Er ikke det foreldrenes ansvar?

[Anonym bruker]

Å holde ungene unna farer, mener jeg.. Hva hadde du tenkt om foreldre som bare lot et lite barn gå rundt og plage dyr, og når dyret tok igjen (bet eller klorte, avhengig av hva slags dyr), så sa bare foreldrene at det var en lekse for ungen..? Små barn som ikke forstår av seg selv, fra 1-2 år f.eks.

 

Anonymous poster hash: c5a38...55a

[Anonym bruker]

jo, det vil jeg si er foreldrenes ansvar. Det er jo jobb nr 1: hold ungen i live.

Anonymous poster hash: 50850...8ad

[Anonym bruker]

Foreldrene har et ansvar både for barnet OG for dyret.

 

Anonymous poster hash: 6ed0a...537

[Anonym bruker]

Herreminhatt...

 

Dette er sannsynligvis de foreldrene som blir rasende på udugelige lærere som ikke engang lærer ungen deres å knyte skolissene...

 

Anonymous poster hash: f5c77...5ad

[Von Hertelhofen]

Jo, det er foreldres ansvar å lære unger at de ikke skal plage dyr, event beskytte et dyr mot en vilter tass.

 

Men når skaden først er skjedd så er det greit at dyret biter eller klorer og dermed gir ungen en lærepenge.

 

Den som er med på leken, den må tåle steken!

[Anonym bruker]

Jo, det er foreldres ansvar å lære unger at de ikke skal plage dyr, event beskytte et dyr mot en vilter tass.

Men når skaden først er skjedd så er det greit at dyret biter eller klorer og dermed gir ungen en lærepenge.

Den som er med på leken, den må tåle steken!

Greit at en hund biter en ettåring? Nei! Det er aldri greit. Aldri! Og siden hunder er dumme dyr, må foreldrene til barnet passe på at ungen holder seg unna og at bikkja kan rømme

 

Anonymous poster hash: c5a38...55a

[Anonym bruker]

Jo, det er foreldres ansvar å lære unger at de ikke skal plage dyr, event beskytte et dyr mot en vilter tass.

Men når skaden først er skjedd så er det greit at dyret biter eller klorer og dermed gir ungen en lærepenge.

Den som er med på leken, den må tåle steken!

Er du mindre begavet??

En 1-2 åring skjønner ikke at en katt vil klore eller bite om han så snurrer den etter halen.... Småunger skal aldri være alene, og iallefall ikke sammen med dyr! Foreldrene skal være til stede og passe på, fortelle og rettlede. Etterhvert som ungen vokser vil han lære hva som er fornuftig å gjøre!

Ukjent for deg dette??

 

Anonymous poster hash: f5c77...5ad

[Von Hertelhofen]

Ja foreldrene må passe på ungene sine såklart. Jeg slipper ikke mine unger løs med dyr jeg ikke kjenner lynnet til. Det er da sunn fornuft.

[Von Hertelhofen]

 

Jo, det er foreldres ansvar å lære unger at de ikke skal plage dyr, event beskytte et dyr mot en vilter tass.

Men når skaden først er skjedd så er det greit at dyret biter eller klorer og dermed gir ungen en lærepenge.

Den som er med på leken, den må tåle steken!

Er du mindre begavet??

En 1-2 åring skjønner ikke at en katt vil klore eller bite om han så snurrer den etter halen.... Småunger skal aldri være alene, og iallefall ikke sammen med dyr! Foreldrene skal være til stede og passe på, fortelle og rettlede. Etterhvert som ungen vokser vil han lære hva som er fornuftig å gjøre!

Ukjent for deg dette??

 

Anonymous poster hash: f5c77...5ad

Vanlig folkeskikk er visst ukjent for deg.

[Anonym bruker]

Katter f eks biter/klorer ikke for å skade barnet men for å si ifra, så det er somregel bare en lekse for barnet å lære å være mer forsiktig, ikke noe fare for loiv og helse. Men om man har hund synes jeg det er viktig at foreldrene er nøye med at den ikke blir plaget. Den sier ikke ifra på samme måte som en katt. OM en hund tar igjen har det vært ganske ille, eller så er det en ustabil hund i  utgangspunktet (som da ikke bør være med barn)

Anonymous poster hash: c55dd...e16

[Musemora]

Her har kattene fått lov å si ifra når ungene er hardhendte. Det har endt opp i noen små klor, men ungene har lært. Ville nok ikke praktisert det samme med en hund.

[Anonym bruker]

Synes det er forskjell på hund og katt, en katt kan ikke potensiellt bite et barn til døde før man rekker å reagere.

 

Jeg har 3 katter, og den ene sier ifra når nok er nok. Han er smart nok til å bare daske til ungen på hånda, og selvom jeg ber ungen la pus være så er ikke det alltid det øret virker. Han har fått seg noen klor, og har nå lært at han ikke skal dra den katta i halen.

