Jeg ønsker min egen bestemor død. (Langt!)

[Anonym bruker]

Jeg får ofte høre at jeg burde skrive en bok når jeg forteller historier om familien min, men jeg skal prøve å holde meg til én side her.
Jeg kunne skrevet en 10'siders historie pr setning her, så husk at det er svært mye som ligger bak som ikke kommer frem.
Jeg har en bestemor som er... Vel, GAL. 
Når jeg hører stemmen hennes, er neglene mine så langt inne i hånda at jeg av og til begynner å blø. 

Forord: Bestemor - mor til pappa. 2 sønner. Begge mislykkede (1 alkoholiker og en slask uten jobb). Alltid ønsket seg jente. Pappa fikk en sønn som 17'åring (ikke en del av familien).  Pappa møtte mamma, som hadde en sønn fra før. 
Så kom jeg..... Den etterlengtede jenta.
Vi har alle bodd i samme hus. Mamma, pappa, min bror (mammas sønn), og jeg. Bestemor og bestefar (som eier huset) bor i 1.etg. 

Bestemor "hater" mamma og broren min. Hun forguder meg over alt på jord. Jeg er hele livet hennes. 
Bestefar.. VERDENS BESTE MANN! Han er den type mann som absolutt alle elsker. Det finnes ikke en sjel i verden som ikke liker bestefar. Han er tvers gjennom god. Han er sånn person man bare ser opp til og elsker. Ingen liker bestemor. 

Når jeg leser tråder om forskjellsbehandling av barnebarn o.l her inne, ser jeg på det som bagateller (selv om det selvfølgelig ikke er det). For den forskjellsbehandlingen jeg har opplevd, er så ekstrem at alt annet ser latterlig ut i forhold. 

Jeg ble invitert med på sydenturer og hytteturer uten broren min. 
Jeg fikk gaver (mest klær) til 1000 kr i uka, mens broren min fikk bursdagsgave og julegave til maks 1000 kr de to gangene i året.
Broren min hadde adhd som liten, derfor var han handikappet. 

En annen hobby min bestemor har, er å henge ut mamma. Hun ville jo helst alltid være mammaen min, så hun tok på seg den rollen uten problem. 
(hun påstod)
- Mamma laget ikke middager til oss
- Mamma vasket ikke klærne våre
- Det var bare rotete oppe hos oss
- Mamma lærte oss ikke folkeskikk
+++++++++

Sannheten:

- (bestemor stod alltid klar i gangen da jeg kom hjem fra skolen. Hun fulgte med i kjøkkenvinduet som om jeg var et barnehagebarn som skulle av sted til første dag) "Heeeeei, bla bla bla. Jeg skjønner at mamma lager fisk til middag i dag. Jeg skal lage karbonader og pomfri, vil dere spise nede? "
- (Felles gang nede, der jeg slang fra meg gymbag osv) Bestemor går ut i gangen, tar klærne inn til seg, vasker det, og henger det i sitt eget skap. 

Var hjemme der i dag, og da mamma kjørte meg hjem, hadde vi en lang samtale om bestemor på veien. Fikk igjen høre mange gamle historier. Da vi skulle gå ut til bilen, så hadde jeg tatt på datteren min en strikket lue som bestemor har strikket.
Bestemor: "Du vet jeg har genseren som hører til den lua hengende i skapet mitt?"
Mamma: "Har du? Den har jeg lett etter i mange mange år"
Bestemor: "Men det er jo jeg som har strikket den da, *****"
Mamma: "Ja, men det er jo ***** sin"

For slik er hun... Hun kunne gi meg en parfyme da jeg var tenåring, men på den betingelsen av at jeg kun fikk lov til å bruke den nede hos henne. Dette igjen, blir til historier som " ***** er alltid nede hos meg. Alle tingene hennes står nede. Mora hennes gjør ingenting for henne"
Og skapet hennes er STAPPFULLT med klær jeg sikkert har brukt månedsvis på å finne. For siden hun har kjøpt det, så tilhører det henne. 

Mamma ble totalt overkjørt.  Det verste, er hvordan bestemor har behandlet broren min. 

