Dere som er eldst i søskenflokken

[Anonym bruker]

Føler dere at det kreves mer av dere? Her har vi ikke fått noe hjelp til å etablere oss ved kjøp av hus ect, min bror får betalt en del av utdanningen sin og mine søstre har fått hjelp til å kjøpe leilighet. Føler det forventes at jeg og samboer skal klare alt selv, mens resten får hjelp og støtte til alt de foretar seg. Dette gjelder også gaver og økonomisk støtte. Er det slik flere steder? At det bare forventes av oss eldste at vi fortsatt skal være helt selvstendig fordi vi Kanskje har vært det i oppveksten?

 

Anonymous poster hash: 2e999...a8a

[Anonym bruker]

Definitivt. Helt greit å klare seg uten økonomisk støtte. Men er lei av at det alltid er meg som er eldst som skal ordne med fellesgaver, den som må ta ansvar å reise til den av foreldrene som de andre ikke vil være sammen med i julen, den som skal holde taler osv på vegne av søsken når det er dødsfall/bursdager/bryllup, og listen bare fortsetter. 

Anonymous poster hash: 2df59...ff7

[Superdolly]

Åltså, foreldrene mine har jo forventet at jeg skulle være selvstendig. De hjalp oss ikke med huskjøp og slikt, jeg var jo voksen og gift da. Men det var jo likt for alle oss søsknene, de har ikke gjort forskjell.

 

Har du snakket med foreldrene dine om forskjellsbehandlingen? Spurt dem rett ut om hvorfor de gjør det, og forklart at du tar deg nær av det?

[Anonym bruker]

Helt motsatt.

Min eldste bror fikk hjelp til husbygging og alt mulig, for da var mine foreldre i bedre form. (jeg er 8 år yngre). Han har også fått mye mer hjelp til barnevaktsitting til sine barn. Mange flere gaver siden det alltid er størst stas med første barnet OG barnebarnet.  Når andremann og så jeg kom som sistemann så er det mange ute i familien som ikke gir gaver for de føler at det har gjort "sitt" ved å gi gave til førstefødte. I tillegg fikk han alltid nye ski, nye skøyter, ny sykker, nytt stereoanlegg osv osv, mens vi andre måtte arve disse tingene etter ham... Jeg ser det samme hos min mann og hans to brødre. Storebroren får alltid sin vilje, skal bestemme alt og får de fineste "arveskattene". Han har fått hjelp til å renovere en leilighet, et hus (total renovert) OG to hytter pussa opp av sin far. Mannen min har fått hjelp til å dele et rom i to mindre rom...

 

Minstemann her fikk nesten ikke gaver av familien vår og vennene våre da hun ble født, helt i motsetning til da jeg fikk første barnet. Det er veldig utbredt, dessverre. 

 

Jeg er selv veldig opptatt av å aldri forskjellsbehandle barna mine, for jeg har sett meg så utrolig lei på alle de førstefødte som alltid får alle fordelene....

Anonymous poster hash: 5bdf7...8e1

[guggu]

Her prøver de å behandle oss mest mulig likt men atpåklatten har fått mye mere økonomisk hjelp men det er pga at nå har de råd til å hjelpe mens både jeg og min bror hadde samboer da leilighet/ hus ble kjøpt. Atpåklatten er singel og dermed er det ikke så enkelt å komme seg inn på boligmarkedet eks. Jeg bor nærmest mine foreldre og dermed hjelper jeg mest til (kun 15 min unna de andre flere timers flytur). Mulig jeg har vært heldig med mine foreldre da :-D

[Anonym bruker]

Hos mamma er vi alltid blott behandlet likt, men ikke hos svigers. Mannen er eldst og det ble "bestemt" tidlig at han greide seg selv. De fikk seg et mega slag i ansiktet da det kom for en dag hvordan han hadde rasert livet sitt. Vet man er ansvarlig for seg selv, men er veldig sikker på at om de hadde tatt seg tid til å lære han litt om hvordan verden fungerer så hadde ting vært annerledes for han.

 

Anonymous poster hash: 773d5...dd0

[Anonym bruker]

Jeg er eldst og måtte bli voksen fryktelig tidlig. Begynte å jobbe som 12-åring, hadde veldig streng oppvekst og fikk ingenting gratis. Broren min er 9 år yngre og har aldri måttet ta i ett tak på noe som helst. Aldri jobbet, foreldrene mine har konsekvent betalt og ordnet alt for han alltid. Mine to yngste søsken bor fortsatt hjemme så kan ikke sammenligne der. Jeg fant meg vel i det frem til ett par år siden, når jeg fikk nok av å høre at jeg var bortskjemt og misunnelig på broren min bare fordi jeg hintet om at han burde få seg en jobb og lære verdien av penger. Så jeg eksploderte helt enkelt og viste de hvor ulikt oppdratt vi var og hvor utrolig urettferdige de har vært hele veien uten at jeg har krevd eller spurt dem etter noe til tross for at jeg har vært døden nær og ble alvorlig syk og mistet alt jeg hadde. Etter at jeg hadde tømt meg helt gikk det visst opp ett lite lys for dem, og siden da har de vært bedre. Jeg ber aldri om noe, men jeg forventer at de viser meg respekt for alt jeg har klart og innser at de har "ødelagt" min bror med å hive penger etter han. Nå får vi iallefall litt mer likt i gaver, selv om de såklart aldri kan gi meg like mye som de har gitt han opp gjennom. Men jeg er glad jeg har lært meg god arbeidsmoral og kan tjene egne penger, for det er ikke han istand til. Og jeg har pga dette blitt fullstendig selvstendig, noe jeg er utrolig glad for. 

Anonymous poster hash: 7b703...838

[Optatium]

Vi har fått mer praktisk hjelp fordi de orker, mens søsknene mine har fått mer økonomisk hjelp fordi de nå har råd. Alltid vært likt i forhold til gaver og slikt.

Føler derimot at det hviler mer ansvar på meg, jeg har iallefall større ansvarsfølelse noe som førte til at heg overtalte min mann til P flytte til mitt hjemsted (50 mil unna hans).

[Jippipippi]

Hos oss deles alt i 4. Gaver til barn og barnebarn er alltid for samme sum. De som har studert(høyskole/universitet) har fått en liten slant hver mnd under studiene, samme sum for alle. Bare to av oss som benyttet oss av tilbudet. De to andre tjener tre ganger så mye som oss, så ingen sure miner😄

[Anonym bruker]

Jeg har blitt regnet som "voksen" som forventes å skulle klare seg selv fra jeg flyttet på hybel som 16-åring. Søsknene mine er nå 22 og 25 og får fortsatt svære puter under armene. Litt sårt av og til, men når jeg tenker over det er jeg glad for at jeg har lært å klare meg mer selv enn det de gjør.

 

På den positive siden får jeg mye hjelp med barna siden jeg er den eneste som har barn ennå. Mulig det blir mindre på søsknene mine siden det kanskje blir flere barn samtidig da og mine foreldre er eldre. (Ville heller hatt søskenbarn på samme alder som mine enn mye hjelp, men må jo prøve å se det positive også.)

Anonymous poster hash: 36310...ad2

[Gjest Antarctica]

Jeg er yngst og har "fått" minst av alle tre, hvis du snakker om rede penger. Men jeg er sjeleglad. De andre har fått penger o.l. fordi de ikke klarer å holde på dem de tjener selv og fordi de roter det til for seg selv. Jeg trenger ikke mine foreldres penger, men jeg ser det som at jeg er velsignet på den måten.