Er det riktig at stemor skal bestemme alt?

[Anonym bruker]

Far har vært sammen med nye kjæresten i 5 år og han er blitt verdens største tøffel..

 

Han kan ikke ta en eneste avgjørelse uten å høre med henne først. Greit at de har et liv sammen, men jeg kan ikke en gang få datteren noen timer en ettermiddag uten at han har spurt kjæresten om hva hun syns og om de har andre planer..

 

Jeg vurderer om jeg skal spørre han om ikke jeg kan få nummeret hennes, så kan jeg spørre henne direkte når det er noe far skal ta stilling til..

 

Han har ingen peiling lenger, stemor bestemmer absolutt alt og jeg syns det er nesten vondt at jeg må forholde meg til henne og ikke til far. Det er vondt at det er denne damen som bestemmer over mitt barn, og ikke faren og jeg. Selv om hun ikke vil vite av meg, hun vil ikke treffe meg eller høre om meg. Det begynner å bli ganske slitsomt og jeg er utrolig lei av det.

 

Datteren forteller at stemor kjefter hele tiden, både på datteren og på far, hvem gidder å leve slik? Jeg kan skrive bok om alt hun har sagt og gjort, og har skrevet om flere av episodene her inne tidligere.

 

 

Anonymous poster hash: 5be74...e16

[Anonym bruker]

Familievenkontoret - du og far, ikke stemor

 

Anonymous poster hash: 11e44...8e6

[Anonym bruker]

Familievenkontoret - du og far, ikke stemor

 

Anonymous poster hash: 11e44...8e6

Har prøvd og han på på fvk var helt enig med meg i at stemor styrte altfor mye og rådet far til å sørge for endringer, det varte ikke lenge. Han er som sagt blitt en virkelig tøffel..Og jeg er frustrert og lei..

 

Anonymous poster hash: 5be74...e16

[Anonym bruker]

Foreslår at dere møter på familievernkontoret alle tre. Jeg har aldri skjønt hvorfor mor alltid skal ekskludere stemor i en slik setting? Barnet deres har tre primæromsorgspersoner (4 - om du også har ny mann?) Ville være mer naturlig at dere snakket sammen alle sammen. Og - det er da helt normalt å avklare ting som angår deres familie dem i mellom før du får en konkret tilbakemelding. Skjønner det er leit at du må forholde deg til en person du faktisk ikke har valgt selv, men forsøk å sette deg inn i den "nyes" rolle.. hvor kult hadde det vært om eksen til mannen skulle komme inn å gjøre endringer uten at du får lov å uttale seg?

Jeg føler min manns eks ofte er krevende å forholde seg til, hun ser kun seg aelv og sitt behov, og har selvfølgelig kun forståelsen av at det er jeg som den nye som er så vanskelig mm. Og mannen er en tøffel, og det blir krangler mm fordi han er redd for å bli uvenner med eksen for da kommer trusselen om at barnet ikke får komme pga krangling... mor skulle bare visst at hennes gjentatte innblanding øker antall krangler og at det ikke nødvendigvis er så lett å skjerpe seg når barnet kommer. Strikken er så utrolig strukket..

 

Prøv å være imøtekommende, inviterer med og vær raus! Uansett hvor kjipt det føles - inkluder så mye du bare makter...!

 

Anonymous poster hash: 680e1...5d0

[Anonym bruker]

Foreslår at dere møter på familievernkontoret alle tre. Jeg har aldri skjønt hvorfor mor alltid skal ekskludere stemor i en slik setting? Barnet deres har tre primæromsorgspersoner (4 - om du også har ny mann?) Ville være mer naturlig at dere snakket sammen alle sammen. Og - det er da helt normalt å avklare ting som angår deres familie dem i mellom før du får en konkret tilbakemelding. Skjønner det er leit at du må forholde deg til en person du faktisk ikke har valgt selv, men forsøk å sette deg inn i den "nyes" rolle.. hvor kult hadde det vært om eksen til mannen skulle komme inn å gjøre endringer uten at du får lov å uttale seg?

Jeg føler min manns eks ofte er krevende å forholde seg til, hun ser kun seg aelv og sitt behov, og har selvfølgelig kun forståelsen av at det er jeg som den nye som er så vanskelig mm. Og mannen er en tøffel, og det blir krangler mm fordi han er redd for å bli uvenner med eksen for da kommer trusselen om at barnet ikke får komme pga krangling... mor skulle bare visst at hennes gjentatte innblanding øker antall krangler og at det ikke nødvendigvis er så lett å skjerpe seg når barnet kommer. Strikken er så utrolig strukket..

 

Prøv å være imøtekommende, inviterer med og vær raus! Uansett hvor kjipt det føles - inkluder så mye du bare makter...!

 

Anonymous poster hash: 680e1...5d0

Ekskludere stemor? Det er da ikke henne jeg har barn med..

 

Jeg har foreslått at alle tre går, men hun vil ikke. Ikke vil hun treffe meg og hun vil selvsagt ikke snakke med meg..Jeg er så åpen og raus som jeg bare kan. Men nå er faktisk min strikk strukket for langt.. Og ja, jeg vet at ting må avklares, men hver minste lille ting? Far bør faktisk være i stand til å avtale tider med meg, pr i dag får jeg tider som stemor har bestemt. Det er gått over til å være latterlig.

Jeg spør om datteren kan være med meg i bursdagbesøk til oldemoren, en helt vanlig ettermiddag. Han må da spørre stemor og gi meg en tilbakemelding. Og da får jeg plutselig klare instrukser på når hun skal leveres tilbake og ev andre beskjeder. Far vet vel om de skal ut på et eller annet?

