Hvordan opplever dere stemorrollen?

[Hengebuksvinet]

Kjente at jeg ble veldig trist av å lese en tråd under, der det virket som mange stemødre ønsket lite samvær og generelt hadde vanskelig for å forholde seg til stebarna.

 

Jeg har en fantastisk stesønn (er nok heldig som har en oppegående og hyggelig mor inne i bildet). Opplevde det som at jeg måtte svelge en del kameler i starten, da moren hans gjerne ville styre det meste rundt far og sønn, men har fått mye igjen for å være litt raus i starten.

 

Tok rett og slett et valg da jeg bestemte meg for å satse på faren hans, et valg om inkludering, inkludering, inkludering. Et valg om at han alltid skal være velkommen her, det er jo tross alt like mye hans hjem som mitt hjem. Da han var mindre "passet jeg han" i feriene når fellesbarna var små, akkurat som man gjør med andre storesøsken. Jeg har tatt han med på besøk, korte ferier og fjellturer uten far. Akkurat som jeg gjør med mine egne barn.

 

Nå som han har blitt tenåring ser jeg at vi får en litt annen type utfordringer, som krever litt mer av meg. (Han er ikke lenger den som uforbeholdent inviterer meg inn i livet sitt, og av og til må jeg aktivt jobbe for å holde oss inne på et positivt spor. Sørge for at vi får gode opplevelser i lag, vise interesse for livet hans).

 

Mitt tips til alle andre stemødre:

- Vær rause.

- Husk at den voksne alltid er ansvarlig for at forholdet er godt.

- Tenk over hvordan dere ville følt det om mannen deres syntes at annenhver helg var nok kontakt med dine barn. (Kan det noensinne være nok?)

- Viss du ikke klarer å investere positivt i stebarna, tre ut av rollen. (For barn oppdager det om en voksenperson ikke liker dem).

 

Jeg er ikke perfekt, men synes vi alle bør strebe etter å være den beste utgaven av oss selv.