Anonym bruker Skrevet 29. desember 2014 #1 Skrevet 29. desember 2014 Og uansett hva du sier så klarer den personen og vinkle det over på seg selv og snakke videre om seg selv, i stedet for å lytte litt og gi råd. Blir sprø. Hva gjør dere? Anonymous poster hash: 8b291...f0d
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2014 #2 Skrevet 29. desember 2014 Kutter vedkommende ut av min omgangskrets. Kjenner flere slike, det rare er at de er alle stjernetegnet Fisken :S Anonymous poster hash: 70162...af6
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2014 #3 Skrevet 29. desember 2014 Da kommer ikke kjemien, og jeg gidder ikke ha noe med dem å gjøre. Anonymous poster hash: 5f7c2...eb4
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2014 #4 Skrevet 29. desember 2014 Høres ikke ut som et lurt sted å be om råd uansett................. Anonymous poster hash: c3103...973
moota m storebror&lillebror Skrevet 30. desember 2014 #5 Skrevet 30. desember 2014 Jeg har en slik person i familien og jeg blir lei av å fortelle ting og diskutere ting. Denne personen klarer å ødelegge så masse at jeg kan gråte bare av tanken. Det er ikke så masse å gjøre med det så lenge det er familie. Men jeg er bevisst på det og prøver å ikke ta meg nær av det. Lar også være å gå inn på ting. Da skal det bare toppes av denne personen..
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2014 #6 Skrevet 30. desember 2014 Har en sånn i svigerfamilien. Er tålig lei av å høre sykdomshostorien og alle vinduer og plager sånn ca flere ganger hver eneste gang vi treffes. Hvis jeg f.eks skal fortelle om en enkelt hendelse, bryter hun inn midt i for å fortelle om noe hun har opplevd. Osv osv osv. Finner det ikke interessant å samtale med denne personen en plass altså!! Siden det er familie så blir hun ikke kuttet ut, men unngått så langt det går. Anonymous poster hash: c2706...9fe
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2014 #7 Skrevet 30. desember 2014 vinduer = vondter Anonymous poster hash: c2706...9fe
Gjest Antarctica Skrevet 30. desember 2014 #8 Skrevet 30. desember 2014 Mannen og jeg har en fast joke på det der. Den heter "det minner meg om...!", for den ene som alltid drev på sånn innledet alle setninger med "det minner meg om", før han begynte på sin egen anekdote eller sitt eget tema. Den verste jeg har møtt i så måte er mi egen mormor. Men jeg savner henne likevel - man kunne bare ikke forvente at hun holdt seg til saken. Det hoppet alltid videre til noe hun selv kunne relatere til. Tanta mi er sånn også, har vel lært det av mormor; men jeg vet ikke hvordan man får dem til å slutte med det, HI! Jeg har akseptert at når vi er sammen, bestemmer hun tema. (Hun er "heldigvis" så nysgjerrig at hun stiller masse spørsmål, så hvis jeg er sugen på å snakke om meg selv kan jeg slå til da!)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå