De høysensetive barna

[Anonym bruker]

Mange har høysensetive barn, for meg er dette noe helt nytt. Jeg har et barn som mulig er høysensetiv.

Hvordan opplever du det høysensetive barnet og hvordan opplever barnehagen det høysensetive barnet?

Anonymous poster hash: d0868...12c

[Anonym bruker]

Jeg er høysensitiv selv, og har et barn som er høysensitiv. For meg er dette et personlighetstrekk på lik linje som at noen er sosiale, noen er sjenerte, noen er utadvende, noen er inadvendte osv osv. Ikke noe rart eller nytt i det hele tatt, man har bare satt navn på et personlighetstrekk som nok alltid har eksistert.

 

Mitt barn er 7 år, og lever helt greit med sin sensitivitet. Hun trenger mer søvn enn jevnaldrede, hun blir nok mer sliten av skole og sfo pga all støyen og alle inntrykkene, hun trenger mer tid alene enn andre barn jeg kjenner, hun misliker sterk og høy lyd, hun hater kjøpesentere og slike ting, men hun er blid og sosial, har mange venner, flink motorisk og i idrett osv. Altså en helt normal jente men med sine personlighetstrekk.

 

Hun er sjelden med noen hjem eller har noen med hjem etter skolen/sfo, hun går rett på rommet sitt og lukker døra når hun kommer hjem for da trenger hun ro og hvile. Hun har prøvd seg på forskjellige idretter, og der det er mye og høy lyd mistrives hun så hun har landet på yoga for barn og turn. Hun blir helt stille, blek og utafor om jeg tar henne med på bråkete og slitsomme steder som et kjøpesenter i desember, men hun tør opp så fort hun kommer ut i frisk luft igjen. Hun legger seg sikkert en time før mange av klassekameratene sine om kvelden, men hun er trøtt og sliten og ber gjerne selv om å få legge seg. Til gjengjeld våkner hun jo alltid blid og uthvilt om morgenen da.

 

På skolen og tidligere i barnehagen har vi aldri fått noen spesielle tilbakemeldinger på hennes sensitivitet annet enn at de også har lagt merke til at hun trekker seg unna når det blir for mye bråk, holder seg for ørene om musikken blir for høy osv.

Anonymous poster hash: e110c...929

[Anonym bruker]

Takk for et godt svar!  

Her opplever vi han forskjellig fra hjemme og barnehagen, vi kjenner ped.lederen privat så ho ser hvordan han er på fritiden og hvordan han er i bhg. Tar til seg altfor mye inntrykk så han er sliten gjerne før lunsj! 

Han trenger mye søvn å blir fort overtrøtt om han blir holdt våken forlenge da er han vanskelig å legge å våkner mange ganger om natten. 

Hjemme tar han seg pauser frivillig å setter seg da enten på rommet eller i sofaen å ser i bok, ipad/tv eller bare sløver, det er noe han ikke gjør i bhg der blir han bare sliten og følsom utover dagen. 

 

Anonymous poster hash: d0868...12c

[Anonym bruker]

Jeg tror at du gjør barnet bjørnetjeneste ved å pakke barnet i bobleplast og ta hensyn til barnet på alle områder. Høysensitivitet er ingen diagnose, men poppisord for et personlighetstrekk, på lik linje med barn som er sjenerte, impulsive osv. Du bør behandle ham på samme måte som alle andre barn.

Anonymous poster hash: 2957a...a7a

[Anonym bruker]

Høysensivitet er noe som må jobbes med på samme måte som andre problematiske egenskaper.

 

Anonymous poster hash: 936b7...07b

[Anonym bruker]

Hvordan kan dere finne ut om noen er høysensitive eller ikke? Sånn helt sikkert?

Jeg har tatt de testene jeg finner på nettet både for barn og voksne, og de stemmer full klaff på både meg og begge barna mine. Selv om de er veldig forskjellige mennesker de to små.

Den ene er rolig og tankefull og trekker seg unna bråk og støy og lager sin egen rolige lille boble når det blir for mye. Den andre går på høygir og blir helt spinnvill og ekstremt krevendes i alle situasjoner hvor det blir mye inntrykk, altså overalt hvor det er mer mennesker enn utenfor husets fire vegger. Slik har de begge to vert siden de var nyfødte.

Jeg selv blir veldig sliten visst det blir for mye, jeg er ekstremt god på å fange opp alle slags mulige detaljer overalt, slik har jeg vært siden jeg var liten, merker at jeg innimellom må ha meg selv en total timeout for å nullstille hodet. Og jeg har i all min tid trengt myyye mer søvn enn normalen siden hodet og kroppen går på høygir når den er våken.

