Lei av å aldri bli invitert...

[Anonym bruker]

I vår vennegjeng fikk vi barn først. Han er 7 år nå. De andre i vår vennekrets har barn fra 6 år og nedover. De fleste mellom 3-4 år. I helger og ferier treffes de andre jevnlig, mens vi svært sjelden blir invitert. Dette er som regel uteaktiviteter hvor alle tar med til sitt. Vi inviterer også jevnlig til oss. Skjønner om to vennepar vil være bare de, men når "alle" treffes er det litt rart at vi blir oversett(?). Kanskje er det jeg som er litt hårsår. Men merker dette svært godt i jula da stort sett alle klassekompisene til sønnen er bortreist. Huff! Bare et lite hjertesukk...

 

Anonymous poster hash: 4f331...bde

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Vi er i akkurat samme situasjon.

 

Vi har prøvd å gripe fatt i situasjonen og har i løpet av året stelt i stand flere sosiale arrangementer.

Vi hadde sank hans feiring i hagen med over 50 stk. Vi hadde halloween fest på låven for alle ungene i bygden.

Har hatt ski/ake dager, invitert til voksen fester, middager med venner/naboer/familie.

Her sitter vi og når vi tenker etter så er vi aldri invitert. Vi er aldri gjest. Kan lese på facebook om impulsive vinkvelder, bakedager, helgeturer og fester. Men vi blir alltid "glemt".

Jeg tror ikke disse menneskene misliker oss men de har alle sine omgangskretser, barndomsvenner ( vi er tilflyttere). Noen av de kommer alle steder de blir invitert men de inviterer aldri selv osv.

 

Nå i julen har dette vært sårt. Ingen invitasjoner hverken til middager eller fest, ingen aktiviteter sammen med barn.

De vi er oftest med feirer jul/nytt år i varmere strøk og vi ser nå at vi har alt for liten sosial krets :-(

Anonymous poster hash: 28d54...a81

[Anonym bruker]

Nå har iķke vi like store tilstelninger som dere, men inviterer både titt og ofte☺ Vi er også innflyttere, men de jeg prater om er venner fra langt tilbake. I lokalmiljøet har jeg meldt meg som klassekontakt og håndballtrener for å komme mer inn i miljøet blant foreldrene. Er med på en måte, men kommer aldri inn i "klikkene" deres. Noe som er helt ok, har egne nære venninner 30 min kjøring hjemmefra. Det som er sårt i den sammenhengen er når vi har hatt klassekompis på besøk, og foreldrene står og lover ved henting at sønnen vår skal få komme til dem. Hører aldri noe igjen! Vi har hatt fem barn på besøk masse de siste to årene, og ETT barn har bedd igjen! EN gang! HI

 

Anonymous poster hash: 4f331...bde

[Anonym bruker]

Slik er det her også. Tror ikke det skjer med vilje, tror bare man må være mer pågående å invitere seg selv mer

Anonymous poster hash: 4087b...7c5