Økonomiske problemer og samboere

[Anonym bruker]

Jeg og samboern driver et firma sammen, jeg tar meg av alt når han er borte på sin andre jobb og han jobber masse når han er hjemme. Enn så lenge overlever vi pga lønna hans på jobben utenfor firmaet. Firmaet er nystartet og genererer ikke nok inntekt enda, men forventer at det gjør det innen et par år.

Problemet mitt er at jeg ikke har mulighet til å jobbe fult utenom pga firmaet, det ville isåfall gå ut over barna mine så mye at jeg synes ikke det er verdt det. Vi har ikke barn sammen. 

Så jeg jobber bare deltid utenfor og det har gått sånn akkurat opp men nå rett før jule fikk jeg en regning på 10 000 kr i tillegg til mine vanlige utgifter og da sprekker budgettet totalt. Jeg har bare 11 000 pr/mnd som skal dekke forsikring, mat, telefon, barnehage, SFO ++, mens min samboer har 100tusen utbatalt så han betaler lånet på huset og strøm.

Så han betalte regningen min men problemet da igjen er at da står jeg på null, og måtte handle julegaver og mat med kredittkortet. Handlet billige gaver og kjøpte mat for 1200 for 3 personer og kanselerte juleselskapet siden jeg rett og slett ikke har penger til å halndle inn mere enn jeg allerede har gjort.

 

Samboern er borte på jobb i julen, snakker med han på telefonen for noen dager siden og sa da at jeg er på kanten økonomisk, eller litt over.. At jeg ikke kan fortsette sånn som det her og at det sliter veldig på å ha det dårligere økonomisk nå i voksen alder enn det jeg hadde som student. Han lurte på om vi hadde handlet mat og det hadde vi jo, så sa han at da går det jo greit..at man trenger jo ikke noe mer enn mat og varme.

 

Jeg gidder ikke ha det sånn, jeg skulle gjerne jobbet mer men da kan jeg ikke fortsette med firmaet som sikkert vil gi en god inntekt om at par år, men jeg orker ikke 2 år til sånn! Samtidlig kan jo han kjøpe seg det han vil, selv om mye av lønnen hans går til firmaet så må han ikke det hver mnd og kan derfor regulere det om det er noe vi trenger å kjøpe til firmaet eller at han trenger noe nytt.

Tenker på å søke på jobber, da må han isåfall ansette noen til å gjøre min jobb når han er borte.

Noen meninger?

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[Anonym bruker]

Din samboer har 100 000 utbetalt og du har 11 000 utbetalt også gidder han ikke å hjelpe deg økonomisk? Synes han burde begynne å betale deg lønn for arbeidet du gjør i firmaet deres.

 

Anonymous poster hash: 8c8bd...be6

[Anonym bruker]

Er man samboere har man bortimot delt økonomi mener nå jeg :. Den ene skal ikke bruke kredittkort på mat mens den andre kjøper seg nye klær for 30000!!!

Det er helt sinnsykt

11k i mnd er INGENTING men 100k er MYE.. Skal den ene være fattig og den andre rik? Nei dette må du ta opp alvorlig talt

 

Anonymous poster hash: c7bee...7a5

[Anonym bruker]

Dersom han har 100.000 kr i lønn, så kan da vel fir pokker han betale litt mer? Skjønner at d er DINE barn, men dere bor sammen som en familue!

 

Så kan du kjøpe mat. Virker fullstendig rettferdig i mine øyne!

 

Har dere SNAKKET sammen, og vurdert løsninger, eller har du bare klaget deg?? Kommunikasjon er tingen!!

 

Anonymous poster hash: 4fe14...234

[Anonym bruker]

Det er jo helt på jorde at det ikke er felles økonomi inne i bilde her med tanke på at du da jobber i deres firma så er jo det også noe han kommer til å tjene på. Det er jo grusomt å slite økonomisk og spesielt da når du har barn. Mitt forslag er da at du som du sier ansetter en annen til å jobbe i firma slik at du kan få deg en full jobb en annen plass. Det er grusomt å sitte i den situasjonen å dette er noe barna dine også kommer til å huske GODT.

 

Anonymous poster hash: 3f9a7...fd8

[Anonym bruker]

Din samboer har 100 000 utbetalt og du har 11 000 utbetalt også gidder han ikke å hjelpe deg økonomisk? Synes han burde begynne å betale deg lønn for arbeidet du gjør i firmaet deres.

