Stemødre, hvordan opplever dere stemorrollen?

[Hengebuksvinet]

Kjente at jeg ble veldig trist av å lese en tråd på mine, dine og våre barn, der det virket som mange stemødre ønsket lite samvær og generelt hadde vanskelig for å forholde seg til stebarna.

 

Jeg har en fantastisk stesønn (er nok heldig som har en oppegående og hyggelig mor inne i bildet). Opplevde det som at jeg måtte svelge en del kameler i starten, da moren hans gjerne ville styre det meste rundt far og sønn, men har fått mye igjen for å være litt raus i starten.

 

Tok rett og slett et valg da jeg bestemte meg for å satse på faren hans, et valg om inkludering, inkludering, inkludering. Et valg om at han alltid skal være velkommen her, det er jo tross alt like mye hans hjem som mitt hjem. Da han var mindre "passet jeg han" i feriene når fellesbarna var små, akkurat som man gjør med andre storesøsken. Jeg har tatt han med på besøk, korte ferier og fjellturer uten far. Akkurat som jeg gjør med mine egne barn.

 

Nå som han har blitt tenåring ser jeg at vi får en litt annen type utfordringer, som krever litt mer av meg. (Han er ikke lenger den som uforbeholdent inviterer meg inn i livet sitt, og av og til må jeg aktivt jobbe for å holde oss inne på et positivt spor. Sørge for at vi får gode opplevelser i lag, vise interesse for livet hans).

 

Mitt tips til alle andre stemødre:

- Vær rause.

- Husk at den voksne alltid er ansvarlig for at forholdet er godt.

- Tenk over hvordan dere ville følt det om mannen deres syntes at annenhver helg var nok kontakt med dine barn. (Kan det noensinne være nok?)

- Viss du ikke klarer å investere positivt i stebarna, tre ut av rollen. (For barn oppdager det om en voksenperson ikke liker dem).

 

Jeg er ikke perfekt, men synes vi alle bør strebe etter å være den beste utgaven av oss selv.

[Anonym bruker]

Jeg har for det meste kun positive ting å si om det å være stemor. I starten var det ganske vanskelig og moren til barnet var veldig ustabil en periode, noe som skapte voldsomt mye turbulens i livene våre. Etterhvert som vi gikk inn for å bli kjent med hverandre og barnemoren kom inn i en bedre periode i livet sitt (hun hadde det vanskelig en stund) så fikk vi til ett veldig godt samarbeid og nå fungerer det svært bra. Når det kommer til barnet ble jeg veldig fort knyttet til henne og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker henne veldig høyt og vil gjøre alt for at hun skal ha det så bra som overhodet mulig. Hun har tilføyd livet mitt så utrolig mye og jeg er veldig takknemlig for at mannen min ramlet inn i livet mitt og jeg fikk bli en del av deres lille familie. Jeg måtte svelge utrolig mange kameler i starten og var lenge redd for hvordan det kom til å ende når det sto på som verst men jeg er glad jeg holdt ut og strakte frem en hånd for å bli kjent med barnemor så hun fikk lære meg å kjenne.

 

Nå er vi kommet så langt at vi feirer jul og bursdager sammen og med jevne mellomrom diskuterer hvordan vi vil oppdra barnet, barnemor er veldig glad for at jeg stiller opp så mye og lar meg få delta som fullverdig familiemedlem når vi gjør ting sammen.

Barnefar har dårlig økonomi så jeg har kjøpt alt barnet måtte trenge og ønske seg (hun er bare 3 år) og jeg er hjemme med barnet når hun er hos oss mens faren er på jobb. Jeg nyter virkelig å få lov til å være stemor og få se henne vokse opp og formes som menneske. Det har krevd mye, men er så til de grader verdt det  

Anonymous poster hash: bae42...8b8

[Hengebuksvinet]

Så godt å høre, anonym Linken under er veldig godt skrevet.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/den-stille-julesorgen/a/23360624/

[Anonym bruker]

Så godt å høre, anonym Linken under er veldig godt skrevet.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/den-stille-julesorgen/a/23360624/

Leste den tidligere idag faktisk Er selv skilsmissebarn med steforeldre, noe jeg har lært mye av. Det kommer godt med nå

 

Anonymous poster hash: bae42...8b8

[Anonym bruker]

Du har jo vært på det forumet i mange år. Jeg har fått passet mitt påskrevet av deg mange ganger.

Jeg er ikke utilpass i stemor rollen, jeg har vært stemor for hans barn mange år.

Ting går seg til.