Eks: (Sagt foran broren min og meg)
Bestemor: I dag kan vi dra til svømmehallen og kose oss.
Oss: "Hurra" (bror løper opp, forteller mamma at vi skal til svømmehallen, og løper ned igjen)
Bror: "Mamma sa det var greit! Når skal vi dra?"
Bestemor: "Nei vet du hva. Jeg sa vi skulle dra til svømmehallen for å KOSE oss. Tror du virkelig vi kan kose oss hvis du skal være med? Det er bestemor og ****** som skal til svømmehallen i dag"

Eks 2. (Bror 7 år, jeg 4,5 år)
Vi tegner.
Bestemor: "Se her ****. Se på denne tegningen som ***** har tegnet nå som hun er 4,5 år. Så der du på denne (finner frem gammel tegning) som du lagde da du var 4,5 år. Se så mye finere hennes er enn din."

Det er så mange eksempler at jeg vet ikke hva jeg skal ta med og ikke. 
Det var en gang der bestemor skjelte ut broren min fordi han skulle låne sykkelen min (med min tillatelse), fordi han var stokk dum, og klarte ikke å ta vare på noen ting. Han ødela alt han kom over, og fikk ikke lov til å ødelegge mine ting (hun hadde jo tross alt kjøpt sykkelen, og i hennes hodet, så eide jo hun den). Hun skjelte han ut i 10 minutter. Mamma stod på toppen av trappa og hørte alt. 
Hun sier setninger som "Du greier jo ingenting. Du er jo ikke som alle andre tross alt (pga adhd, hun sa til han at han var handikappet). Mamma snakket ikke med bestemor på 2 år etter den episoden. 
Bestemor gikk rundt i nabolaget og sa at mamma hadde prøvd å DREPE henne, ved å dytte henne ned trappa. 
Sannheten: Mamma gikk opp etter utskjelling, bestemor fulgte etter. På toppen av trappa sier mamma "Du burde bare gå ned nå, før jeg gjør noe jeg vil angre på." Så smalt hun igjen døra.

Broren min ble kalt dum, stygg, tynn, spinkel, handikappet osv daglig av bestemor.
Hennes favorittsetning til han var (Og den brukes den dag i dag) "Kan du ikke i alle fall bruke det lille du har fått utdelt????"

Det rare, det er at broren min alltid har vært kjempehyggelig og snill med bestemor.
Etter at jeg ble eldre (og skjønte forskjellsbehandlingen osv) har jeg bare hatet henne. 
Da vi kom hjem fra skolen og hun spurte hvordan det hadde gått på prøver, gikk broren min gladelig inn og viste frem resultater og fortalte om dagen sin.
Jeg, jeg sa "Det har ikke du noe med" og gikk rett opp. 

Og slik har jeg behandlet henne siden jeg innså hvordan hun er. Broren min, er fortsatt hyggelig og trivelig. 

Både jeg og broren min pleide å låne en del penger av bestemor. 
Bestemor holdt nøyaktig regnskap over låning. Hun klagde alltid til meg om at broren min aldri betalte tilbake. "Åååh, han derre **** altså. Nå skylder han meg altså over 2000 kr. Aldri kan han betale tilbake. DEN GUTTEN DER ALTSÅ! Det er bare tull med han. Jeg har ikke ord. "

Samtidig hadde jeg en gjeld på sikkert 30.000. Men av dette betalte jeg kanskje tilbake 15.000. (Dette er over lang lang tid altså)  Og jeg var fortsatt engelen. Og broren min var djevelen.

Nå har vi fått barn på hver vår kant. Det er 2,5 år forskjell mellom barna våre. Broren min sitt er eldst. 
Og gjett om bestemor var raskt ute med å sammenlikne dem.. 
Broren min sitt barn, er på besøk HELE tiden i huset. Min? Så og si aldri. Bestemor kjenner ikke mitt barn i det hele tatt. Kun 3-4 min pr gang, fordi jeg alltid "må løpe, har dårlig tid" 
Men fortsatt, så er mitt barn et geni. Når mamma snakker med felles bekjente rundt i nærområdet, har de ikke en gang hørt om barnet til broren min, fordi bestemor kun snakker om meg og mitt barn. 
Samtaleemnet til bestemor, uansett hvor hun er, er meg. 
Hun har en kassett, med en tape av meg der jeg synger og snakker da jeg var 2,5 år. jeg var tidlig ute med prating, og dette skryter hun av hele tiden, som om det skulle vært et mirakel. Hun prøver å få meg til å høre denne kassetten hver gang jeg er hjemme. Sist gang, sier jeg bare "jeg har hørt den kassetten tusen ganger før, det er ikke SÅ utrolig at et barn kan snakke og synge rent når det er 2,5 år. Barn er forskjellige. Jeg kjenner mange barn som snakker rent når de er 2 år, det er IKKE et mirakel"
Hun svarer da: "Du kan jo prøve å spørre ****** (bror sitt barn) hva han heter... "

