl

 

Anonymous poster hash: 31201...951

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg er ikke overvektig, men skulle gjerne fått bort litt rompe og lår! Kroppen min er laget sånn at dersom disse skulle blitt tynnere, blir jeg veldig tynn ellers (type ansiktet), og da ser jeg igjen eldre ut. Heldigvis er mannen min veldig fornøyd med timeglassfiguren min, selv etter den er blitt litt mer pære etter å ha ammet fire barn... Prøver å like meg selv som jeg er, men skulle gjerne trent mer og spist mindre sukker!