Hareide mistet barn

[Anonym bruker]

Veldig trist, men det var etter fire mnd Og barnet hadde vært død noen uker.

Er det ikke da mer riktig å si spontanabort?

 

Vil si at det er stor forskjell på det og ved fødselen.

 

MEN, trist uansett! Han virker som en skjønn fyr.

 

Anonymous poster hash: 96e32...b8f

[Anonym bruker]

Nei, det er ingen forskjell... Veldig trist

 

Anonymous poster hash: 724e7...a1b

[Firekids]

Vel, de mistet jo et barn selv om det ikke var fullbårent.

Sikkert ikke han som bestilte forsiden på VG.

 

Bra fyr! Enig i det. Virker troverdig.

[Hjertefru]

Uff. Så vondt. Forskjell på det og en dødfødsel. Men 4 mnd er ganske langt kommet da. Lenge nok til at man får lagt en god del planer og har drømmer for det nye barnet. Graviditeten er bekjentgjort; man er jo tross alt over den magiske 12- ukersgrensen.

Hareide virker veldig ok ja.

[Anonym bruker]

Uff. Så vondt. Forskjell på det og en dødfødsel. Men 4 mnd er ganske langt kommet da. Lenge nok til at man får lagt en god del planer og har drømmer for det nye barnet. Graviditeten er bekjentgjort; man er jo tross alt over den magiske 12- ukersgrensen.

Hareide virker veldig ok ja.

Nei, det er ingen forskjell. Barnet blir ikke plutselig mer verdt når det har gått 35 uker

 

Anonymous poster hash: 724e7...a1b

[Anonym bruker]

 

Uff. Så vondt. Forskjell på det og en dødfødsel. Men 4 mnd er ganske langt kommet da. Lenge nok til at man får lagt en god del planer og har drømmer for det nye barnet. Graviditeten er bekjentgjort; man er jo tross alt over den magiske 12- ukersgrensen.

Hareide virker veldig ok ja.

Nei, det er ingen forskjell. Barnet blir ikke plutselig mer verdt når det har gått 35 uker

 

Anonymous poster hash: 724e7...a1b

Synes du det? Jeg har mistet i uke 12, og selv om det var vondt er jeg temmelig sikker på at det for meg hadde vært enda verre i uke 35. Man tenker sikkert ulikt der også, men når svangerskapet nærmer seg slutten og msn har levd med bevegelsene til den lille i lang tid, kommunisert med små dytt, og begynt å planlegge fødselen og finne frem utstyr tror jeg det er vondere (ville i alle fall bært det for meg). Uansett er fire mnd ganske langt, og skjønner godt at det må bære grusomt for dem.

 

Anonymous poster hash: ad43f...f32

[Firekids]

Tror de fleste vil si at det er verre med dødfødsel ved termin enn abort i uke 16.

Men uansett er det trist og sorg kan ikke måles.

Leste at hun mistet søsteren sin året før og da er man sikkert ekstra sårbar når man mister noen.

[Anonym bruker]

Jeg har mistet i uke 6, uke 12 og uke 22. Det var stor forskjell på uke 22 kontra de to andre. Min oppfatning er at det blir tøffere jo lengre du har kommet og jo lengre du har kjent graviditeten på kroppen. Men i mitt hode har jeg bare mistet ett barn, de to andre gikk galt "tidlig". Tungt er det uansett da.

 

Anonymous poster hash: 477c0...26c

[Anonym bruker]

Jeg synes man skal la være å sammenligne!

 

Sorg er individuelt og kan ikke sammenlignes. Jeg har mistet flere ganger, den tøffeste var den da jeg kom kortest. Det var så utrolig mye jeg rakk å tenke og føle, måtte planlegge hvordan livet måtte endres til den lille kom. Jeg var så lykkelig. Og så gikk det galt. Altfor tidlig til at mange mener jeg har "rett" til å føle sorg.

Og så viser det seg at trolig kan jeg aldri få barn likevel.

 

Respekter at sorg er individuelt og kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Ingen har mer rett enn andre til å føle på sorgen etter å miste. Sorg kan arte seg forskjellig med like utgangspunkt, og kan arte seg likt med svært ulike utgangspunkt.

Ikke la det gå sport i å finne ut hvem som har mest rett i å føle sorg! Respekter andres sorg for det den er!

 

Jeg synes det er bra at Hareide og kona går ut med det, det er hendelser som altfor mange opplever og som hos svært mange ties ihjel nettopp fordi det ikke er akseptert å føle for mye rundt det. Det er noe vi må bort fra, og heller vise mer aksept og omtanke for hverandre!

Anonymous poster hash: fcba9...985

[Anonym bruker]

Når man er 16 uker på vei merker man godt at man mister, og man ser godt hva det er, at det er en baby som kommer ut. Man må "føde" ut et foster som man ser r et lite menneske. 

Jeg mistet i uke 14, og ut kom en liten voksdukke, et foster man så fingre og tær på, og "rillene" i øret og alt. 

