Mannen min er flau over meg

[Anonym bruker]

Mannen er en stillferdig type, og jeg er det motsatte. Han mener man bare skal snakke om man har noe fornuftig å komme med, mens jeg tuller en del.

 

Var på vennemiddag i kveld, og så at han krympet seg, vred seg på stolen osv. hver gang jeg sa noe. Andre som har det sånn?

 

Må legge til at min væremåte er som de andre kvinnene i vennegjengen, skravler om alt, men ikke vulgær og brautende.

 

Kjenner at det legger en demper på middagene for min del, og at jeg automatisk blir mer og mer stille utover kvelden. 

 

Kom med råd

Anonymous poster hash: 33037...677

[Anonym bruker]

Finn en mann som elsker deg for den du er!!

Det er ille at du må legge bånd på deg når han er i samme rom!

Hos oss er det motsatt; med venner er jeg den jeg virkelig er: morsom,snill,pratsom, utadvendt osv. For da kan han ikke kritisere meg.

Alene hjemme,bare oss to,sier jeg minst mulig! Fordi han himler med øynene,gjør narr av meg,sukker eller rett og slett ikke hører etter når jeg snakker eller ikke svarer..

Så mitt råd til deg gjelder også for meg.. Jeg tenker på saken..

 

Anonymous poster hash: cb626...586

[Anonym bruker]

Hjemmedelen er identisk med din.

 

HI

Anonymous poster hash: 33037...677

[Anonym bruker]

Eksen min var sånn... Mannen min elsker meg, og har aldri vært flau over meg. Ser av og til han er litt oppgitt over meg når jeg er hyper og veldig engasjert hjemme. Ikke finn dere i å nøye dere med noen som ikke aksepterer dere!

 

Anonymous poster hash: f9988...f4c

[Anonym bruker]

Eksen min var også slik. Lo av alt og pekte på alle feil. Jeg var visst dum, feit og rar. Vel, etter å ha begynt på høyere utdanning på norsk 1 år etter å ha flyttet til Norge i voksen alder, og fullført utdanningen på normert tid med toppkarakterer, mens man også fødte 2 barn kunne jeg velge og vrake i jobber. Til tross for at min eks sa at jeg verken kom til å fullføre utdanningen, få meg jobb eller beholde jobben. Har også tatt tilleggsutdanning med gode resultater, i helt andre fag enn de jeg hadde da jeg tok mastergrad. Når jeg ser på gamle bilder av meg selv så ser jeg at jeg var veldig pen da jeg var sammen med eksen, og overhode ikke tjukk (170 cm og 52 kilo). Nå veier jeg 59 kilo, har mer kjøtt på bein, og min mann synes jeg er deilig og fin, til og med som gravid. Han påpeker aldri mine fysiske skavanker, som ødelagt mage etter snart 4 svangerskap og strekkmerker. Vi har selvfølgelig ikke noe idyllisk forhold, alle har sine dårlige dager, men han fremstiller meg aldri som dum eller stygg og feit. Han kan være uenig med meg og krangle, men da diskuterer vi som to likeverdige parter. Han har mye mindre utdanning enn meg, men er mye flinkere til praktiske ting og mye mer "street smart" og er flinkere på sosiale koder. Alle har sine sterke og svake sider, elsker man hverandre, så forsøker man så godt man kan å fokusere på de sterke sidene.

 

Jeg anbefaler deg å stå opp for deg selv og stille mannen et ultimatum - enten godtar han deg som du er og slutter med hetsingen og latterliggjøringen, ellers får han finne seg ei annen dame han ikke er flau av, slik at du kan finne en mann som elsker deg for den du er. I motsatt fall kan du ende opp som meg på slutten av mitt forhold med eksen - overanalysere alt du gjør og sier, gå på nåler for å ikke gjøre noe feil og hele tiden prøve å tilpasse deg mannen.

Anonymous poster hash: 85118...9a9

[Chl85]

Ha ha ha, det hadde jeg nok brydd meg fint lite om. Her er gubben vært mer av den stille typen, imens jeg kan skravle på inn og utpust (Blitt litt bedre med åra). Han minner meg noen ganger på å puste, he he. 

 

Men flau over meg? Neei... tror ikke det, men bryr meg faktisk ikke da han vet hvem han er sammen med. Dersom det hadde vært et skikkelig issue for han måtte han nok funnet seg en annen. Heldigvis etter 14 år har litt av meg smittet over på han og omvendt.

 

Jeg er flinkere til å puste når jeg snakker og la andre komme til.... Og han sitter ikke stille som en østers i et hjørne He he. Han kan skravle litt han og

 

Ville tatt det opp med han og sagt at du synes det er ubehagelig at han skal sitte der å skjems over deg, når du selv ikke gjør det. Ved mindre du er vulgær, brautende, usympatisk og danser på bordet... Ser jeg ikke noe grunn til at han skal være videre flau Må bare trene han opp, he he

[Anonym bruker]

Kanskje du burde sette deg ned med mannen og snakke sammen om hva man mener er "problemet"?

 

Det å kunne sosiale koder er ganske viktig og det er ofte vanskelig å se se selv og hvordan man selv opptrer i sosiale settinger. Derfor er det viktig med feedback på hvordan man "ter" seg - noe vi nordmenn kanskje ikke er så flinke på.

 

Hvis mannen sin er flau over deg så KAN det jo tenkes det at det er en grunn til det? Jeg ser at du skriver at din være ikke er noe annerledes enn de andre damenes væremåte, men er du helt sikker på det? Jeg sier ikke at det nødvendigvis er sånn at han har rett, men det kan være en ide å reflektere litt over hans input også......

 

Noen skravler uhorvelig mye uten at de selv er klar over det. Noen opptrer brautende uten at de ser det selv. Noen tar mye "plass" i rommet uten at de kanskje mener det osv. Derfor der det alltid greit å reflektere over de signalene man får tilbake fra andre. Og våre nærmeste partnere er kanskje bedre på å komme med tilbakemeldinger enn venner og bekjente som kanskje ville synes det var ukomfortablet å fortelle deg at du var vel snakkesalige og brautende.......

 

Anonymous poster hash: f4f3e...05f

[Anonym bruker]

Det kan jo være at du tror du oppfører deg fint og at du ikke er brautende osv, men at det faktisk er det du er. At du egentlig bør roe deg veldig ned. Prøv å snakke med han

 

Anonymous poster hash: 60e46...681

[Gjest Antarctica]

Oj, dette var ikke bra. Hvis han er skamfull og føler forakt over deg og din væremåte er forholdet under akutt trussel...