Idag sprakk bomba. Sa ifra til mannen at...

[Anonym bruker]

om vi ikke får gjort noe med oppføreselen mot famillien hans, så får jeg gå ifra han. 

 

Har skrevet her før ang mor og søster. Mor som ble glemt selv i barndommen, som nå lar det gå utover sønnen. 

 

Nå har det gått sålangt at min famillie ikke er noe verdt, og det ble "krig" når vi valgte å feire med min familie i går enn hans. 

 

Jeg og mannen krangler ofte, og det er pågrunn av dems oppførsel og at jeg ikke orker mer. 

 

Dagens terapi...

Anonymous poster hash: 36509...e9e

[Anonym bruker]

Uff, stor klem til deg.

 

Jeg har selv en svigermor med en hatsk agenda, og det er veldig krevende. Heldigvis ser mannen min dette tydelig, og tar udelt mitt parti.

 

Om mannen din skyver hele problematikken over til deg selv om det er hans egen familie blir det veldig vanskelig, om ikke umulig.

 

Jeg husker ikke innlegg fra deg tidligere. Kan du sammenfatte kort, evt. legge ut link?

 

Sympati og klem,

 

Anonymous poster hash: 53992...058

[Anonym bruker]

Høres ut som en koselig jul for barna. 

Anonymous poster hash: 1c6a1...81c

[Anonym bruker]

Skal legge ut link etterpå om jeg finner. Takk :-)

 

Ingen barn i bilde ennå

 

Anonymous poster hash: 36509...e9e

[Anonym bruker]

Håper det ordner seg. Alltid sårbart med familie.. Man støtter automatisk sin egen famile.

 

Anonymous poster hash: 7d491...4b2

[Anonym bruker]

Jeg husker delvis tråder du har hatt før. Gikk det ikke på at hans mor bl.a. ikke ble sett selv som barn, at bare hennes bror ble sett, og at hun nå som mor selv gjør det motsatte, bare ser sin datter og ikke sin sønn? I tillegg til at hun skaper masse problemer?

 

Om det er riktig, og dere ikke har barn sammen, så forstår jeg faktisk godt at du ikke orker så mye mer. En person slik som hun synes å være kan forpeste livene til svært mange rundt seg, og da må man enten sette ned foten så hardt at til og med hun forstår, eller så får man skape avstand selv til den som ødelegger.

 

Men husk at dette nok er svært vanskelig for mannen din, HI. Han har sikkert følt seg oversett hele barndommen og oppveksten + som voksen. Det eneste han sikkert ønsker er å ha en mor som ser ham. Å innse at det kanskje aldri vil skje er en veldig tøff prosess. Å innse at å klamre seg til håpet om at moren skal endre seg kan ødelegge det som faktisk er bra i livet hans, det gjør det nok bare enda vanskeligere.

Er mannen din åpen for å snakke med fagfolk om dette? Kanskje dere kan snakke med fvk sammen, han kan gjøre det alene, snakke med en psykolog alene eller lignende.

 

Jeg vet med meg selv at hvis mannens mor hadde ødelagt så mye av våre liv, da hadde jeg ikke orket det i lengden uten å finne en måte å beskytte oss på eller få henne til å innse hvordan hun ødelegger for sønnen.

Når det er så ille at du vurderer å gå fra mannen, så håper jeg at mannen din er villig til å kjempe for deg og for forholdet, for dette er et problem han ikke blir kvitt hvis han ikke tar tak i det nå. Blir det slutt mellom dere så vil problemet likevel oppstå med neste dame han involverer i livet sitt :/

Men holder du ikke ut lenger og mannen ikke er villig til å jobbe med det, da er det bedre å gå nå mens dere ikke har barn sammen.

 

 

Anonymous poster hash: 8b7e9...5c2

[Anonym bruker]

Dessverre pleier ikke slike ting bli bedre når det kommer barn inn i bildet. Hadde seriøst vurdert om et slikt liv kan føles godt i lengden.

 

Anonymous poster hash: 9c86f...0f3