 

Hadde nok vært verre å miste rett før fødsel, for all del, men ikke undervurder sorgen i det å miste tidlig heller! Det er ingen konkurranse dette her, og folk må få lov til å være lei seg og si at det er vondt å miste det barnet de ventet, uansett når det skjer!

Anonymous poster hash: 1159d...746

[Anonym bruker]

Usmakelig at en tråd som omhandler et par og et barn som mistet en baby og et søsken brukes til å gradere sorg og babyens verdi.

Skamløst!!

 

Anonymous poster hash: f1a67...23c

[Anonym bruker]

Så smakløs denne tendensen til å sammenlikne sorg er. Sorg er stor for dem det gjelder, og det blir ikke bedre av at andre ikke anerkjenner det man føler. Mistet selv en trilling, og det var dessverre veldig vanskelig for omgivelsene å forstå sorgen vår for vi "hadde jo to igjen" og da var det vel greit? For oss var det helt jævlig, vi mistet datteren vår og det var virkelig hardt.

 

Anonymous poster hash: e0c53...b50

[SuperFries]

Sorg er sorg, og den er individuell. Ikke noe vi har rett til å diskutere.

[Anonym bruker]

Det er smakløst og taktløst å sammenligne en tidlig SA med å miste et nærmest fullbårent barn. Jeg har selv mistet i SA i uke 8 og en god venninne mistet et barn i prematur fødsel i uke 24. Det kan overhodet ikke sammenlignes... Men, sorgen over å miste i SA kan også være veldig veldig stor.

 

Anonymous poster hash: 0aa8f...a76

[Anonym bruker]

Det er smakløst og taktløst å sammenligne en tidlig SA med å miste et nærmest fullbårent barn. Jeg har selv mistet i SA i uke 8 og en god venninne mistet et barn i prematur fødsel i uke 24. Det kan overhodet ikke sammenlignes... Men, sorgen over å miste i SA kan også være veldig veldig stor.Anonymous poster hash: 0aa8f...a76

Det er vel i det hele tatt smakløst at sorg skal sammenliknes. Din sorg er stor for deg, mens sorgen for andre kan være like stor selv om årsaken er annerledes og i dine øyne ikke like ille.

 

Anonymous poster hash: e0c53...b50

[Himmel og hav]

Spekulasjoner slettet.

 

Himmel og hav

Brukermoderator

[Anonym bruker]

Synes det er flott jeg at de er åpne om sorgen sin, gjør det lettere for andre. All ære til dem. 

Anonymous poster hash: 6ccfd...6cc

[Anonym bruker]

Veldig trist, men det var etter fire mnd Og barnet hadde vært død noen uker.

Er det ikke da mer riktig å si spontanabort?

 

Vil si at det er stor forskjell på det og ved fødselen.

 

MEN, trist uansett! Han virker som en skjønn fyr.

 

Anonymous poster hash: 96e32...b8f

 

Det er per def. en MA, men for Krf er det jo viktig å få et annet navn på det med tanke på politisk syn. 

 

Flott at de deler, det gjør det mer akseptert for andre. 

 

Anonymous poster hash: 956c7...68f

[Anonym bruker]

De eneste som kan "sammenligne" er jo damer som har mistet i både uke 8 og uke 30!... Skjønner jo da at uke 30 må være "verst", men alt er relativt og alle kjenner sin egen sorg best...

 

Har selv hatt 2 MA, en i uke 8 og en i uke 10, så relativt d samme, og d var GRUSOMT!!!! Selv om jeg skjønner at d sannsynligvis var kroppen som ordnet opp i noe som ikke var levedyktig... Men d er jo en dårlig trøst der og da..

 

D er et litt tabu tema, så d er egentlig litt fint at kjendiser tør prate om dette.

Jeg holdt min første MA hemmelig, men etter den andre så fortalte jeg folk hva som var skjedd. Fikk mye trøst og støtte, og fikk vite om maaange andre som hadde opplevd d samme! Og d var egentlig fint, for man føler seg litt "alene i verden" når slikt skjer...

Kanskje spesielt når d skjer tidlig, for da er d på en måte kun du selv som har knyttet bånd til babyen.

 

Man mister på en måte ikke bare et barn heller, man mister håp, fremtidsdrømmer og planer. Og d ER vondt!!

 

Hyggelig at Hareide og fruen er gravide igjen, så går d nok bra denne gangen

 

Anonymous poster hash: 630ec...161

[Firekids]

Min nabo mistet i uke 41 og gikk helt ned for telling.

Full fødsel, søsknenes sorg og tap, det å møte nærmiljø og familie, arrangere begravelse, ordne med NAV og generelt oppleve alle foreldres totale mareritt.

 

Hun ble sååå glad for at Hareide var så åpen og gjorde veien lettere også for henne.

Selv om situasjonen var ulik.

 

Da ble jeg også glad.