Jeg var klar til å storme ut, men så sier bestemor at hun har opprettet en sparekonto til mitt barn. Så sier hun at jeg ikke må si noe om dette til mamma eller broren min. Jeg spør hvorfor.
"Fordi (bror sitt barn) har ikke fått en konto"
"Hvorfor ikke??!!"
"Fordi han er ikke vår"
" (bror sitt barn) er like mye deres oldebarn som (mitt barn) er!!!!!!!!!!!!"
"Nei, (bror) er mammaen din sin sønn"
(Pappa møtte mamma da broren min var 2 år. Han har alltid kalt min pappa for pappa, og alltid kalt bestemor og bestefar for det)

Da reiv jeg barnet mitt ut av armene hennes, stormet ut, og smalt døra så hardt jeg bare klarte etter meg. Etter én uke, ringer bestefar meg, og trygler meg om å sende henne en sms eller ringe henne for å unnskylde. Hun var visst blitt helt ødelagt av at jeg hadde blitt så sint. Hun gråt hver dag, og hadde blitt direkte syk. 
Jeg sendte en kort sms, ikke en unnskylding, men bare en tekst.

En annen historie jeg fikk høre av mamma istad, var den gang jeg var 14-15, og hadde tatt opptak av bestemor på vinterferie. Da hadde jeg med en venninne, og bestemor snakker like mye stygt om broren min og mamma til vennene mine, så jeg tok opp en samtale under middagen, og viste den til mamma senere. I dette opptaket sitter bestemor og snakker til venninnen min og sier slikt som dette:

"Men du skjønner at ****** ikke har det så godt hjemme. Moren hennes lager ikke skikkelig mat, og vasker ikke klær osv. Så hun har det ikke så lett. Hun skulle nok aller helst hatt en helt annen mor"
Pluss masse dritt om broren min. 

Hvis bestemor blir konfrontert, nekter hun. Mamma har ved flere anledninger ringt til 3.part, for å få bekreftet det bestemor har sagt til dem, men da er det bare gråt. "men kjære "Laila", hvordan kan du påstå at jeg har sagt noe slikt? "Men du sa det..." 
"Jeg som aldri har vært annet enn god og snill mot deg, hvordan kan du gå rundt og spre slike løgner om ting jeg har sagt??" 

Alle vet hvordan bestemor er. Alle hater henne. Svært få takler mer enn 3 minutter av henne. Så det er ingen sannhet vi leter etter, for den kjenner alle. 
Men hun ødelegger ALT. 
Jeg kvier meg til å besøke mamma og pappa, fordi hun er der. Jeg får ikke hatt den kontakten med bestefar som jeg så gjerne vil ha, fordi han bor med henne. Jeg har ikke familieselskap for barnet mitt, fordi jeg ikke kan invitere henne. 
Vi er samtidig så sammensveisa, så det er umulig å kutte henne ut. Skal jeg kutte henne ut, må jeg kutte ut mamma, pappa og bestefar også. Og det går ikke.

"Kan du ikke bare heve deg over henne da? Hvis alle vet hvordan hun egentlig er, så vet jo alle at det er hun som er gal, og dere kan bare overse det".

Det er ikke så enkelt. Sinnet BRENNER når jeg ser henne, når jeg hører stemmen hennes, og når jeg hører navnet hennes. Jeg hater henne så ekstremt. Jeg ser ikke på henne når jeg er inne nede hos dem de korte minuttene jeg holder ut. Jeg ser i gulvet. 
"Har jeg gjort deg noe galt ******??" spør hun når jeg er ekstra kald. "Neida" svarer jeg. 
Fordi alternativene er å holde ut, eller å kutte ut hele slekta. 