 

Anonymous poster hash: 8c8bd...be6

Han betalte jo den regninga på 10 000 for meg.. Å så betaler han lånet på huset som jeg også eier del av, så på den måten hjelper han jo meg. Nå er det firmaet som betaler deler av huslånet og så ikke bare han alene lengre. Men når det er sagt, så visste han fra starten av at huset vi kjøpte var mer etter hans lønn, og ikke min..

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[Anonym bruker]

Jeg blir like overrasket hver gang jeg hører om samboere som har delt økonomi! Hos oss deler vi alt av inntekt.

Anonymous poster hash: 7c202...9c8

[Anonym bruker]

Dersom han har 100.000 kr i lønn, så kan da vel fir pokker han betale litt mer? Skjønner at d er DINE barn, men dere bor sammen som en familue!

 

Så kan du kjøpe mat. Virker fullstendig rettferdig i mine øyne!

 

Har dere SNAKKET sammen, og vurdert løsninger, eller har du bare klaget deg?? Kommunikasjon er tingen!!

 

Anonymous poster hash: 4fe14...234

Har hatt mange samtaler om dette, han mener han bidrar nok siden han betaler utgiftene til lånet og mye til firmaet. Vi venter på penger som blir utbetalt i mars som kommer inn pga firmaet, så han sa bare at det snart blir bedre økonomisk når de pengene kommer. For de pengene er 1/3 min og resten hans. Så ja, jeg har snakket om det og ikke akkurat klaget, men har sagt at jeg vurdere å slutte i firmaet fordi jeg ikke klarer det økonomisk. At jeg synes det er trist å hele tiden leve på kanten og aldri ha råd til noe utenom faste utgifter. Han skjønner det bare ikke, har man hus, varme og mat så har men det supert! Ferie har vi ikke vært på 3 år, han vil være hjemme siden han er mye borte ellers og jeg har ikke råd til å ta med ungene bort en tur, bortsett fra teltturer og slikt da.

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[Anonym bruker]

 

Jeg blir like overrasket hver gang jeg hører om samboere som har delt økonomi! Hos oss deler vi alt av inntekt.

 

Anonymous poster hash: 7c202...9c8

 

vi har unger på hver vår kant så det er nok litt derfor og..

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[Anonym bruker]

Det er jo helt på jorde at det ikke er felles økonomi inne i bilde her med tanke på at du da jobber i deres firma så er jo det også noe han kommer til å tjene på. Det er jo grusomt å slite økonomisk og spesielt da når du har barn. Mitt forslag er da at du som du sier ansetter en annen til å jobbe i firma slik at du kan få deg en full jobb en annen plass. Det er grusomt å sitte i den situasjonen å dette er noe barna dine også kommer til å huske GODT.

 

Anonymous poster hash: 3f9a7...fd8

Ja, det er ikke noe særlig. Og jeg synes det er trist mtp å ikke lengre skal jobbe i firmaet også. For det var våre tanker og vi som har planlagt dette og det blir mer som en livsstil som jeg har levd i noen år nå. Så det er ikke lett å bare slutte, men føler jeg blir tvunget til det.

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[Elsker livet]

Om man har barn fra før eller ikke, så mener jeg at man som samboere deler på både utgifter og inntekter. Min oppfatning er at de ikke kan være så mye kjærlighet å spore om en i husstanden er fattig og den andre er rik.

[Anonym bruker]

Sånn levde jeg i tre år. Jeg tjente et minimum og han tjente mellom 3-4 mill i året. Jeg måtte kjøpe all mat og slikt og selvfølgelig bhg, fordi han betalte strøm og andre ting med huset(ikke lån da huset var nedbetalt). Noen ganger måtte jeg låne penger av mine foreldre for å få ting til å gå rundt. Jeg husker en gang jeg var helt blakk og jeg skulle få penger av han til å handle, jeg fikk 100 kr..Dette skulle da gi middag, brød,pålegg osv..En annen gang skulle han ta meg med til "syden" og skulle betale reisen min, men så fant han ut at en kompis måtte få være med da han var så mye alene, og da var det ikke rett at jeg skulle få tur, men ikke han, så plutselig skulle han ha 25 000,- av meg. Jeg hadde da 3000,- igjen og de måtte jeg bruke på oss i syden da han ikke ville bruke sitt kort. Han hadde jo så mye på det at det hadde vært kjipt om hans kort ble stjålet, da var det bedre at jeg brukte mitt siden det ikke var noe særlig å ta der..Åhh, jeg kan fortelle masse..