Men vet jo ikke om vi er høysensitive bare sånn sett ut ifra de testene selv om de stemmer.

Lurer bare på om det er noen steder man kan kontakte folk som har mer peiling på det enn jeg har?

 

Anonymous poster hash: cc14e...e4f

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at jeg/vi pakker han inn i bobleplast?!  Vi behandler han som alle andre barn!  

 

Anonymous poster hash: d0868...12c

[Anonym bruker]

 

Jeg tror at du gjør barnet bjørnetjeneste ved å pakke barnet i bobleplast og ta hensyn til barnet på alle områder. Høysensitivitet er ingen diagnose, men poppisord for et personlighetstrekk, på lik linje med barn som er sjenerte, impulsive osv. Du bør behandle ham på samme måte som alle andre barn.

 

Anonymous poster hash: 2957a...a7a

Det er faktisk helt feil. Høysensitive reagerer 3-5 ganger sterkere på inntrykk. F.eks så kan min sønn nesten få fysisk vondt hvis noen bruker litt streng stemme. Da kan han gruble på dette i flere dager, sove dårlig og spise lite. Høysensitive barn må tas hensyn til. Dersom de blir det, vil de utvikle seg til å bli en stor ressurs for samfunnet, grunnet deres mange positive egenskaper. Hvis ikke, havner mange i trygdesystemet, dessverre.

 

Anonymous poster hash: aed74...b06

[Anonym bruker]

 

Jeg tror at du gjør barnet bjørnetjeneste ved å pakke barnet i bobleplast og ta hensyn til barnet på alle områder. Høysensitivitet er ingen diagnose, men poppisord for et personlighetstrekk, på lik linje med barn som er sjenerte, impulsive osv. Du bør behandle ham på samme måte som alle andre barn.

 

Anonymous poster hash: 2957a...a7a

 

Et sensitivt menneske skal selvfølgelig tilpasse seg resten av verden, verden skal ikke tilpasse seg disse. 

 

Men samtidig må man ta hensyn til barnas personlighet, et impulsivt barn må lære seg impulskontroll, et sjenert barn må lære å være sammen med andre mennesker, et utagerende barn må lære andre metoder å takle følelser på osv osv. Et sensitivt barn må også læres å takle/håndtere sine utfordringer. En voksen person som er sensitiv kan lett ta egne hensyn, spise lunsj alene på kontoret istedenfor i den bråkete kantina i travle perioder på jobb, avlyse en avtale når de trenger litt ro, gå en tur i skogen istedenfor å ta turen på spinning osv, det er ikke alltid like lett for et barn som hele tiden er prisgitt de voksne rundt seg og hva de bestemmer at skal gjøres.

 

Har man et sensitivt barn må det barnet få rom rundt seg til å hvile, være alene, sove lenger osv, men det skal selvfølgelig ikke særbehandles på en måte som blir usunn. Jeg tror vi foreldre helt automatisk tar hensyn til barnas personlighet, for vi kjenner barna våre og ser deres behov.

 

Anonymous poster hash: e110c...929

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror at du gjør barnet bjørnetjeneste ved å pakke barnet i bobleplast og ta hensyn til barnet på alle områder. Høysensitivitet er ingen diagnose, men poppisord for et personlighetstrekk, på lik linje med barn som er sjenerte, impulsive osv. Du bør behandle ham på samme måte som alle andre barn.

 

Anonymous poster hash: 2957a...a7a

 

Et sensitivt menneske skal selvfølgelig tilpasse seg resten av verden, verden skal ikke tilpasse seg disse. 

 

Men samtidig må man ta hensyn til barnas personlighet, et impulsivt barn må lære seg impulskontroll, et sjenert barn må lære å være sammen med andre mennesker, et utagerende barn må lære andre metoder å takle følelser på osv osv. Et sensitivt barn må også læres å takle/håndtere sine utfordringer. En voksen person som er sensitiv kan lett ta egne hensyn, spise lunsj alene på kontoret istedenfor i den bråkete kantina i travle perioder på jobb, avlyse en avtale når de trenger litt ro, gå en tur i skogen istedenfor å ta turen på spinning osv, det er ikke alltid like lett for et barn som hele tiden er prisgitt de voksne rundt seg og hva de bestemmer at skal gjøres.