 

Det er ingen tvil om at det er utfordrende å være stemor. Jo mindre barna er, jo større er utfordringen.

 

Hans eks har vært veldig glad i å gjøre livet surt for meg, oss.

 

Vel nå er mine stebarn blitt myndige. Vi har et godt forhold. De er velfungerende ungdommer i videregående og i høyere utdanning. De er ikke ødelagte vrak, tiltross for at du mente det var uunngåelig, så jævlig som jeg var.

Det at det har gått så bra som det har med dem på skolen vil jeg ta en god del av æren for.

Det er jeg som har gjort lekser med de, snakket om muligheter og ambisjoner med de. Begge foreldrene har satt seg selv helt på side linja i den forbindelse.

 

Jeg har et godt forhold til de. De kan nå som "voksne" fint ha direkte kontakt med meg. Det tenker jeg er et bevis på at ting ikke har gått så "hakkande gale".

 

Du sier du ikke mener å si at du er perfekt? Alle dine innlegg her inne på dette emnet har gått på at du har svaret, og at f.eks. meg og mange, mange andre er både onde og ufyselige.

 

Det er ikke ondskap å ville ha kontroll på eget hverdagsliv, og hvem man skal forholde seg til når.

 

Artikkelen du linker til er skilsmisse fra et barns perspektiv. Den har mor og far i sentrum, ikke steforeldre.

 

Der er en mor som ikke kan oppføre seg sivilisert, og en far som flytter langt vekk.

Stemor krever ro rundt en baby.

Det går neppe an å se det som at stemor er det største problemet her?

 

 

Anonymous poster hash: aba5c...5a8

[Anonym bruker]

Mitt tips til alle andre stemødre:

- Vær rause.

- Husk at den voksne alltid er ansvarlig for at forholdet er godt.

- Tenk over hvordan dere ville følt det om mannen deres syntes at annenhver helg var nok kontakt med dine barn. (Kan det noensinne være nok?)

- Viss du ikke klarer å investere positivt i stebarna, tre ut av rollen. (For barn oppdager det om en voksenperson ikke liker dem).

Det kan godt hende at det er den voksne som har ansvar for at forholdet skal bli godt, men det krever jo en viss samarbeidsvilje hos barnet også! Uten den kommer man ikke langt. Og verden er dessverre ikke slik at så lenge stemor er snill og inkluderende vil barnet sette pris på henne og alle leve lykkelig sammen resten av deres liv. Jeg vil uansett si at hovedansvaret ligger hos foreldrene.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c432...8ed

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt fælt. Mor forventer at jeg skal behandle barnet som mitt eget, samtidig som jeg skal ha null meninger om oppførsel, det er ikke noe problem å være frem og ufin mot meg f.eks. Får barnet tilsnakk av meg eller far da er helvete løs. Skjer tilsvarende oppførsel mot far eller mor er det naturlig å irettesette. Bare som eksempel. Jeg er ikke velkommen om barnet er på sykehuset, men det er forventet at jeg tar feriedag for å se 10 minutter forestilling i julen. Jeg skal hjelpe til med lekser og lage favorittmat, men mor satte helvete løs i fjor fordi barnet hadde kjøpt julegave til meg som var dyrere enn hennes. Jeg føler meg som en nanny, og eneste grunnen til at jeg fortsatt gjør det er gutten. Dette er ikke hans skyld. Mannen forsøker, men hun er den hun er. Barnet er nå snart voksen, og jeg gleder meg til å kunne forholde meg til ham som en egen person.

 

Anonymous poster hash: 76d1b...fa7

[Anonym bruker 1000]

For min del funket det ikke pga stebarna, de og mine barn gikk ikke sammen, gikk fint til vi flyttet sammen

[Anonym bruker]

Stemorrollen i seg selv kunne ha vært fin nok, den. Hvis bare mannen (stebarnas far) ikke hadde vært så livredd for at ungene skulle høre ordet nei innimellom, eller for at de skulle være nødt til å gjøre det samme som de andre ungene i huset eller følge regler som gjaldt for alle.

Vi hadde både dine, mine og våre, og det var en labyrint av relasjoner der min manns konstante bortskjemming av sine egne barn tok helt av. På slutten forlangte han at vårt yngste fellesbarn på halvannet år skulle ha bedre bordskikk enn datteren hans på 6. Hun kunne ligge på bordet og spise grøten med hendene om så. Han nektet all form for disiplinering eller korreksjon på deres atferd.

