Jeg vil også ha et forhold hvor vi har det morsomt sammen!!

[Anonym bruker]

Hører så mange eksempler på par som storkoser seg sammen.

 

Jeg og mannen har vært sammen i ti år og alt er borte. Vi snakker sjelden sammen om annet enn praktiske ting, og sexlivet er nær ikkeeksisterende.

 

Men familien er jo viktigst av alt..

 

Anonymous poster hash: c2fe7...7bc

[Anonym bruker]

Her og! Det er ekstremt stusselig! Tror ikke han liker meg engang..

 

Anonymous poster hash: 32fde...177

[Anonym bruker]

Da må dere snakke om det og jobbe for det.

 

Anonymous poster hash: e63f1...650

[Anonym bruker]

Vi har mye gøy i sammen, selv om vi har vært i sammen i 14 år, gift i 10, og har to barn. Jeg tror at en forutsetning for å ha det gøy i lag, er at vi har har mye felles opplevelser. Vi gjør det meste i lag. I kveld har vi hatt spillekveld med venner. Og da andre par. Det er sjelden vi har guttekvelder og jentekvelder. Gøy en gang innimellom, men vi er nå et par, og vil helst være i lag, og oppleve ting i lag. Jeg har veninner der hun og han har helt seperate venner, og er ute på ting hver for seg. Det høres ikke gøy ut, og det skaper en slags avstand. Også mye mistillit. Jeg kjenner min manns venner veldig godt, de er mine venner også, det er veldig godt. Mine veninner kjenner ikke mannens venner, og er skeptiske når de har gutteturer eller kvelder på byen. Gjør ikke underverker for forholdet altså.

 

Anonymous poster hash: 8f3fa...449

[Anonym bruker]

Her og! Det er ekstremt stusselig! Tror ikke han liker meg engang..

 

Anonymous poster hash: 32fde...177

Jeg har samme følelse. Og vet ikke om jeg liker han heller

 

HI

 

Anonymous poster hash: c2fe7...7bc

[Gjest Antarctica]

 

Her og! Det er ekstremt stusselig! Tror ikke han liker meg engang.. Anonymous poster hash: 32fde...177

Jeg har samme følelse. Og vet ikke om jeg liker han heller

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Og det tror du barna deres ikke merker...?

[Anonym bruker]

Vi har mye gøy i sammen, selv om vi har vært i sammen i 14 år, gift i 10, og har to barn. Jeg tror at en forutsetning for å ha det gøy i lag, er at vi har har mye felles opplevelser. Vi gjør det meste i lag. I kveld har vi hatt spillekveld med venner. Og da andre par. Det er sjelden vi har guttekvelder og jentekvelder. Gøy en gang innimellom, men vi er nå et par, og vil helst være i lag, og oppleve ting i lag. Jeg har veninner der hun og han har helt seperate venner, og er ute på ting hver for seg. Det høres ikke gøy ut, og det skaper en slags avstand. Også mye mistillit. Jeg kjenner min manns venner veldig godt, de er mine venner også, det er veldig godt. Mine veninner kjenner ikke mannens venner, og er skeptiske når de har gutteturer eller kvelder på byen. Gjør ikke underverker for forholdet altså.

 

Anonymous poster hash: 8f3fa...449

Vi har det også morsomt sammen med andre par. Men de andre parene sitter ofte og holder litt på hverandre og sånn. Vi sitter på hver vår kant. Men har god kjemi altså.. og fremstår nok som et par..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: c2fe7...7bc

[Anonym bruker]

 

 

Her og! Det er ekstremt stusselig! Tror ikke han liker meg engang.. Anonymous poster hash: 32fde...177

Jeg har samme følelse. Og vet ikke om jeg liker han heller

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Og det tror du barna deres ikke merker...?

Det vet jeg ikke. Kanskje. Når det kommer til hverdagen med barnet er vi et godt team. Vi har det fint sammen vi tre. Det er likevel ikke så mye felles vi har utover barnet.