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

[Anonym bruker]

Katter f eks biter/klorer ikke for å skade barnet men for å si ifra, så det er somregel bare en lekse for barnet å lære å være mer forsiktig, ikke noe fare for loiv og helse. Men om man har hund synes jeg det er viktig at foreldrene er nøye med at den ikke blir plaget. Den sier ikke ifra på samme måte som en katt. OM en hund tar igjen har det vært ganske ille, eller så er det en ustabil hund i  utgangspunktet (som da ikke bør være med barn) Anonymous poster hash: c55dd...e16

Hvorfor tror du at katter kun klorer? Et kattebitt er et av de mest bakteriefylte bittene i dyre- og menneskeverdenen. Katteklor er alvorlig det også, de kan klore inn til benet. Og et klor i øyet kan være fatalt... Små barn har skjør hud, så klorene går ekstra dypt.

Og katter som klorer er faktisk ikke mindre ustabile enn hunder som biter - det blir nøyaktig det samme. Man skal passe på barnet sitt uansett hvilket dyr det er snakk om. T.o.m kaniner kan gjøre stor skade med klør og tenner.

 

Anonymous poster hash: c5a38...55a

[Anonym bruker]

Synes det er forskjell på hund og katt, en katt kan ikke potensiellt bite et barn til døde før man rekker å reagere. Jeg har 3 katter, og den ene sier ifra når nok er nok. Han er smart nok til å bare daske til ungen på hånda, og selvom jeg ber ungen la pus være så er ikke det alltid det øret virker. Han har fått seg noen klor, og har nå lært at han ikke skal dra den katta i halen. Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

Da vil jeg si du svikter som mor hvis du lar ettåringen plage pus, så pus tar igjen og "lærer ungen leksa" etter femten klor.

Du MÅ passe på at ikke ungene plager katten, og jage bort katten hvis den er dum nok til å ikke flytte seg selv. Det er din plikt som omsorgsperson!

 

Anonymous poster hash: c5a38...55a

[Anonym bruker]

 

Katter f eks biter/klorer ikke for å skade barnet men for å si ifra, så det er somregel bare en lekse for barnet å lære å være mer forsiktig, ikke noe fare for loiv og helse. Men om man har hund synes jeg det er viktig at foreldrene er nøye med at den ikke blir plaget. Den sier ikke ifra på samme måte som en katt. OM en hund tar igjen har det vært ganske ille, eller så er det en ustabil hund i utgangspunktet (som da ikke bør være med barn) Anonymous poster hash: c55dd...e16

Hvorfor tror du at katter kun klorer? Et kattebitt er et av de mest bakteriefylte bittene i dyre- og menneskeverdenen. Katteklor er alvorlig det også, de kan klore inn til benet. Og et klor i øyet kan være fatalt... Små barn har skjør hud, så klorene går ekstra dypt.

Og katter som klorer er faktisk ikke mindre ustabile enn hunder som biter - det blir nøyaktig det samme. Man skal passe på barnet sitt uansett hvilket dyr det er snakk om. T.o.m kaniner kan gjøre stor skade med klør og tenner.

 

Anonymous poster hash: c5a38...55a

Et klor i øyet er fatalt??? Siden når ble et klor dødelig? !?!

 

 

 

Anonymous poster hash: f6051...93d

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk av den mening at; jo, det er foreldrenes ansvar. De skal passe på at barnet ikke plager dyr, og de skal passe på at dyret ikke gjør utfall mot barnet. Skulle noe av dette skje, er det foreldrene som har sviktet. 

Foreldrene skal lære barna at man ikke plager dyr, at man skal omgås dem med varsomhet. Skulle barnet bli bitt eller klort, skjer det oftest ikke ubegrunnet, og da er det foreldre som har sviktet, som ikke har lært barnet å ta hensyn til dyr.

Blir barnet bitt eller klort uprovosert, er det også foreldrene som svikter. Barn og dyr bør alltid holdes under oppsikt når de er i samme rom. Ikke at det alltid lar seg gjøre om man har større barn, men det er like fullt foreldrenes ansvar at barna og dyrene ikke blir plaget eller skadet/skader.

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

[Anonym bruker]

 

Synes det er forskjell på hund og katt, en katt kan ikke potensiellt bite et barn til døde før man rekker å reagere. Jeg har 3 katter, og den ene sier ifra når nok er nok. Han er smart nok til å bare daske til ungen på hånda, og selvom jeg ber ungen la pus være så er ikke det alltid det øret virker. Han har fått seg noen klor, og har nå lært at han ikke skal dra den katta i halen. Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

Da vil jeg si du svikter som mor hvis du lar ettåringen plage pus, så pus tar igjen og "lærer ungen leksa" etter femten klor.