Jeg har jo alltid vært englebarnet, som får alt jeg peker på. Bestemor har aldri gjort meg noe galt. Men jeg har alltid vært en som har vært opptatt av rettferdighet. Og det å se at en person direkte mobber broren min, barn som voksen, i tillegg til å snakke stygt om moren min, har gjort sitt. 
Det er rart at jeg er jeg som sitter med sinnet, og ikke broren min. Men han har rett og slett bare blitt helt apatisk. 
Det er jeg som tar meg nær av alt sammen. 
Og det er ingenting som hjelper. Hele slekta, til og med fjerne slektninger har konfrontert henne minst 50 ganger hver. Hun kan sitte på et familieselskap der 50 stk kjefter på henne samtidig, men hun eier i selvinnsikt, så det er faktisk INGENTING som hjelper. Absolutt alt er prøvd. Seriøse samtaler, konfrontasjoner, kjefting... 

Jeg ønsker bare at hele dama går bort. Det er den eneste måten jeg kan få henne ut av livet mitt på. 
Bestefar er min favorittperson i hele verden, og han har vært som en far for meg. (Min far er alkoholikeren)
Jeg bærer på et hat og et sinne som er så stort at det gnager dypt. 

Jeg spør verken om råd eller tips her, for tro meg, absolutt alt mellom himmel og jord er testet. Jeg måtte bare lufte meg litt.
Det er så leit at jeg ikke kan ha det forholdet jeg vil til min egen familie, fordi én person skal ødelegge alt.. Jeg sitter hjemme alene på julaften, fordi jeg ikke orker å treffe henne. Jeg savner bestefaren min. Jeg vil helst møte han hver eneste dag, men det går ikke. Da ender det med at jeg setter en kniv i bestemoren min, og det vil jeg helst unngå.
Hun er så onskapsfull!!!! 
Tidenes mareritt, er om bestefar går bort før henne. Det er marerittet til hele familien. 
Hadde hun hatt 4 hjerneceller mindre, hadde hun kanskje vært innlagt allerede, men slik er det dessverre ikke...
 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Anonym bruker]

Synd at du har en far som er tragisk

 

Anonymous poster hash: dc97e...3ee

[Anonym bruker]

Synd at du har en far som er tragisk

 

Anonymous poster hash: dc97e...3ee

Ja, det er også synd

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[mamma_bergen]

Oj...Bor foreldrene dine der ennå?? Muligens din mor burde tatt grep når dere var små?..Stakkars gutt!

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager gidder foreldrene dine å bo i samme bygning som henne? Og hvorfor gidder moren din å bo med faren din i det hele tatt? Har ikke broren din satt ned foten og snakket tilbake nå når han er voksen? Hvorfor ikke i så fall? Kanskje du burde fortelle henne at du ikke setter pris på henne som person sånn som hun oppfører seg. At hvis hun ånder og lever for deg burde hun bruke motsatt taktikk for å gjøre seg godt likt av deg.

 

Anonymous poster hash: 6445f...121

[Anonym bruker]

Oj...Bor foreldrene dine der ennå?? Muligens din mor burde tatt grep når dere var små?..Stakkars gutt!

Ja det burde hun. Men da går vi plutselig over i en helt annen historie.

Hun har vært streng, og hun har gjort veldig mye riktig. Har ikke tatt med detaljer her. Mamma skulle forlatt det huset så fort hun satte foten inn. Men slik ble det ikke, og jeg må forholde meg til nåtiden.

At bestefar har holdt ut i 60 år med den dama, er det mest utrolige av alt. 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager gidder foreldrene dine å bo i samme bygning som henne? Og hvorfor gidder moren din å bo med faren din i det hele tatt? Har ikke broren din satt ned foten og snakket tilbake nå når han er voksen? Hvorfor ikke i så fall? Kanskje du burde fortelle henne at du ikke setter pris på henne som person sånn som hun oppfører seg. At hvis hun ånder og lever for deg burde hun bruke motsatt taktikk for å gjøre seg godt likt av deg.

 

Anonymous poster hash: 6445f...121

Pga billig bosted og "trygghet". Mamma skulle forlatt pappa for lenge siden. Det var min største drøm som barn. Men det er igjen en annen historie. Jeg forholder meg til nåtiden, kan ikke forandre fortiden

Av alle de 4 i huset nå, så er det bestefar jeg elsker høyest av alle.  Så selv om jeg hadde klart å kutte ut både mamma og pappa, ville jeg aldri klart å kutte ut bestefar... 

 

Broren min har også snakket tilbake til bestemor mange ganger. 