 

Tenker du at vi burde gi opp og gi barnet en tilværelse med mine-dine-våre barn og 50/50 deling? Vi har vurdert det duren at vi prøver så godt vi kan så lenge vi kan. Vi har begge vært skilsmissebarn og forsøker å unngå det.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: c2fe7...7bc

[Twintipp og himmelblå]

Tar du initiativ til å ha det gøy da?

Eller bidrar du like mye til den evige tralten?

Gjør du ting som overrasker og lar han bli kjent med nye sider?

Finn frem den barnslige siden i deg.

 

Selv liker jeg å finne på nye ting, ting som vi ikke gjør bare fordi det er rutine og normbasert og forventet.

Du kan kanskje overraske ham?

Hadde fått angina av kjedsomhet om vi ikke hadde hatt det gøy sammen...

 

Jeg har gjort det utroligste for å få oppmerksomhet😂✌️ Funnet frem laken og lekt Kristi brud med slep, uten klær og med inngangsmarsjen på anlegget når mannen måtte sitte med noe kjedelig jobbgreier.. Gikk noen runder rundt og så opp, han kommer diltene opp og jeg bare: Hæ? Brud? - Jeg lå og sov! Mannebeinet skjønte ingenting.. Så lo vi etter jeg nesten hadde fått han til å tro det var sant at jeg bare hadde sovet😂✌️

 

Vi har hoppet ut av sengen og hatt snøballkrig kl 3 på natten, vi leker "gjett hva jeg er nå", overrasker hverandre og er egentlig utrolig barnslige😆

Vi er impulsive og gjør morsomme ting sammen.. Klatrer, trener, pusher hverandre osv.

Plutselig finner ut av vi skal snakke engelsk resten av dagen, har reist alene på spontantur på tivoli i utlandet når vi har hatt barnefri.. Kjørt karuseller til midnatt osv.

 

Slipp deg løs og by på deg selv😂👍

[Anonym bruker]

Tar du initiativ til å ha det gøy da?

Eller bidrar du like mye til den evige tralten?

Gjør du ting som overrasker og lar han bli kjent med nye sider?

Finn frem den barnslige siden i deg.

 

Selv liker jeg å finne på nye ting, ting som vi ikke gjør bare fordi det er rutine og normbasert og forventet.

Du kan kanskje overraske ham?

Hadde fått angina av kjedsomhet om vi ikke hadde hatt det gøy sammen...

 

Jeg har gjort det utroligste for å få oppmerksomhet😂✌️ Funnet frem laken og lekt Kristi brud med slep, uten klær og med inngangsmarsjen på anlegget når mannen måtte sitte med noe kjedelig jobbgreier.. Gikk noen runder rundt og så opp, han kommer diltene opp og jeg bare: Hæ? Brud? - Jeg lå og sov! Mannebeinet skjønte ingenting.. Så lo vi etter jeg nesten hadde fått han til å tro det var sant at jeg bare hadde sovet😂✌️

 

Vi har hoppet ut av sengen og hatt snøballkrig kl 3 på natten, vi leker "gjett hva jeg er nå", overrasker hverandre og er egentlig utrolig barnslige😆

Vi er impulsive og gjør morsomme ting sammen.. Klatrer, trener, pusher hverandre osv.

Plutselig finner ut av vi skal snakke engelsk resten av dagen, har reist alene på spontantur på tivoli i utlandet når vi har hatt barnefri.. Kjørt karuseller til midnatt osv.

 

Slipp deg løs og by på deg selv😂👍

Herregud så gøy 😀😂

 

Jeg er nok stuck i en kjedelig hverdag.