Du MÅ passe på at ikke ungene plager katten, og jage bort katten hvis den er dum nok til å ikke flytte seg selv. Det er din plikt som omsorgsperson!

 

Anonymous poster hash: c5a38...55a

 

 

For det første; 15 klor? Hvor fikk du det fra?

For det andre; Om katten ligger å sover så har ikke ungene noe med å gå bort å dra de i halen. Det må de bare lære seg.

For det tredje; Jeg fotfølger ikke ungen 24 timer i døgnet så jeg har ikke anledning til å se hver gang.

For det fjerde; Selvfølgelig reagerer jeg med en gang jeg ser ungen plage katta!

 

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

[Anonym bruker]

 

Jeg er faktisk av den mening at; jo, det er foreldrenes ansvar. De skal passe på at barnet ikke plager dyr, og de skal passe på at dyret ikke gjør utfall mot barnet. Skulle noe av dette skje, er det foreldrene som har sviktet. 

 

Foreldrene skal lære barna at man ikke plager dyr, at man skal omgås dem med varsomhet. Skulle barnet bli bitt eller klort, skjer det oftest ikke ubegrunnet, og da er det foreldre som har sviktet, som ikke har lært barnet å ta hensyn til dyr.

 

Blir barnet bitt eller klort uprovosert, er det også foreldrene som svikter. Barn og dyr bør alltid holdes under oppsikt når de er i samme rom. Ikke at det alltid lar seg gjøre om man har større barn, men det er like fullt foreldrenes ansvar at barna og dyrene ikke blir plaget eller skadet/skader.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

 

 

Må være lettvindt å oppdra ungene dine da, som bare gjør feil en gang også har de lært.

 

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

[Musemora]

Har aldri hørt om noen som har dødd etter angrep fra katt. Hund derimot skjer innimellom.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er faktisk av den mening at; jo, det er foreldrenes ansvar. De skal passe på at barnet ikke plager dyr, og de skal passe på at dyret ikke gjør utfall mot barnet. Skulle noe av dette skje, er det foreldrene som har sviktet. 

 

Foreldrene skal lære barna at man ikke plager dyr, at man skal omgås dem med varsomhet. Skulle barnet bli bitt eller klort, skjer det oftest ikke ubegrunnet, og da er det foreldre som har sviktet, som ikke har lært barnet å ta hensyn til dyr.

 

Blir barnet bitt eller klort uprovosert, er det også foreldrene som svikter. Barn og dyr bør alltid holdes under oppsikt når de er i samme rom. Ikke at det alltid lar seg gjøre om man har større barn, men det er like fullt foreldrenes ansvar at barna og dyrene ikke blir plaget eller skadet/skader.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

 

 

Må være lettvindt å oppdra ungene dine da, som bare gjør feil en gang også har de lært.

 

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

 

Hæ? Jeg har da ikke skrevet noe om det, verken at det er barnets skyld/at de gjør en feil, eller at de bare gjør "feilen" en gang... Jeg skrev at om det skulle skje, er det foreldrenes ansvar, at de sviktet... 

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

[Anonym bruker]

Det er foreldrenes ansvar med mindre dyret kommer uprovosert bort å angriper barnet... men det skjer jo ytterst sjelden vil jeg tro.

 

OG jeg blir helt sprø av - la ungen plage bikkja så den biter, så lærer den. En hund (eller en katt for den saks skyld) som har bitt ett menneske skal avlives

 

Jeg var utsat for dette: En voksen funksjonshemmet dame som stadig kom bort og "overfalt" min store noe usikre hund. Jeg gikk til slutt til personalet i boligen og sa i fra at de måtte sørge for at hun ikke gjorde dette. Jeg fikk beskjed om at bikkja bare kunne bite, så lærte hun kanskje.... I dag er jeg irritert på meg selv for at jeg lot dette fare og ikke tok det opp videre. (OG jeg bodde sånn til at det var umulig å ikke støte på denne damen uforvarende innimellom)

Anonymous poster hash: 1825d...57c

[skjotta]

 

 

 

 

 

Jeg er faktisk av den mening at; jo, det er foreldrenes ansvar. De skal passe på at barnet ikke plager dyr, og de skal passe på at dyret ikke gjør utfall mot barnet. Skulle noe av dette skje, er det foreldrene som har sviktet.

 

Foreldrene skal lære barna at man ikke plager dyr, at man skal omgås dem med varsomhet. Skulle barnet bli bitt eller klort, skjer det oftest ikke ubegrunnet, og da er det foreldre som har sviktet, som ikke har lært barnet å ta hensyn til dyr.