Alle har satt foten ned. Men det er som sagt ingenting som hjelper. Dama er blottet for selvinnsikt. Et par celler mindre og hun hadde vært innlagt. Det er jo der problemet ligger. Det er absolutt ingenting å gjøre med det, fordi ALT mellom himmel og jord er prøvd, fra alle og enhver. Det finnes ikke håp. Eneste muligheten er å kutte henne ut av livet, men da må man samtidig kutte ut halve slekta..

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Anonym bruker]

Dette har jeg lest før...

 

Anonymous poster hash: 8a47d...cae

[Anonym bruker]

Tenker at du glemmer å legge litt skyld på de andre oppi dette her også.

Ja din bestemor har gjort kjempemye galt og er tydelig et menneske som sliter med en del og rett og slett ikke er god så sitter det 3 andre voksene mennesker som har gjort galt også.

Din mor burde ha beskyttet sin sønn bedre og faktisk valgt å flytte bort.

Din Far burde faktisk vise at han har valgt denne familien og flyttet med.

Og både din far og din bestefar burde ha satt din bestemor skikkelig på plass og gitt beskjed at slik oppførsel kan ikke aksepteres.

Nå som du er voksen står du faktisk fritt til å fortelle henne akkurat hva du syntes om hennes oppførsel i barndommen og nå.

 

Damen har turt fram i alle år nettopp fordi ingen har satt henne på plass men har latt henne holde på.

Anonymous poster hash: 02fcd...601

[Anonym bruker]

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem?? 

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus. 

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars. 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

[Anonym bruker]

 

Tenker at du glemmer å legge litt skyld på de andre oppi dette her også.

Ja din bestemor har gjort kjempemye galt og er tydelig et menneske som sliter med en del og rett og slett ikke er god så sitter det 3 andre voksene mennesker som har gjort galt også.

Din mor burde ha beskyttet sin sønn bedre og faktisk valgt å flytte bort.

Din Far burde faktisk vise at han har valgt denne familien og flyttet med.

Og både din far og din bestefar burde ha satt din bestemor skikkelig på plass og gitt beskjed at slik oppførsel kan ikke aksepteres.

Nå som du er voksen står du faktisk fritt til å fortelle henne akkurat hva du syntes om hennes oppførsel i barndommen og nå.

 

Damen har turt fram i alle år nettopp fordi ingen har satt henne på plass men har latt henne holde på.

 

Anonymous poster hash: 02fcd...601

Alle har satt henne på plass... det hjelper ikke når man ikke evner å forstå.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Anonym bruker]

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Anonym bruker]

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Du sier de satt henne på plass, vel å kjefte eller si det samme dag ut og inn hjelper lite. Ord er ord mennesker som henne trenger handlinger.

Hjelper ikke å si at man ikke liker måten en person oppfører seg om det stopper der.

Din mor og far burde faktisk flyttet og fått hele dama på avstand. Minimert kontakt til hun eventuelt forandret måten hun oppførte seg på.

 

 

Anonymous poster hash: 02fcd...601

[Anonym bruker]

 

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Du sier de satt henne på plass, vel å kjefte eller si det samme dag ut og inn hjelper lite. Ord er ord mennesker som henne trenger handlinger.

Hjelper ikke å si at man ikke liker måten en person oppfører seg om det stopper der.

Din mor og far burde faktisk flyttet og fått hele dama på avstand. Minimert kontakt til hun eventuelt forandret måten hun oppførte seg på.

 

 

Anonymous poster hash: 02fcd...601

 

Mamma og bestemor snakker så og si ikke sammen. Kun hvis de treffer på hverandre i gangen. Og mamma snakket ikke med henne i det hele tatt på et par år. 

Det er klart hun skulle flyttet med en gang, men det er da ikke det dette innlegget handler om. Det handler om en gal bestemor som øedelegger alt og alle rundt seg. Ikke bare familien, men venner og bekjente også. Hun jobber et par dager i en resepsjon, der har pasientene ofte begynt å vente utenfor, rett og slett for å unngå henne. 

De fleste har kuttet henne ut for lenge siden, og svært få som orker å ha noe som helst kontakt med henne, så det har vært mye handlinger også. Men de fleste tenker jo på samme måte.. Kutter man ut henne, må man også kutte ut bestefar. Og det er det ingen som vil, så de holder henne ut de få gangene de må. 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Anonym bruker]

 

 

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Du sier de satt henne på plass, vel å kjefte eller si det samme dag ut og inn hjelper lite. Ord er ord mennesker som henne trenger handlinger.