 

*Går og finner lakenet nå* 😂😂😂

 

HI

 

Anonymous poster hash: c2fe7...7bc

[Anonym bruker]

Vi har mye gøy i sammen, selv om vi har vært i sammen i 14 år, gift i 10, og har to barn. Jeg tror at en forutsetning for å ha det gøy i lag, er at vi har har mye felles opplevelser. Vi gjør det meste i lag. I kveld har vi hatt spillekveld med venner. Og da andre par. Det er sjelden vi har guttekvelder og jentekvelder. Gøy en gang innimellom, men vi er nå et par, og vil helst være i lag, og oppleve ting i lag. Jeg har veninner der hun og han har helt seperate venner, og er ute på ting hver for seg. Det høres ikke gøy ut, og det skaper en slags avstand. Også mye mistillit. Jeg kjenner min manns venner veldig godt, de er mine venner også, det er veldig godt. Mine veninner kjenner ikke mannens venner, og er skeptiske når de har gutteturer eller kvelder på byen. Gjør ikke underverker for forholdet altså. Anonymous poster hash: 8f3fa...449

Dettehøres slitsomt ut synes jeg. Vi har en fantastisk forhold på alle måter, men jeg trenger også å ha en del av livet mitt som bare mitt. Vi har mange felles venner som vi er mye sammen med, men vi har også våre egne venner som den andre ikke kjenner så godt. Vi har mye moro sammen, både oss som par alene, oss som par sammen med andre par, jeg sammen med venninnene mine og han sammen med kameratene sine. Hvis man er skeptisk til at mannen går på byn eller reiser på tur med kameratene si e, så er det ikke fordi man ikke kjenner kameratene, men fordi man ikke stoler på mannen si . Det er trist. Man kan ikke skylde på andre. Hvorfor skaper det egentlig mistillit om man har venner som den andre ikke kjenner? Dette høres bare kontrollerende ut.

 

Anonymous poster hash: 478f3...b02

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Her og! Det er ekstremt stusselig! Tror ikke han liker meg engang.. Anonymous poster hash: 32fde...177

Jeg har samme følelse. Og vet ikke om jeg liker han heller

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Og det tror du barna deres ikke merker...?

Det vet jeg ikke. Kanskje. Når det kommer til hverdagen med barnet er vi et godt team. Vi har det fint sammen vi tre. Det er likevel ikke så mye felles vi har utover barnet.

Tenker du at vi burde gi opp og gi barnet en tilværelse med mine-dine-våre barn og 50/50 deling? Vi har vurdert det duren at vi prøver så godt vi kan så lenge vi kan. Vi har begge vært skilsmissebarn og forsøker å unngå det.

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Jeg tenker ikke så mye om akkurat det, jeg syns bl a ikke at barn bør bo 50/50 noe sted. Men når det er sagt, tror du barnet deres ikke merker at foreldrene misliker hverandre? Hvis skilsmisse er uaktuelt, så må jeg si, det minste dere kan gjøre er å jobbe med kjemien og følelsene dere imellom.

 

Jeg kjenner tenåringer som har sagt når foreldrene ble skilt "Nåh, endelig. Et mirakel at det ikke ble før." Hvis ungene selv føler at skilsmissen er på overtid har man ofra seg uten grunn...

[Gjest Antarctica]

 

Vi har mye gøy i sammen, selv om vi har vært i sammen i 14 år, gift i 10, og har to barn. Jeg tror at en forutsetning for å ha det gøy i lag, er at vi har har mye felles opplevelser. Vi gjør det meste i lag. I kveld har vi hatt spillekveld med venner. Og da andre par. Det er sjelden vi har guttekvelder og jentekvelder. Gøy en gang innimellom, men vi er nå et par, og vil helst være i lag, og oppleve ting i lag. Jeg har veninner der hun og han har helt seperate venner, og er ute på ting hver for seg. Det høres ikke gøy ut, og det skaper en slags avstand. Også mye mistillit. Jeg kjenner min manns venner veldig godt, de er mine venner også, det er veldig godt. Mine veninner kjenner ikke mannens venner, og er skeptiske når de har gutteturer eller kvelder på byen. Gjør ikke underverker for forholdet altså. Anonymous poster hash: 8f3fa...449