 

Har man et sensitivt barn må det barnet få rom rundt seg til å hvile, være alene, sove lenger osv, men det skal selvfølgelig ikke særbehandles på en måte som blir usunn. Jeg tror vi foreldre helt automatisk tar hensyn til barnas personlighet, for vi kjenner barna våre og ser deres behov.

 

Anonymous poster hash: e110c...929

 

 

Veldig bra skrevet, å sånn føler jeg det også! Når barnet mitt ikke fungerer på samme måte som i bhg som hjemme så må de gjør noe! Barnehagen skal ikke vær en plass der han ikke får hjelp til å fungere sikkelig bare for at han ikke har noe diagnose! 

Her er heldigvis barnehagen enige så vi skal ha samtale rett over nyåret sammen med helsesøster. 

 

Anonymous poster hash: d0868...12c

[Anonym bruker]

Har en slik en jeg også. Klarer ikke støy, bråk, mye folk og surr. Sier at det plager han og han vil bort. Reagerer også på lukter, både gode og dårlige. Han blir også på en måte skuffet over seg selv om det er noe han gjør galt eller er umulig/rampete, prøver å straffe seg selv. Jeg ser at dette plager han og han blir tatt hensyn til på skolen med å kunne trekke seg tilbake når det blir for mye.

 

Anonymous poster hash: 423f9...c1e

[Anonym bruker]

Har nok en sånn sønn jeg og. Men er ikke sikker. Han er veldig følsom, klarer overhodet ikke å forstå at noen kan være slemme. Slår noen han, så er det verdens undergang, han forstår virkelig ikke at noen kan gjøre sånt. Og jeg har aldri trengt å kjefte til han. Bare prate rolig til han, kan han faktisk reagere på og begynne å gråte. Takler dårlig å ikke få til ting. Han takler smerte veldig dårlig. Bruker ekstremt lang tid på å bli trygg. Er veldig sår og var. Han liker ikke store mengder. Prøvde fotball, men han nektet plent å spille, for det ble for mange og mye for han. Men å skyte på mål eller spille bare ball til hverandre 2 og 2 gikk fint. Han takler ikke kjeft av voksne, da forsvinner han helt inn i seg selv. Gjør og alt han kan for å unngå og få kjeft, så ekstremt opptatt av å oppføre seg bra. Er ikke alltid like lett da skolekompisene ikke alltid oppfører seg eksemplarisk. Og de er jo bare barn.

 

 

Anonymous poster hash: 3a860...b94

[Anonym bruker]

Har en bror som er sånn og har vært sånn hele livet. Har også en bestevenninne gjennom 25 år+ som er det.

Jeg tror man skal være veldig OBS på dette. Å snakke flåsete om det og si "man kan ikke pakke dem inn i bobleplast, det er de som må tilpasse seg" kan fort bli litt feil. Det blir som å si at de døve må tilpasse seg, de kan ikke vente at alle andre skal stå og fekte med armene! Poenget er jo at den høysensitive ikke kan velge selv, på samme måte som den døve ikke kan "skjerpe seg" eller tilpasse seg det de ikke hører. Da tror jeg det er kunnskapene det skorter på.

 

Selvsagt må den som har tilstanden selv ta konsekvensen av det, og leve et liv som er mulig for en sånn person. Men å late som om det bare er å skaffe seg et lite pusterom her og der, det er misforstått. Mange unge som har lidd av dette har blitt skada av å leve i den krevende verden som vi andre tåler så mye bedre. Googler man hypersensitivity, finner man at mange med denne tilstanden selvmedisinerer med alkohol, piller eller annet dop, mange er mistilpassa, uføre, sykeliggjort, eller får ikke brukt sine krefter og evner fordi det vanlige livet stiller for store krav til dem. Mange utvikler psykiske lidelser som depresjoner, angst, PTSS og annet fordi de opplever vanlige stimuli som et konstant bombardement.

 

Anonymous poster hash: cfd22...39e

[Anonym bruker]

 

Jeg tror at du gjør barnet bjørnetjeneste ved å pakke barnet i bobleplast og ta hensyn til barnet på alle områder. Høysensitivitet er ingen diagnose, men poppisord for et personlighetstrekk, på lik linje med barn som er sjenerte, impulsive osv. Du bør behandle ham på samme måte som alle andre barn.Anonymous poster hash: 2957a...a7a

Det er faktisk helt feil. Høysensitive reagerer 3-5 ganger sterkere på inntrykk. F.eks så kan min sønn nesten få fysisk vondt hvis noen bruker litt streng stemme. Da kan han gruble på dette i flere dager, sove dårlig og spise lite. Høysensitive barn må tas hensyn til. Dersom de blir det, vil de utvikle seg til å bli en stor ressurs for samfunnet, grunnet deres mange positive egenskaper. Hvis ikke, havner mange i trygdesystemet, dessverre. Anonymous poster hash: aed74...b06

Veldig enig!