Hjelper ikke å si at man ikke liker måten en person oppfører seg om det stopper der.

Din mor og far burde faktisk flyttet og fått hele dama på avstand. Minimert kontakt til hun eventuelt forandret måten hun oppførte seg på.

 

 

Anonymous poster hash: 02fcd...601

 

Mamma og bestemor snakker så og si ikke sammen. Kun hvis de treffer på hverandre i gangen. Og mamma snakket ikke med henne i det hele tatt på et par år. 

Det er klart hun skulle flyttet med en gang, men det er da ikke det dette innlegget handler om. Det handler om en gal bestemor som øedelegger alt og alle rundt seg. Ikke bare familien, men venner og bekjente også. Hun jobber et par dager i en resepsjon, der har pasientene ofte begynt å vente utenfor, rett og slett for å unngå henne. 

De fleste har kuttet henne ut for lenge siden, og svært få som orker å ha noe som helst kontakt med henne, så det har vært mye handlinger også. Men de fleste tenker jo på samme måte.. Kutter man ut henne, må man også kutte ut bestefar. Og det er det ingen som vil, så de holder henne ut de få gangene de må. 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Så du lånte 30 000 kr når du var tenåring da eller?

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig. Skylden ligger hos bestemor.

Folk rundt henne kunne taklet situasjonen bedre, men de har ingen skyld.

 

Anonymous poster hash: da3c1...7bd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Du sier de satt henne på plass, vel å kjefte eller si det samme dag ut og inn hjelper lite. Ord er ord mennesker som henne trenger handlinger.

Hjelper ikke å si at man ikke liker måten en person oppfører seg om det stopper der.

Din mor og far burde faktisk flyttet og fått hele dama på avstand. Minimert kontakt til hun eventuelt forandret måten hun oppførte seg på.

 

 

Anonymous poster hash: 02fcd...601

 

Mamma og bestemor snakker så og si ikke sammen. Kun hvis de treffer på hverandre i gangen. Og mamma snakket ikke med henne i det hele tatt på et par år. 

Det er klart hun skulle flyttet med en gang, men det er da ikke det dette innlegget handler om. Det handler om en gal bestemor som øedelegger alt og alle rundt seg. Ikke bare familien, men venner og bekjente også. Hun jobber et par dager i en resepsjon, der har pasientene ofte begynt å vente utenfor, rett og slett for å unngå henne. 

De fleste har kuttet henne ut for lenge siden, og svært få som orker å ha noe som helst kontakt med henne, så det har vært mye handlinger også. Men de fleste tenker jo på samme måte.. Kutter man ut henne, må man også kutte ut bestefar. Og det er det ingen som vil, så de holder henne ut de få gangene de må. 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Så du lånte 30 000 kr når du var tenåring da eller?

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

 

Ja. Det var som sagt over mange år, og ikke et direkte lån på 30.000. Men en regning hun betalte her, en tohundre lapp her og der ++. Da jeg spurte om å ta noen kroner fra sparekontoen til noe spesielt, så tok hun heller fra egen lomme. 

Men hvis broren min ba om hjelp til en regning eller spurte om å låne et par kroner, ble hver eneste krone ført opp. 

Jeg innrømmer jo glatt at jeg brukte bestemor da jeg var yngre. Hun forguder meg jo, og hele livet hennes dreier seg om meg. Da med hjelp til regninger osv. Men det er utallige tilfeller der jeg har takket nei til både penger og ferieturer osv, nettopp fordi broren min ikke får.  Nå takker jeg nei til alt. 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Anonym bruker]

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Nei han er ikke deres barnebarn. Der tar du veldig feil.

 

Anonymous poster hash: 3780a...51a

[Anonym bruker]

 

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Nei han er ikke deres barnebarn. Der tar du veldig feil.

