Anfall av trist/ensomhet.

[Anonym bruker]

Har verdens beste mann og 3 barn.  MEN spesielt i slike høytider som nå så merkes det sviktende nettverket rundt oss.

 

Andre legger ut om travle dager med mange besøk, middager og alt som skal skje i jul/nyttår.

Her skjer det ikke en dritt med mindre vi ordner det selv.

Har foreldre,søsken, venner på middager, besøk osv flere ganger i mnd.

Har nærmest åpent hus for ungene i nabolaget. Holder bygdens sankt hans feiring, Halloween fest osv osv. Får stadig høre at "du er jo så flink å stelle i stand ting, det er jo så koselig å komme til dere. Du er den perfekte vertinne, nydelig mat osv osv.

Vi regner oss selv som rause med masse hjertevarme og VIKTIG: Vi krever ingenting i retur. Ingen skal stå i takknemlighetsgjeld til oss.

 

MEN det går aldri andre veien. Vi blir aldri bedt bort. Vi skal ikke på en eneste ting nå i julen.

Julaften var min mor, svoger og to nieser her. 1 juledag ba hun min søster og 2 barn på julemiddag (7 år siden sist vi var bedt).

Ingen fester i romjulen og alle har laget egne planer for nyttårsaften så da blir vi alene.

 

Vi har jo hverandre og det er mange som har det langt verre enn oss. Vi har det vi trenger men innimellom kjenner jeg litt på det savnet å føle at noen bryr seg og vi kan få være gjest.

 

Dette gjelder hele året men merkes ekstra godt i høytider der det er så synlig hva "alle skal".

Anonymous poster hash: ddce8...43d

[Anonym bruker]

Føler det litt på samme måte!

 

Hilsen meg som har skrevet innlegget om å feire nyttårsaften "alene."

 

Anonymous poster hash: e38f8...15e

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik. I tillegg har sønnen min bemerka at alle andre er i så mange selskaper. Det er bare vi som ikke er det. Han har gjentatt det i går og nå i dag. Vi har et selskap og det er på julaften.... Jeg synes det er vondt og leit at det er slik. Nesten litt godt å se at det ikke bare er meg som føler meg litt trist for dette... Klem fra meg til dere to over her  

Anonymous poster hash: 39384...a77

[Babykilo]

Nordmenn er litt sånn, tror jeg. Og mange føler at de har nok venner og nok med familie. Det er litt synd. Vi flyttet til et nytt sted for tre år siden og driver fortsatt og jobber med å få en bekjentskapskrets. Jeg tror du gjør det helt riktig. Fortsett å invitere folk, ha åpent hus. Etterhvert blir dere forhåpentligvis regnet med. Synd det de med at folk liksom ikke trenger fler venner, jeg kan omtrent aldri få nok bekjente, tror jeg.

 

Husker en frase fra en Lillebjørn Nilsen sang: " ...for hovedsaken er at folk fins til, så du kan fylle huset når du vil."