Dilemma ang nabogutten.

[Anonym bruker]

Nabogutten gutten går i klasse med min gutt. Han kommer av og til å ringer på døra. (bor her halvparten av tida) Når det bare er de to går det tåelig greit, men kun da.

Denne gutten er ikke snill med min gutt på skolen, og er det flere barn her som leker sammen blir det også alltid tull, og det er alltid min gutt som er den tapende part.

 

Mor til denne gutten ser vi ikke så mye til, og hun virker temmelig lite engasjert når jeg har forsøkt å snakke med henne. Skal jeg snakke med gutten direkte? Vil det gjøre det bedre eller verre for min gutt?

 

Har egentlig lyst å sende han vekk når han kommer på døra, men har tenkt det er bedre å forsøke å bygge en relasjon. Det har ikke funket!

 

Hva gjør jeg? Viser han vekk og sier det ikke er velkomment å ville være venner når han kjeder seg, og være ekkel og tøffe seg når det er andre der, og på skolen. Om han ikke evner dette kan han holde seg vekke på full tid!?

 

 

Vil dette gjøre det verre for min gutt på skolen? Eller bedre?

 

Anonymous poster hash: 9470c...d39

[Gjest Antarctica]

Kjenner dilemmaet. Men hvis det er på skolen at den negative atferden er, så må jo kontaktlæreren på banen. Det skal være hyggelig på skolen, uavhengig av om de klarer å holde fred på ettermiddagene.

[Anonym bruker]

Har hatt akkurat samme problemet. Snakket med både lærer og elev. Læreren har vært veldig behjelpelig og jeg vet bv også er inne i bildet. Da av diverse andre årsaker.

Vi prøvde alt; inkludere han, han både spiste og gjorde lekser her men han ble bare mer husvarm og eklere på skolen. Etter noen episoder som kunne endt tragisk(f.eks dyttet gutten min i bilveien når det kom en bil) får han verken vise seg her, eller leke med gutten min ellers. Læreren er klar over det og hun anbefalte det også.

 

Jeg har hatt noen skikkelig samtaler med gutten selv også, men etter han ble husvarm himler han bare med øyene, holder for ørene og sier at voksne ikke bestemmer over han.

 

Er begrenset hvor mye en kan involvere seg i barn en ikke kan bestemme over.

 

Anonymous poster hash: 35bf5...208

[Anonym bruker]

Har hatt akkurat samme problemet. Snakket med både lærer og elev. Læreren har vært veldig behjelpelig og jeg vet bv også er inne i bildet. Da av diverse andre årsaker.

Vi prøvde alt; inkludere han, han både spiste og gjorde lekser her men han ble bare mer husvarm og eklere på skolen. Etter noen episoder som kunne endt tragisk(f.eks dyttet gutten min i bilveien når det kom en bil) får han verken vise seg her, eller leke med gutten min ellers. Læreren er klar over det og hun anbefalte det også.

 

Jeg har hatt noen skikkelig samtaler med gutten selv også, men etter han ble husvarm himler han bare med øyene, holder for ørene og sier at voksne ikke bestemmer over han.

 

Er begrenset hvor mye en kan involvere seg i barn en ikke kan bestemme over.

 

Anonymous poster hash: 35bf5...208

Glemte si det viktigste; barnet mitt får være i fred nå. Han har mange venner ellers og læreren sier også at den andre gutten ender som den tapende part.

 

 

 

Anonymous poster hash: 35bf5...208

[Gjest Antarctica]

Har hatt akkurat samme problemet. Snakket med både lærer og elev. Læreren har vært veldig behjelpelig og jeg vet bv også er inne i bildet. Da av diverse andre årsaker.

Vi prøvde alt; inkludere han, han både spiste og gjorde lekser her men han ble bare mer husvarm og eklere på skolen. Etter noen episoder som kunne endt tragisk(f.eks dyttet gutten min i bilveien når det kom en bil) får han verken vise seg her, eller leke med gutten min ellers. Læreren er klar over det og hun anbefalte det også.

Jeg har hatt noen skikkelig samtaler med gutten selv også, men etter han ble husvarm himler han bare med øyene, holder for ørene og sier at voksne ikke bestemmer over han.

Er begrenset hvor mye en kan involvere seg i barn en ikke kan bestemme over.Anonymous poster hash: 35bf5...208

Hvis en unge er kommet dithen at han sier "de voksne bestemmer ikke over meg", da er han jo avstumpet. Foreldrene har dumma seg helt ut...

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tenker jeg får ta det direkte med gutten, men min sønn vil ikke det. Tenker det er viktig å lære gutten min sette grenser for andre, fordi om han så gjerne vil bli mer akseptert. Læreren er involvert.

 

Anonymous poster hash: 9470c...d39

[Anonym bruker]

 

Har hatt akkurat samme problemet. Snakket med både lærer og elev. Læreren har vært veldig behjelpelig og jeg vet bv også er inne i bildet. Da av diverse andre årsaker.

Vi prøvde alt; inkludere han, han både spiste og gjorde lekser her men han ble bare mer husvarm og eklere på skolen. Etter noen episoder som kunne endt tragisk(f.eks dyttet gutten min i bilveien når det kom en bil) får han verken vise seg her, eller leke med gutten min ellers. Læreren er klar over det og hun anbefalte det også.

Jeg har hatt noen skikkelig samtaler med gutten selv også, men etter han ble husvarm himler han bare med øyene, holder for ørene og sier at voksne ikke bestemmer over han.

Er begrenset hvor mye en kan involvere seg i barn en ikke kan bestemme over.Anonymous poster hash: 35bf5...208

Hvis en unge er kommet dithen at han sier "de voksne bestemmer ikke over meg", da er han jo avstumpet. Foreldrene har dumma seg helt ut...

Ja, helt enig men det er mange aspekt ved hjemmesituasjonen hans, og desverre er han nok en av de som burde fått tyngre tiltak enn han allerede får gjennom bv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 35bf5...208