Er mora mi like gal som jeg mistenker?

[Anonym bruker]

Historien om henne er lang og kompleks, men kort sagt mener både hennes mor og avdøde far at hun er født egoist. Når hennes far lå for døden kom hun ikke i hans bursdag; da hun syntes det var for vanskelig å se ham så dårlig.

 

Meg som datter har hun alltid behandlet dårlig - oversett, manglende anerkjennelse og mange stygge ord. Nå har hun et barnebarn på tre, og hun har aldri kommet i et bursdagselskap, da hun synes det er slitsomt med for mange folk.

 

I år sa hun at hun skulle komme før alle de andre, altså på formiddag. Vi avtalte at hun skulle komme før kl 12, da barnet sover fra 12 til 1330.

Da klokken var 11 (bestemoren er en morgenfugl, og står opp klokken 0500 hver dag, og barnet mitt står opp 0700) ringte jeg henne og lurte på hvor hun ble av.

Da drøyde hun til 1145, og ble så snurt da hun ikke fikk ta barnet med ut at hun dro hjem etter å ha trampet inn med skoene i mitt nyvaskede hjem.

Det var viktig at bArnet fikk sove når hun har rutine på det; da bursdagen hennes av erfaring varer hele dagen og utover kvelden.

 

Julaften var jeg og barnet hos fars familie, da vi var hos min i fjor. Avtalen var å ha en julaften med pakkeåpning fra min side 2juledag, men etter bursdagen fikk jeg beskjed via en tante at nå skulle moren min bort, så hun kunne ikke komme på noen 2. Dags julaften. Prøvde å ringe min mor lillejulaften og i går, men hun tok ikke telefonen.

 

Mitt barn har laget gave til bestemoren selv, og pakket den inn selv. Hun gleder seg til å overrekke gaven - men dette skjer jo ikke nå. Bestemoren har også lagt pakkene hennes hos min tante, slik at jeg kan hente de der..

 

Nå er jeg fristet til å levere pakkene uåpnet tilbake - men straffer jeg barnet mer enn bestemor da?

 

Hva hadde dere gjort?

 

 

 

Anonymous poster hash: 663b4...28d

[Anonym bruker]

Minner litt om min mor på noen områder. Kan din mor ha noen psykiske diagnoser?

 

Min har det. Jeg regner med at en form for angst er en av dem, og hun lover og kommer med avbud og gjør andre avtaler som virker helt ulogisk på andre, men som er helt "normalt" etter hennes mening. Hun ser ikke at hun får alt til å dreie seg rundt henne selv om hun påstår det er det motsatte hun gjør.

 

Etter mange år endte det med at jeg kuttet kontakten med min mor. Men det er ikke enkelt det heller.

 

Vær forsiktig med å involvere barna for mye. Blir barna dine veldig såret så beskytt dem, men hvis ikke så se om du greier å være overbærende. Blir det for tøft for deg så snakk med fagpersoner, kanskje kan dere også snakke med f.eks. familievernkontoret sammen, din mor og du.

 

Din mor blir nok ikke "straffet" om du leverer pakker uåpnet tilbake, jeg tror ikke det er et språk hun vil forstå. Men barnet ditt blir nok mer skuffet.

Anonymous poster hash: 642ab...999

[Anonym bruker]

Jeg vet sannelig ikke hva jeg hadde gjort. Har selv en mor som er svært egoistisk. Alt handler om henne - fra jeg var liten og fremdeles nå. Når vi er sammen snakker hun bare om seg selv og sitt liv. Hun er helt uinteressert i meg og mine barn. Hun gjør alltid som hun vil. Forventer at vi skal hjelpe henne med alt mulig, men jeg hele livet har måtte ordne og klare meg selv... 

Anonymous poster hash: 88214...65e

[Anonym bruker]

Når mor og far hennes mener at hun er født egoistisk så tenker jeg at din mor er et produkt av sin oppvekst og at hennes foreldre ikke har behandlet henne særlig bra.

 

Anonymous poster hash: 0ec0e...fbb

[Anonym bruker]

Takk for svar. Hun har nok noe angst ja - hun har alltid vært svært ukomfortabel i sosiale sammenhenger. Jeg har heller aldri hatt barnebursdag, noe jeg regner med skyldes dette. Imidlertid har hun alltid funnet en måte å skylde slike ting på meg - da jeg var barn fikk jeg beskjed om at siden jeg var født i fellesferien var det ikke noe poeng å feire bursdag siden alle var bortreist. Helt til jeg var voksen syntes jeg der var trist å ha bursdag på sommeren... Klarer ikke bursdagen min den dag idag.

 

Familievernkontoret er det nok neppe håp i - hun fornekter alt det dårlige hun har gjort og sagt. Under en krangel da jeg var 16 sa hun at jeg skulle ikke vært født, og hun var på vei for å ta abort, men den helvetes faren min stoppet henne.. I ettertid brånekter hun på å ha sagt blant annet dette, men pappa bekreftet historien da jeg spurte rett ut som 25åring.

 

Jeg må vel være overbærende.. For barnet mitt sin skyld. Men jeg skal definitivt begrense kontakten. I tillegg flytter jeg nok om ca 6-7 mnd, så da vil barnet få en legitim grunn til hvorfor de ikke treffes. Men huff så synd jeg syns det er. Fryktelig sårt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 663b4...28d

[Anonym bruker]

Jeg forstår akkurat hvor sårt det er. Selv om man blir voksen så vokser man aldri fra ønsket om at foreldrene en eller annen gang skal begynne å oppføre seg som foreldre...

 

Jeg har fått hjelp til å takle følelsene rundt lignende med min mor, det var godt, ikke minst det å få en bekreftelse på at det ikke var meg det var noe galt med, at det ikke var normalt med en slik oppførsel osv. Jeg hjalp meg mye med å bearbeide følelsene slik at jeg kan leve med dem uten at det blir for sårt lenger. Før gikk jeg stadig i kjelleren når slikt skjedde.

 

Min mor har også funnet mange måter å unngå spesielle dager - og har jeg påpekt under oppveksten at det har vært vanskelig, så har det som regel alltid vært min skyld, fikk jeg vite. Da forstod jeg jo ikke hvor syk hun egentlig var, og det gjorde noe med min selvtillit og min tiltro til andre. Det har vært forferdelig sårt.

 

Du kan aldri styre din mor og hun kan ikke endre seg om hun ikke vil selv, det vanskelige er å akseptere det. Det eneste du kan gjøre er å finne måter å styre dine egne følelser på, beskytte deg selv, ikke forvente noe av henne.

Når du flytter så blir det mer naturlig avstand, og det kan også lette på det følelsesmessig, i hvert fall merket jeg at det var godt å flytte langt unna. Sorgen vil alltid ligge der, men den blir levelig etter hvert, i hvert fall ble den det for meg etter at jeg aksepterte at jeg ikke kunne gjøre noe for å endre min mor og heller ikke forventer noe av henne.

 

Klem til deg

Anonymous poster hash: 642ab...999