 

Anonymous poster hash: 3780a...51a

 

Jeg skjønner at DU føler han er det, og det har du all rett til, HI. Men det betyr ikke at de må føle det på samme måte. Det er deres valg, og også deres rett. Så kan man synes hva man vil om det, men han er ikke barnebarn på lik linje som deg om ikke de selv føler/mener det. Han er din mors fra et tidligere forhold.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

[Anonym bruker]

 

 

 

Trist å høre, men altså..... her er det jo din bror det er synd på og ikke deg. Jeg synes vel også at du må ta noe kritikk for å være med på denne forskjellsbehandlingen.... den må du ha sett ganske tidlig utfra det du sier, og du lot det skje. Du snakker også om å låne penger. Hvorfor i alle dager gjør du det når du vet at hun forskjellsbehandler dere og slem??

 

Jeg er også enig med noen andre her om at dette strengt tatt ikke kun er din bestemors feil, dette handler like mye om dine foreldre, og på en måte kan jeg være noe enig med din bestemor i at din mor kanskje ikke var en veldig god mor. Hadde hun vært det ville hun tatt dere med å flyttet - uansett økonomi. Barnas beste bør stå i fokus.

 

Selv om det optimale er at dere hadde blitt behandlet likt, så synes jeg heler ikke det er noe dere kan kreve, da din bror faktisk ikke er din fars.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

Han er deres barnebarn på lik linje med meg!

Jeg var et barn... forstod fint lite. Her inne blir jo alt galt uansett. Har skrevet et innlegg tidligere, om nettopp min mor og mitt nag til henne fordi hun aldri forlot pappa. Da fikk jeg kjeft her inne, for hun var tross alt bare en mor som hadde gjort sitt beste on jeg hadde ingen rett til å dømme henne pga en dårlig oppvekst. Mamma skulle flyttet på dag 1. Det er det ingen tvil om. Men slik ble det ikke. Og jeg må forholde meg til nåtiden. Noe annet er umulig.

 

Det er ingen andre sin skyld at farmor er en ondskapsfull djevel. Det er bare den hun er og alltid har vært. Og som jeg har nevnt, hun blir satt på plass omtrent daglig, så der er alt prøvd uten hell. Hun kan ikke forandres

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

 

Nei han er ikke deres barnebarn. Der tar du veldig feil.

 

Anonymous poster hash: 3780a...51a

 

Jeg skjønner at DU føler han er det, og det har du all rett til, HI. Men det betyr ikke at de må føle det på samme måte. Det er deres valg, og også deres rett. Så kan man synes hva man vil om det, men han er ikke barnebarn på lik linje som deg om ikke de selv føler/mener det. Han er din mors fra et tidligere forhold.

 

Anonymous poster hash: 5a33e...d0d

 

Det er jeg klar over. Men han har vært der siden rett før han fylte 2 år. Han har alltid kalt dem bestemor og bestefar, og bodd i samme huset som dem i 22 år. Det var først når jeg kom han ble satt til side og jeg ble favorisert. De har "behandlet han som sin egen", hele veien. Foruten at bestemor har mobbet han på det groveste hele livet. Han har vært med på det meste, og vi tilbragte nesten mer tid med bestemor og bestefar enn med mamma og pappa da vi var yngre. Jeg er i null tvil om at hun hadde behandlet han på samme måte hvis han var pappa sin sønn også. Fordi hun er GAL. Det er ikke fordi han ikke opprinnelig er "hennes" hun behandler han sånn, men hun bruker det for å være stygg mot han.  Hun behandler han slik fordi han var enda en gutt (hun behandlet han kjempebra inntil jeg ble født) , og hun ville ha en jente. 

Og fordi hun er syk i hodet.

 

Anonymous poster hash: 2b5f7...0de

[Gjest Antarctica]

Tror du har rett i at damen er syk. Og det er nok ekstra pinefullt at du ikke kan kutte ut henne uten å miste kontakten med bestefar.

 

Men har det slått deg at du selv kanskje sitter med nøkkelen her? For i følge din farfar så blir jo farmor nærmest syk og sengeliggende når du avviser henne? Hva med å nettopp IKKE sende trøste-sms når hun furter, heller øve inn noe du sier hver gang. For eksempel: "Jeg gidder ikke høre på at du baksnakker (sett inn mamma, bror eller brors barn) mer. Derfor går jeg nå. Jeg klarer ikke respektere deg, du er ondskapsfull mot folk jeg er glad i. Slutt med det.

 

Og så går du. Ikke kom med halve sannheter som at du "har ikke tid", eller "neida, du har ikke gjort meg noe." Det er pinglete. Og dessuten er det jug.