Kreft i famillien.

[Anonym bruker]

Svigerfar har nå kreft for andre gang. Svigermor og datter mener og syns han bare later som/ og  inbiller(?) seg smerter og at han er dårlig.
Altså, de har sagt at han bare later som. De vil ikke innse at det faktisk er alvorlig, og dette går ut på svigerfars helse. Han detter i bakken opptil flere ganger om dagen, enkelte dager. Han får ikke til å spise. Sterke smertestillende ++

Ennå blir han fortalt av de begge at han bare later som. Men hvem er det som later som at man er så syk?

Vi, jeg og samboer (sønn) har flere ganger hvert med på sykehuset når han er på stråling. Mens de andre nekter/ikke er interessert.  Og er heller sure og ikke vil støtte/hjelpe, men heller kjefte og si ting som sårer.

 

Hvordan skal man oppføre seg? Veldig sårt for oss som virkelig ser hvordan det er, og at han ikke blir trodd. Vet at alle reagerer forskjellig, men er så sårt

 

 

Anonymous poster hash: 020ee...b9b

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at svigermor og datter er i delvis benektelsesfase og delvis sinnefase hva sorgarbeid angår. Men at de lar det gå ut over mannen/faren på denne måten er utrolig egoistisk av dem!

 

Jeg ville krevd at de ble med til sykehuset og hadde samtale med psykiatrisk sykepleier der som kan fortelle dem om mannens helsetilstand, hva kreften gjør med ham, hva behandlingen gjør med ham og hva medisinene gjør med ham.

 

Det er tydelig at svigermor og datter trenger hjelp, men jeg synes også at mannen som er syk her bør skånes mot dem. Det er uhørt at de oppfører seg som de gjør!

 

Avtal med sykehuset et møte med psykiatrisk sykepleier som er knyttet mot kreftavdelingen, de er ofte gode i jobben sin.

I tillegg er kanskje en pårørendegruppe noe som også kan gi støtte og informasjon.

 

Jeg hadde vært tilbøyelig å kjefte svigermor og datteren huden full for måten de behandler den stakkars mannen på! Noen trenger å vekke disse to!!! Og når de er vekket og innser situasjonen så trenger de trolig god støtte også.

Men det er først og fremst han som er syk som trenger støtte.

 

Jeg hadde nok spurt rett ut om de ønsket å vite etter han er død at dette var det valgte å la ham oppleve på slutten av livet. Det er noe de aldri kan gjøre om hvis han går bort.

 

Noen i min familie sa noe av det samme da min bestemor var under kreftbehandling. Årsaken til at hun ikke greide å spise var at strålingen hadde skadet spiserøret hennes, noe det tok lang tid før legene innså. I mellomtiden ble min bestemor, som ALDRI klaget eller dro fokus til seg selv, beskyldt av flere av barna sine å være egoistisk og at hun brukte sykdommen sin for å få oppmerksomhet.

 

Du og mannen din kan kontakte sykehuset og avdelingen som behandler din svigerfar og fortelle hvordan det er og be om at dere alle kalles inn til møte med psykiatrisk sykepleier. Uansett hvor forbanna man kan bli på svigermor og datteren så er reaksjonene deres trolig en del av sorgarbeidet deres. Men de har ansvar for å skaffe seg hjelp, og når de ikke gjør det, så synes jeg dere skal kontakte sykehuset og se om dere kan kalles inn til samtale alle sammen. De har ingen rett til å behandle din svigerfar slik de gjør!

 

Håper det går bra med din svigerfar tross alt!

Anonymous poster hash: 5b41a...e75

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, er nok mulig at det hadde vært det beste å kontakte sykehuset og få et møte. Er veldig vanskelig om vi skal si ifra. For de nekter i å ha sagt det, og at han bare finner på ting.

 

Vi lar de aldri få med oss på praten om det. Vi bare "overser" totalt... Men de gir seg ikke...

 

Anonymous poster hash: 020ee...b9b