 

Han shoppet det han ville, pusset opp huset kjøpte seg bil nr 3 og jeg slet med å få endene til å møtes. Det var helt forferdelig og jeg fatter ikke at jeg holdt ut i 3 år!

 

Du må sette grenser ellers fortsetter han som han gjør nå. 

Anonymous poster hash: 7f297...944

[♥MammanTilEnPrinsesse♥]

 

Dersom han har 100.000 kr i lønn, så kan da vel fir pokker han betale litt mer? Skjønner at d er DINE barn, men dere bor sammen som en familue!Så kan du kjøpe mat. Virker fullstendig rettferdig i mine øyne!Har dere SNAKKET sammen, og vurdert løsninger, eller har du bare klaget deg?? Kommunikasjon er tingen!!Anonymous poster hash: 4fe14...234

Har hatt mange samtaler om dette, han mener han bidrar nok siden han betaler utgiftene til lånet og mye til firmaet. Vi venter på penger som blir utbetalt i mars som kommer inn pga firmaet, så han sa bare at det snart blir bedre økonomisk når de pengene kommer. For de pengene er 1/3 min og resten hans. Så ja, jeg har snakket om det og ikke akkurat klaget, men har sagt at jeg vurdere å slutte i firmaet fordi jeg ikke klarer det økonomisk. At jeg synes det er trist å hele tiden leve på kanten og aldri ha råd til noe utenom faste utgifter. Han skjønner det bare ikke, har man hus, varme og mat så har men det supert! Ferie har vi ikke vært på 3 år, han vil være hjemme siden han er mye borte ellers og jeg har ikke råd til å ta med ungene bort en tur, bortsett fra teltturer og slikt da. Anonymous poster hash: [acronym=Full hash:

378bb38cf9fe2a053da1bbad4abc21a2] 378bb...1a2 [/acronym]

Her handler det mye om respekt for hverandre, når man er i ett partnerskap så er det ikke lenger mitt og ditt. Finn deg en annen jobb å sørg selv for at du har en god økonomi. Mannen din er jo helt tufs hvis han vil utsette deg og familien for dette.

[Anonym bruker]

Nå har ikke vi mine og dine barn. Men vi har skjevfordeling i inntekt. Jeg har netto ca 18000 inn og han har over det dobbelte. Jeg jobber deltid pga barna og han jobber fullt. Her bidrar vi etter evne. Jeg setter av noen tusen hver måned til meg og mitt, og han gjør det samme. Resten bruker vi til fellesen; regninger, mat, bil, drivstoff osv. Vi har hver våre konti, men deler på kort og overfører til hverandre ved behov. 

 

Noen måneder har han hatt store regninger, og jeg har stått for det meste av mat og husholdning økonomisk, andre måneder har jeg hatt bilen på verksted f.eks og han betaler mat og husholdning. Det er sånn en familie fungerer. Hvis en skal sitte og ruge på pengene sine, og ikke bidra til familiens beste, så kan man like gjerne bo hver for seg. 

 

Ville snakket med han om at hvis han ikke kan dele mer av pengene sine (100 K er jo enormt mye inn på en måned! Hadde han kunne bidra med 20.000 i kontanter til deg så hadde du levd råbra), så ser du deg nødt til å trekke deg ut av firmaet for å jobbe heltid, for sånn som økonomien din er nå så strekker det ikke til. Det er ingen urimelig sak når dere har blitt enige om at du jobber deltid for å kunne jobbe mer med fimaet _deres_, og han fortsatt jobber fullt. Da må den som jobber fullt bidra mer økonomisk i forhold til den som jobber lite. 

At han har egne barn er greit nok, han har fortsatt inntekt nok til å sette av en god skjerv til de i måneden, med mindre han har lagt seg opp i hundretusenklassen når det gjelder utgifter hver måned. 

Anonymous poster hash: e8e88...cc2

[overlord]

Jeg ville ha sluttet i dette firmaet og skaffet meg en jobb som gjorde meg i stand til å forsørge meg selv og barna. Det er ikke så lett å basere seg på felles økonomi når man har barn på hver sin kant. Man kan uansett ikke forvente/kreve å bli forsørget av andre.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha sluttet i dette firmaet og skaffet meg en jobb som gjorde meg i stand til å forsørge meg selv og barna. Det er ikke så lett å basere seg på felles økonomi når man har barn på hver sin kant. Man kan uansett ikke forvente/kreve å bli forsørget av andre.