Det er tilfelle med min bror i alle fall. Dersom de voksne hadde visst det da han var liten, hadde de kunnet hjelpe ham bedre. Men i den tiden skulle man herde ungene og gjøre dem vant til ting.

 

Mamma var oppmerksom nok til å selv se at han trengte hvile, at barnehage var utrolig slitsomt for ham og at han trivdes best hos dagmamma med få andre barn til stede. Vi gikk også på en liten skole med små klasser, det var heldig for ham. Men pappa skjønte seg aldri på sin yngste sønn, og utsatte ham for mange ting som han burde ha fått slippe.

 

Den dag i dag kan broren min gruble på ting fra lang tid tilbake, enkeltepisoder på skolen, en slåsskamp i femte klasse eller en streng lærer i ungdomsskolen, sånne ting har svidd seg inn i ham som om det var en bilulykke eller husbrann. Små episoder er blitt til traumer.

 

Anonymous poster hash: cfd22...39e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror at du gjør barnet bjørnetjeneste ved å pakke barnet i bobleplast og ta hensyn til barnet på alle områder. Høysensitivitet er ingen diagnose, men poppisord for et personlighetstrekk, på lik linje med barn som er sjenerte, impulsive osv. Du bør behandle ham på samme måte som alle andre barn.Anonymous poster hash: 2957a...a7a

Det er faktisk helt feil. Høysensitive reagerer 3-5 ganger sterkere på inntrykk. F.eks så kan min sønn nesten få fysisk vondt hvis noen bruker litt streng stemme. Da kan han gruble på dette i flere dager, sove dårlig og spise lite. Høysensitive barn må tas hensyn til. Dersom de blir det, vil de utvikle seg til å bli en stor ressurs for samfunnet, grunnet deres mange positive egenskaper. Hvis ikke, havner mange i trygdesystemet, dessverre. Anonymous poster hash: aed74...b06

Veldig enig!

Det er tilfelle med min bror i alle fall. Dersom de voksne hadde visst det da han var liten, hadde de kunnet hjelpe ham bedre. Men i den tiden skulle man herde ungene og gjøre dem vant til ting.

 

Mamma var oppmerksom nok til å selv se at han trengte hvile, at barnehage var utrolig slitsomt for ham og at han trivdes best hos dagmamma med få andre barn til stede. Vi gikk også på en liten skole med små klasser, det var heldig for ham. Men pappa skjønte seg aldri på sin yngste sønn, og utsatte ham for mange ting som han burde ha fått slippe.

 

Den dag i dag kan broren min gruble på ting fra lang tid tilbake, enkeltepisoder på skolen, en slåsskamp i femte klasse eller en streng lærer i ungdomsskolen, sånne ting har svidd seg inn i ham som om det var en bilulykke eller husbrann. Små episoder er blitt til traumer.

 

Anonymous poster hash: cfd22...39e

Så trist å høre. Takk for at du er enig med meg. Det er det ikke mange som er. 😊

 

 

 

Anonymous poster hash: aed74...b06

[Anonym bruker]

Jeg synes dette med høysensitive barn burde komme mer fram i dag da man vet litt hva dette innebærer.

Anonymous poster hash: 423f9...c1e

[Anonym bruker]

tenk at jeg har levd i 37 år uten å ha hørt ordet høysensitiv!

 

Anonymous poster hash: 14d7f...b42

[prekæs]

Liker ikke betegnelsen "høysensitiv" og mener sånne "diagnoseord" er med på å sykeliggjøre normale barn. Som forelder bør man vel følge opp et barn utfra personligheten til barnet og vokte seg vel for å begynne å forandre på barnets personlighet utfra hva man selv forventer av ungen. Har man et barn som trives i rolige omgivelser, med en bok og legoen sin, bør dette barnet få lov til det og ikke tvinges ut aktiviteter som det ikke ønsker fordi far har bestemt at han skal like slalom. Det er ikke alle det faller seg naturlig for å stikke seg frem og være tøff, selv om man alltid må lære seg å takle utfordringer i hverdagen. Selv beskytter jeg meg selv ved å la være å studere detaljene i all verdens elendighet. Mulig jeg er såkalt høysensitiv, men føler meg likevel veldig normal. Har opplevd foreldre som gjerne omtaler barna sine ala "han er så følsom", "dette er så slitsomt for ham" osv. og ofte begynner omgivelsene å oppfatte ungen som spesiell og kanskje litt svak, noe de definitivt ikke er.