Dettehøres slitsomt ut synes jeg. Vi har en fantastisk forhold på alle måter, men jeg trenger også å ha en del av livet mitt som bare mitt. Vi har mange felles venner som vi er mye sammen med, men vi har også våre egne venner som den andre ikke kjenner så godt. Vi har mye moro sammen, både oss som par alene, oss som par sammen med andre par, jeg sammen med venninnene mine og han sammen med kameratene sine. Hvis man er skeptisk til at mannen går på byn eller reiser på tur med kameratene si e, så er det ikke fordi man ikke kjenner kameratene, men fordi man ikke stoler på mannen si . Det er trist. Man kan ikke skylde på andre. Hvorfor skaper det egentlig mistillit om man har venner som den andre ikke kjenner? Dette høres bare kontrollerende ut.Anonymous poster hash: 478f3...b02

Er vel forskjell på å ha venner den andre ikke kjenner, og å KUN ha venner den andre ikke kjenner...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Her og! Det er ekstremt stusselig! Tror ikke han liker meg engang.. Anonymous poster hash: 32fde...177

Jeg har samme følelse. Og vet ikke om jeg liker han heller

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Og det tror du barna deres ikke merker...?

Det vet jeg ikke. Kanskje. Når det kommer til hverdagen med barnet er vi et godt team. Vi har det fint sammen vi tre. Det er likevel ikke så mye felles vi har utover barnet.

Tenker du at vi burde gi opp og gi barnet en tilværelse med mine-dine-våre barn og 50/50 deling? Vi har vurdert det duren at vi prøver så godt vi kan så lenge vi kan. Vi har begge vært skilsmissebarn og forsøker å unngå det.

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Jeg tenker ikke så mye om akkurat det, jeg syns bl a ikke at barn bør bo 50/50 noe sted. Men når det er sagt, tror du barnet deres ikke merker at foreldrene misliker hverandre? Hvis skilsmisse er uaktuelt, så må jeg si, det minste dere kan gjøre er å jobbe med kjemien og følelsene dere imellom.

 

Jeg kjenner tenåringer som har sagt når foreldrene ble skilt "Nåh, endelig. Et mirakel at det ikke ble før." Hvis ungene selv føler at skilsmissen er på overtid har man ofra seg uten grunn...

Jeg overdriver vel når jeg skriver at vi misliker hverandre. Vi er glad i hverandre. Men mange faktorer gjør at den gjensidige respekten er litt borte. Så til tider føles det som om vi irriterer hverandre så mye at det går over til å mislike. Andre ganger ( for det meste) er der et vennskap, men lidenskapen er en saga blott

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: c2fe7...7bc

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i over 20 år. Det er lenge nok til at man går gjennom tøffe perioder der man synes den andre er passe kjip. Men det er også lenge nok til å ha opplevd at slike perioder går over om man holder ut og jobber med det.

 

Det viktigste for oss er å ta vare på vennskapet og respektere hverandre. Resten følger etter. I perioder har vi så å si ikke hatt sex, men vi viste hverandre kjærlighet og omtanke likevel. Vi er stort sett sammen, men vi gjør også ting hver for oss uten problemer for vi har full tillitt til hverandre. Jeg er den av oss som trenger mest egen tid, og han har ingenting imot at jeg drar på helgetur alene, for eksempel for å stå på ski. Når jeg kommer tilbake har vi alltid masse å snakke om.

 

Det eneste jeg kan råde deg om, er å prøve å finne tilbake til det vennskapet dere hadde i begynnelsen av forholdet deres. Om dere aldri fikk bugd det vennskapet fordi dere var super oppslukt i kjærligheten og lidenskapen, bruk tid på å bygge det nå. Det er grunner til at du falt for mannen din, fokuser på det som er bra og overse det som ikke er så bra. At min mann er omtenksom og morsom er tross alt tusen ganger viktigere enn at han er en uhelbredelig rotekopp og totalt ute av stand til å montere IKEA møbler. Det samme er det med folk flest, våre kvaliteter overskygger våre svakheter i våre nærmestes øyne.