Barnas mor var også ekstremt invaderende. Tror hun i perioder ringte to ganger om dagen. Hun ringte også når ungene ikke var hos oss. Hun skulle planlegge, arrangere og forberede alt. Høstferien et år fram i tid, for eksempel. Skrullete kvinnfolk.

Min relasjon til barna var etter hvert veldig god. Hadde mye kos med dem. Men klarte ikke å se på at mine egne og våre felles alltid trakk korteste strå.

 

Anonymous poster hash: fe5b7...e3c

[Hengebuksvinet]

Du har jo vært på det forumet i mange år. Jeg har fått passet mitt påskrevet av deg mange ganger.

Jeg er ikke utilpass i stemor rollen, jeg har vært stemor for hans barn mange år.

Ting går seg til.

 

Det er ingen tvil om at det er utfordrende å være stemor. Jo mindre barna er, jo større er utfordringen.

 

Hans eks har vært veldig glad i å gjøre livet surt for meg, oss.

 

Vel nå er mine stebarn blitt myndige. Vi har et godt forhold. De er velfungerende ungdommer i videregående og i høyere utdanning. De er ikke ødelagte vrak, tiltross for at du mente det var uunngåelig, så jævlig som jeg var.

Det at det har gått så bra som det har med dem på skolen vil jeg ta en god del av æren for.

Det er jeg som har gjort lekser med de, snakket om muligheter og ambisjoner med de. Begge foreldrene har satt seg selv helt på side linja i den forbindelse.

 

Jeg har et godt forhold til de. De kan nå som "voksne" fint ha direkte kontakt med meg. Det tenker jeg er et bevis på at ting ikke har gått så "hakkande gale".

 

Du sier du ikke mener å si at du er perfekt? Alle dine innlegg her inne på dette emnet har gått på at du har svaret, og at f.eks. meg og mange, mange andre er både onde og ufyselige.

 

Det er ikke ondskap å ville ha kontroll på eget hverdagsliv, og hvem man skal forholde seg til når.

 

Artikkelen du linker til er skilsmisse fra et barns perspektiv. Den har mor og far i sentrum, ikke steforeldre.

 

Der er en mor som ikke kan oppføre seg sivilisert, og en far som flytter langt vekk.

Stemor krever ro rundt en baby.

Det går neppe an å se det som at stemor er det største problemet her?

 

 

Anonymous poster hash: aba5c...5a8

Akkurat når det gjelder barn og inkludering er jeg nok litt krass, da jeg ser at mange barn lider under å få lite inkluderende og rause voksne inn i livet sitt  Det er tross alt vi voksne som velger livssituasjon og da tenker jeg at vi bør strekke oss lenger enn langt for barnas beste.

 

I ditt tilfelle kan det jo virke som det er eksen hans (og mannen din?) som er hovedproblemet, som f.eks. setter seg selv på sidelinjen i forhold til barnas skolegang og fremtid. Kan aldri tenke meg at jeg har kritisert deg for å ha fulgt om lekser og skole

 

Men uansett, kjekt å høre at ting gikk seg til.

[Anonym bruker]

For min del funket det ikke pga stebarna, de og mine barn gikk ikke sammen, gikk fint til vi flyttet sammen

Hva var det som ikke funket? Krangle barna?

 

Anonymous poster hash: 880ca...e94

[Anonym bruker]

Pyton, ikke pga barna men pga samboerns væremåte når dem er her. Blir litt for tydelig forskjellsbehandling..og barna har i det siste begynt å ta etter pappan. "Vi får sånn vi, men det får ikke dere!"

Anonymous poster hash: 880ca...e94

[Anonym bruker]

 

Pyton, ikke pga barna men pga samboerns væremåte når dem er her. Blir litt for tydelig forskjellsbehandling..og barna har i det siste begynt å ta etter pappan. "Vi får sånn vi, men det får ikke dere!"

 

Anonymous poster hash: 880ca...e94

Æsj - for en gjøk!

 

 

Anonymous poster hash: 80ebe...caf

[Anonym bruker]

Har jeg rett i at i mange tilfeller er det far som er problemet?

Anonymous poster hash: 8b32a...8b9

[Anonym bruker]

Pyton, ikke pga barna men pga samboerns væremåte når dem er her. Blir litt for tydelig forskjellsbehandling..og barna har i det siste begynt å ta etter pappan. "Vi får sånn vi, men det får ikke dere!" Anonymous poster hash: 880ca...e94

Kjenner meg igjen. Så svaret på nr 14s spørsmål er nok ja.

Mange menn tror at medisinen mot dårlig samvittighet er å koble ut oppdragerfunksjonen permanent.

 

Anonymous poster hash: fe5b7...e3c