Å slutte i firmaet er et stort steg å ta men det går vel den veien. Det er like mye min fortjeneste som hans, at dette firmaet eksisterer. Jeg vet vel samtidlig at slutter jeg så er det ikke mer mellom oss heller, dette er et livsstilfirma som er ment å være to for å drive og det ligger hjemme hos oss så å gå rundt å ikke være en del av det lenger vil være vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[Gjest Antarctica]

 

Din samboer har 100 000 utbetalt og du har 11 000 utbetalt også gidder han ikke å hjelpe deg økonomisk? Synes han burde begynne å betale deg lønn for arbeidet du gjør i firmaet deres.Anonymous poster hash: 8c8bd...be6

Han betalte jo den regninga på 10 000 for meg.. Å så betaler han lånet på huset som jeg også eier del av, så på den måten hjelper han jo meg. Nå er det firmaet som betaler deler av huslånet og så ikke bare han alene lengre. Men når det er sagt, så visste han fra starten av at huset vi kjøpte var mer etter hans lønn, og ikke min.. Anonymous poster hash: 378bb...1a2

Livsfarlig.

Den dagen dere eventuelt flytter fra hverandre kan han dokumentere at han har betalt hoveddelen av huslånet. Dermed kjøper han deg ut av huset for kr 0,- eller en symbolsk sum.

 

Hvis han tjener så godt på sin andre jobb kan han finansiere det som skal til for at DU skal ha full jobb der, med håp om at den tiden du investerer i firmaet kommer ham til gode som medeier.

[Anonym bruker]

 

 

Din samboer har 100 000 utbetalt og du har 11 000 utbetalt også gidder han ikke å hjelpe deg økonomisk? Synes han burde begynne å betale deg lønn for arbeidet du gjør i firmaet deres.Anonymous poster hash: 8c8bd...be6

Han betalte jo den regninga på 10 000 for meg.. Å så betaler han lånet på huset som jeg også eier del av, så på den måten hjelper han jo meg. Nå er det firmaet som betaler deler av huslånet og så ikke bare han alene lengre. Men når det er sagt, så visste han fra starten av at huset vi kjøpte var mer etter hans lønn, og ikke min.. Anonymous poster hash: 378bb...1a2

Livsfarlig.

Den dagen dere eventuelt flytter fra hverandre kan han dokumentere at han har betalt hoveddelen av huslånet. Dermed kjøper han deg ut av huset for kr 0,- eller en symbolsk sum.

 

Hvis han tjener så godt på sin andre jobb kan han finansiere det som skal til for at DU skal ha full jobb der, med håp om at den tiden du investerer i firmaet kommer ham til gode som medeier.

 

Men jeg eier jo like fult en del av huset, samme hvem som har betalt ned på lånet??

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[overlord]

 

Jeg ville ha sluttet i dette firmaet og skaffet meg en jobb som gjorde meg i stand til å forsørge meg selv og barna. Det er ikke så lett å basere seg på felles økonomi når man har barn på hver sin kant. Man kan uansett ikke forvente/kreve å bli forsørget av andre.

Å slutte i firmaet er et stort steg å ta men det går vel den veien. Det er like mye min fortjeneste som hans, at dette firmaet eksisterer. Jeg vet vel samtidlig at slutter jeg så er det ikke mer mellom oss heller, dette er et livsstilfirma som er ment å være to for å drive og det ligger hjemme hos oss så å gå rundt å ikke være en del av det lenger vil være vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

 

 

Men hvorfor kan han ha en jobb utenom og ikke du? Da bør jo du få høyere lønn i firmaet. Deres økonomi bør i tilfelle løses slik, og ikke ved at han forsørger deg.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville ha sluttet i dette firmaet og skaffet meg en jobb som gjorde meg i stand til å forsørge meg selv og barna. Det er ikke så lett å basere seg på felles økonomi når man har barn på hver sin kant. Man kan uansett ikke forvente/kreve å bli forsørget av andre.

Å slutte i firmaet er et stort steg å ta men det går vel den veien. Det er like mye min fortjeneste som hans, at dette firmaet eksisterer. Jeg vet vel samtidlig at slutter jeg så er det ikke mer mellom oss heller, dette er et livsstilfirma som er ment å være to for å drive og det ligger hjemme hos oss så å gå rundt å ikke være en del av det lenger vil være vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

 

 

Men hvorfor kan han ha en jobb utenom og ikke du? Da bør jo du få høyere lønn i firmaet. Deres økonomi bør i tilfelle løses slik, og ikke ved at han forsørger deg.