[Anonym bruker]

Husk også å lese dere opp på introverte barn, dere som har barn som er høysensitive. 70% av de som er høysensitive er også introverte.

 

Anonymous poster hash: 4041b...825

[Anonym bruker]

tenk at jeg har levd i 37 år uten å ha hørt ordet høysensitiv!

 

Anonymous poster hash: 14d7f...b42

Hva med "høysensetiv" da?

 

 

 

Anonymous poster hash: fd282...934

[Anonym bruker]

Lurer på hva som blir poppis diagnosen for det nye året. Høysensitiv blir bare for dumt.

 

Anonymous poster hash: 8c8e3...571

[Anonym bruker]

Lurer på hva som blir poppis diagnosen for det nye året. Høysensitiv blir bare for dumt.

 

Anonymous poster hash: 8c8e3...571

Det er ikke en diagnose, det er et personlighetstrekk Kan være viktig å ta hensyn til. For min egen del førte det til at jeg ikke klarte å fungere i jobben, og fant en annen karriere jeg stortrives i. Glad jeg er oppmerksom på det. Slik kan jeg som voksen trekke meg litt unna uten å tenke at det er noe galt med meg som ikke trives så godt i ståk og støy. To av barna er også høysensitive. De er dyktige både på skole og i idrett, men trenger av og til å være litt alene. Stiller selvfølgelig krav til dem på lik linje som de to andre barna, men lar dem også trekke seg unna når de trenger det.

 

Anonymous poster hash: 1044f...fc7

[Anonym bruker]

Mange menneske kan være sensitive, hvorfor legge til "høy" og gjøre det til noe annet enn det det er? Denne personlighetstypen eller trekkene har alltid eksistert, men hverdagen nå foregår i et annet tempo enn tidligere, så disse barna og voksne får støŕre utfordringer.

 

Jeg har noen av disse trekkene og det har sønnen min også, de kan endres hvis man utfordres.

 

 

Anonymous poster hash: 795c1...c07

[Anonym bruker]

Det er ingen diagnose men personlighetstrekk på lik linje med f eks impulsiv. Både jeg og mitt eldste barn er høysensitive. Hemmer oss ikke men vi lytter til kroppen og hvordan vi selv har det og hvilke aktiviteter vi er med på.

 

Anonymous poster hash: 145a6...a24

[Anonym bruker]

Mange menneske kan være sensitive, hvorfor legge til "høy" og gjøre det til noe annet enn det det er? Denne personlighetstypen eller trekkene har alltid eksistert, men hverdagen nå foregår i et annet tempo enn tidligere, så disse barna og voksne får støŕre utfordringer.

Jeg har noen av disse trekkene og det har sønnen min også, de kan endres hvis man utfordres.Anonymous poster hash: 795c1...c07

Jeg tror det kommmer i stor grad av at samfunnet er blitt så til de grader basert på at alle menneskene oppfører seg likt og trives under like forhold. Helt fra de er små forventer man at barn skal trives i grupper, de skal gå i bhg/skole OG deretter ha vennebesøk, de skal like store barneselskaper, de skal spille fotball (lagsport), osv... Det blir frytkelig lite plass til barn som trives best under andre forhold. Konformitetspresset er helt enormt.

 

Jeg tror den utviklingen gjelder i stor i grad i Norge og sikkert også i USA; andre land virker å ha større takhøyde når det gjelder forskjeller. Vi bor i et annet land i Europa, og der merker vi veldig lite press for at gutten vår skal være som alle andre og derfor har vi en harmonisk gutt i stedet for en gutt som trolig ville blitt fulgt av diverse etater i Norge. At han ikke trives med mye bråk eller i store grupper over tid bare fører til at han får muligheten til å trekke seg unna når han trenger det. Vanskeligere enn det trenger det ikke å være, men allikevel var det noe som var umulig for vår bhg å tilrettelegge for, siden "gutten ikke hadde diagnose"; i stedet ble det til at en gutt som egentlig trivdes i bhg hadde trassanfall hver morgen for å slippe å gå (var mer bråk tidlig pga barna som gråt ved levering og vanlig morgenkaos) og aldri ønsket å ha vennebesøk fordi han var så slite av støy, bråk og andre barn.

 

Anonymous poster hash: 2be05...93e