 

 

Anonymous poster hash: 2a3e8...141

[oslofrk]

Støtter forslag over her! Finn på moro og lek sammen! Spør om barndomsminner/favorittleker 😜

[Anonym bruker]

Vi sliter også. Er så ulike

Ulik humor etterhvert.. Ulike ønsker for helgene.. Ulilt temperament... Huff...blir pga datteren vår.

 

Anonymous poster hash: f962a...98e

[Anonym bruker]

Dere har jo bare gitt opp! Ingen som gidder å jobbe for forholdet. Da blir det sånn.

 

Har vært sammen med mannen i 16 år og vet at ingenting kommer av seg selv. Det krever innsats, altfor mange tror forholdet går av seg selv og tar det for gitt.

 

Hva gjør du for å ha det gøy med mannen?

 

Anonymous poster hash: e560b...17b

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Her og! Det er ekstremt stusselig! Tror ikke han liker meg engang.. Anonymous poster hash: 32fde...177

Jeg har samme følelse. Og vet ikke om jeg liker han heller

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Og det tror du barna deres ikke merker...?

Det vet jeg ikke. Kanskje. Når det kommer til hverdagen med barnet er vi et godt team. Vi har det fint sammen vi tre. Det er likevel ikke så mye felles vi har utover barnet.

Tenker du at vi burde gi opp og gi barnet en tilværelse med mine-dine-våre barn og 50/50 deling? Vi har vurdert det duren at vi prøver så godt vi kan så lenge vi kan. Vi har begge vært skilsmissebarn og forsøker å unngå det.

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Jeg tenker ikke så mye om akkurat det, jeg syns bl a ikke at barn bør bo 50/50 noe sted. Men når det er sagt, tror du barnet deres ikke merker at foreldrene misliker hverandre? Hvis skilsmisse er uaktuelt, så må jeg si, det minste dere kan gjøre er å jobbe med kjemien og følelsene dere imellom.

Jeg kjenner tenåringer som har sagt når foreldrene ble skilt "Nåh, endelig. Et mirakel at det ikke ble før." Hvis ungene selv føler at skilsmissen er på overtid har man ofra seg uten grunn...

Jeg overdriver vel når jeg skriver at vi misliker hverandre. Vi er glad i hverandre. Men mange faktorer gjør at den gjensidige respekten er litt borte. Så til tider føles det som om vi irriterer hverandre så mye at det går over til å mislike. Andre ganger ( for det meste) er der et vennskap, men lidenskapen er en saga blott

HIAnonymous poster hash: c2fe7...7bc

Hvis dere er glade i hverandre dypest sett, så er det jo noe å bygge på. Men når man føler at man mangler respekt, så spiller man litt høyt spill ... Den bør gjenopprettes, for så lever kjærligheten så mye bedre også!

[Anonym bruker]

Vi har det gøy sammen. Sjelden en dag uten at jeg ler så tårene triller. Men hjelper lite når han bidrar 10% med husarbeid.

 

Anonymous poster hash: 5d570...9a1

[Anonym bruker]

google fuelbox, og gå til innkjøp av parversjonen, så vil det nok bli fortgang i samtalene Lykke til

Har venneversjonen, og det er fantastisk å ta i bruk på en kveld med et par venninner og litt vin

Anonymous poster hash: dbc3a...415

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Har ikke hatt sex på fire år. Ler aldri sammen. Snakker kun om praktiske ting som har med barna å gjøre.

 

På den annen side så samarbeider vi veldig godt i hverdagen. Men vi er vel kun venner.

 

Jeg har lyst til å gå, men det vil ikke mannen. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Sitter veldig langt inne å bryte familien og såre barna mine til fordel for min egen lykke.

 

Men jeg er langt ifra lykkelig slik jeg lever nå... :-(

 

Anonymous poster hash: bf034...7c2