 

Jeg jobber jo litt utenom, det jeg har tid til. Han jobber konsentrert og har friperioder der han jobber i firmaet. Hvis vi snudde på det og han var hjemme og tok seg av alt der mens jeg jobbet fult, hadde vi ikke hatt penger til å holde på siden jeg bare ville havnet på ca 400 000 i året. Og vi kan ikke ta ut lønn fra firmaet enda, det går i underskudd..

 

Anonymous poster hash: 378bb...1a2

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Din samboer har 100 000 utbetalt og du har 11 000 utbetalt også gidder han ikke å hjelpe deg økonomisk? Synes han burde begynne å betale deg lønn for arbeidet du gjør i firmaet deres.Anonymous poster hash: 8c8bd...be6

Han betalte jo den regninga på 10 000 for meg.. Å så betaler han lånet på huset som jeg også eier del av, så på den måten hjelper han jo meg. Nå er det firmaet som betaler deler av huslånet og så ikke bare han alene lengre. Men når det er sagt, så visste han fra starten av at huset vi kjøpte var mer etter hans lønn, og ikke min.. Anonymous poster hash: 378bb...1a2

Livsfarlig.Den dagen dere eventuelt flytter fra hverandre kan han dokumentere at han har betalt hoveddelen av huslånet. Dermed kjøper han deg ut av huset for kr 0,- eller en symbolsk sum.Hvis han tjener så godt på sin andre jobb kan han finansiere det som skal til for at DU skal ha full jobb der, med håp om at den tiden du investerer i firmaet kommer ham til gode som medeier.

Men jeg eier jo like fult en del av huset, samme hvem som har betalt ned på lånet?? Anonymous poster hash: 378bb...1a2

I utgangspunktet er det rett. Men det kan likevel gi skeivdeling ved salg (at han kan ende opp med 80% og du 20% av salgsoverskuddet for eksempel) hvis han argumenterer med at det er han som betjener lånet og har gjort det over tid.

[Anonym bruker]

 

Om man har barn fra før eller ikke, så mener jeg at man som samboere deler på både utgifter og inntekter. Min oppfatning er at de ikke kan være så mye kjærlighet å spore om en i husstanden er fattig og den andre er rik.

Det er for enkelt å si det på den måten. Vi er en liten kjernefamilie, mann, meg og to barn. Vi har jobb begge to, vi har det vi trenger alle mann, men fy søren hvor dyrt det er å leve! Vi lever temmelig nøkternt sammenlignet med mange andre, ikke har vi voldsomt med lån heller.

 

"Alt" vi gjør, gjør vi for våre barn, og for fellesskapet. Våre barn er sentrale i vårt fellesskap. Vi søker å sikre dem både levestandard og livskvalitet både i nuet og i fremtiden. Vi har fullstendig samordnet økonomi, og vi er enige om både store og små utlegg, inntektsendringer, utgiftsendringer etc. Vi samordner også tiden vår, karriere og barn, og vårt voksne samliv.

 

Målet vårt er at vi gjerne på tid kan hjelpe dem med bolig, gjerne kjøpe hybel når de skal studere. Dette er store investeringer som vi er enige om.

 

Om jeg hadde hatt barn og han hadde hatt barn, og gjerne ulik inntekt der jeg tjente mest, tror jeg nok at jeg hadde vært kynisk nok til å ville bruke mitt overskudd på å sikre mine barns fremtid før enn å bruke det på å øke levestandarden til en mann og hans barn. Da hadde jeg jo hatt en erfaring som tilsa at forhold varer ikke evig, slik som kjærligheten og ønske om et godt liv man har til sine barn.

Så lenge denne mannen og barna hans hadde mat og det nødvendige ville jeg nok ikke sett på det som min oppgave å sponse luksus, på belastningen av hva jeg da vil kunne tilby mine egne barn. Det hadde jeg nok sett på som hans og hans barn sin mor sin oppgave.

Jeg ville nok ikke forventet at en mann med ansvar for barn skulle gi luksus til meg og mine barn heller.

Det stiller seg litt annerledes om dn med høy inntekt er barnløs. Da har de ikke den langsiktige økonomiske forpliktelsen. Men så snart den får barn bør hans prioriteringer endre til å ha fokus på ungene. Det betyr ikke at man ikke kan elske noen om man har et pragmatisk syn på det med penger.

 

Når det gjelder HI sitt tilfelle bør hun kompenseres for sin innsats i firmaet. De bør oppsøke en advokat, og gå orden i økonomien.

 

Anonymous poster hash: dde51...e61