Det handler om at stemor skal få ha kontrollen, hun har vært usikker og kranglete fra første dag. (Sikkert fordi de traff hverandre på min bursdagsfeiring og ble "sammen" mens jeg og far fremdeles var gift) Hun blander seg i ting som har med skolen å gjøre, hun setter seg opp som kontaktperson for datteren min uten at jeg vet det (hun er nå fjernet igjen), hun lover datteren min hull i ørene om ikke hun får det av meg, hun sier at datteren bør klippe håret til skuldrene, hun sier at jeg ikke bør ha datteren fordi jeg går ut på byn (dette sa hun i fylla når jeg tilfeldigvis traff på dem ute, de hadde skaffet barnevakt til datteren), hun nekter venninner av meg å prate om meg eller om noe som kan minne om meg (som en valp eksen og jeg hadde) osv... 

 

Jeg truer aldri samvær eller annet, jeg bøyer og bøyer meg fordi far er redd stemor skal bli sur..Jeg har aldri nektet han samvær, han får alltid ha henne om de skal noe, jeg skjønner bare ikke hvorfor hver minste ting skal bli en "sak"..Jeg er sliten av det.

 

Anonymous poster hash: 5be74...e16

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke riktig at stemor skal bestemme alt. Hun skal faktisk ikke bestemme noe som helst. Hun er en ikkeperson, en utenforståene og det er hun og ikke barnet som eksisterer på nåde.

Anonymous poster hash: 66f33...5f6

[Appelsinpiken]

Her er det faktisk sånn at far sjekker med meg som er stemor før han gir tilbakemelding til eksen, men det er fordi han aldri i verden klarer å huske når vi skal hvor. Så han dobbeltsjekker alltid med meg for å unngå at bonusen går glipp av familiebesøk o.l.

[Anonym bruker]

Her er det faktisk sånn at far sjekker med meg som er stemor før han gir tilbakemelding til eksen, men det er fordi han aldri i verden klarer å huske når vi skal hvor. Så han dobbeltsjekker alltid med meg for å unngå at bonusen går glipp av familiebesøk o.l.

Huff det må Være slitsomt å ha en mann som ikke evner å huske viktige ting som det der.

 

Anonymous poster hash: 8f70f...3ee

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ikke riktig at stemor skal bestemme alt. Hun skal faktisk ikke bestemme noe som helst. Hun er en ikkeperson, en utenforståene og det er hun og ikke barnet som eksisterer på nåde.

 

Anonymous poster hash: 66f33...5f6

 

 

 

Hva når de får felles barn da, er hun fortsatt en "ikkeperson" for far som eksisterer på nåde? Hva med halvsøsken til særkullsbarna? Her har barna stefar, ingen far eller stemor. Stefaren er inkludert i alle avgjørelser og er ingen "ikke-person". Vi har også felles barn og skal snart få et barn til. De eldste er kjempeglad i søsteren sin og i sin nye pappa.

 

Anonymous poster hash: e35b2...f70

[Anonym bruker]

Hmm - da ville jeg kanskje heller vurdert å redusere på samværet med begrunnelse i dårlig kommunikasjon for å forsøke å få igjennom at dere setter dere ned sammen... Merkelig at stemor ikke vil treffe deg, og rart at far ikke forstår. Antar stemor er usikker i sin rolle, og måten de møttes må jo gjøre henne usikker på om han like enkelt kan erstatte henne..?!

 

God jul ihvertfall, skjønner at våre situasjoner er ganske så ulike så beklager! :-)

 

Anonymous poster hash: 680e1...5d0

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ikke riktig at stemor skal bestemme alt. Hun skal faktisk ikke bestemme noe som helst. Hun er en ikkeperson, en utenforståene og det er hun og ikke barnet som eksisterer på nåde.

 

Anonymous poster hash: 66f33...5f6

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at noen skal måtte "eksistere på nåde"? Den eneste som ikke hører til i husholdningen det er snakk om, er mor..

 

Anonymous poster hash: 529e0...eee

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ikke riktig at stemor skal bestemme alt. Hun skal faktisk ikke bestemme noe som helst. Hun er en ikkeperson, en utenforståene og det er hun og ikke barnet som eksisterer på nåde.

 

Anonymous poster hash: 66f33...5f6

Hvordan kan du si noe sånt? Er selv stemor til to barn og har vært involvert i livet dems i 4 år. Er gift med deres far og som familie så er det mange planer på ettermiddagene og da er det greit å sjekke at ikke noe krasjer. Det er ikke slik at jeg skal bestemme alt (og nå er vi så heldige at jeg og mor til barna har et meget fodt samarbeid) men er en del av familien og har all rett til å bestemme noe jeg og, de er da tross alt i mitt hus også. Skjønner frustrasjonen når stemor ikke vil samarbeide. Hun bør være såpass voksen at hun tenker på hva som er best for barna: best mulig samarbeid med mor.

 

Anonymous poster hash: d791d...b97

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ikke riktig at stemor skal bestemme alt. Hun skal faktisk ikke bestemme noe som helst. Hun er en ikkeperson, en utenforståene og det er hun og ikke barnet som eksisterer på nåde.

 

Anonymous poster hash: 66f33...5f6

😳

 

 

Anonymous poster hash: dd078...7e8

[Sint naken biltyv]

Hvor mye samvær har far?