 

Blir barnet bitt eller klort uprovosert, er det også foreldrene som svikter. Barn og dyr bør alltid holdes under oppsikt når de er i samme rom. Ikke at det alltid lar seg gjøre om man har større barn, men det er like fullt foreldrenes ansvar at barna og dyrene ikke blir plaget eller skadet/skader.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

 

Må være lettvindt å oppdra ungene dine da, som bare gjør feil en gang også har de lært.

 

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

Hæ? Jeg har da ikke skrevet noe om det, verken at det er barnets skyld/at de gjør en feil, eller at de bare gjør "feilen" en gang... Jeg skrev at om det skulle skje, er det foreldrenes ansvar, at de sviktet...

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Jeg svikter som forelder omtrent daglig... ikke har jeg pakket inn ungene i bobleplast eller boble, de får sykle og klatre og leke, de har skrubbsår og blåmerker og gud forby, ett katteklor her og der innimellom.

 

barn må faktisk få leve og erfare. De må dette og slå seg, dytte egne grenser, utfordre seg selv osv for å utvikle seg.

 

Tror kanskje du og jeg legger forskjellig mening i ordet "svikte"? For meg har du sviktet når ubotelige skade har skjedd. Når du burde gjort noe du ikke gjorde og dermed ikke stoppet skaden fra å skje. Eksempel; Omsorgssvikt, at man lukker øynene for mishandling fra andre, ikke lar barna lære det de trenger for å takle voksenlivet osv...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er faktisk av den mening at; jo, det er foreldrenes ansvar. De skal passe på at barnet ikke plager dyr, og de skal passe på at dyret ikke gjør utfall mot barnet. Skulle noe av dette skje, er det foreldrene som har sviktet.

 

Foreldrene skal lære barna at man ikke plager dyr, at man skal omgås dem med varsomhet. Skulle barnet bli bitt eller klort, skjer det oftest ikke ubegrunnet, og da er det foreldre som har sviktet, som ikke har lært barnet å ta hensyn til dyr.

 

Blir barnet bitt eller klort uprovosert, er det også foreldrene som svikter. Barn og dyr bør alltid holdes under oppsikt når de er i samme rom. Ikke at det alltid lar seg gjøre om man har større barn, men det er like fullt foreldrenes ansvar at barna og dyrene ikke blir plaget eller skadet/skader.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Må være lettvindt å oppdra ungene dine da, som bare gjør feil en gang også har de lært.

 

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

Hæ? Jeg har da ikke skrevet noe om det, verken at det er barnets skyld/at de gjør en feil, eller at de bare gjør "feilen" en gang... Jeg skrev at om det skulle skje, er det foreldrenes ansvar, at de sviktet...

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Jeg svikter som forelder omtrent daglig... ikke har jeg pakket inn ungene i bobleplast eller boble, de får sykle og klatre og leke, de har skrubbsår og blåmerker og gud forby, ett katteklor her og der innimellom.

 

barn må faktisk få leve og erfare. De må dette og slå seg, dytte egne grenser, utfordre seg selv osv for å utvikle seg.

 

Tror kanskje du og jeg legger forskjellig mening i ordet "svikte"? For meg har du sviktet når ubotelige skade har skjedd. Når du burde gjort noe du ikke gjorde og dermed ikke stoppet skaden fra å skje. Eksempel; Omsorgssvikt, at man lukker øynene for mishandling fra andre, ikke lar barna lære det de trenger for å takle voksenlivet osv...

 

Jeg har da heller ikke pakket barna inn i bobleplast, ei gjør jeg alt riktig til enhver tid. Hva enn "riktig" er i ulike situasjoner. De faller og slår seg, prøver og feiler. Ikke dermed sagt at jeg plasserer dem på en sykkel for første gang, og bare sender dem ned bakken uten å fortelle hva som vil skje når jeg slipper dem. Jeg lar dem ikke bade på dypet før jeg har lært dem å svømme, fordi jeg vil de skal lære det på egenhånd - eller drukne. 

 

Jeg er helt for at barn skal lære på egenhånd - men da med tanke på at også dyr er levende vesner. Du lar ikke barnet ditt dytte på et annet bare fordi barnet ditt skal lære at dette andre barnet enten dytter tilbake, eller lar seg bli mobbet? Skulle barnet bestemme seg for å sparke katten med overlegg, er det klart katten er i sin fulle rett til å reagere. Det betyr ikke at barnet skal sparke katten. Sparker ikke barnet katten, vil ikke katten angripe heller.

Skulle barnet med uhell provosert katten, er det ikke barnets skyld, men foreldrenes skyld som ikke har lært barnet at man ikke holder katten i halen fordi det ikke vil det skal gå sin vei helt enda, eller bærer katten opp ned, noe som til synelatende for uvitende barn og voksne, kan være uskyldig bæring. 

 

Ikke dermed sagt at uhell ikke vil skje, men vi som foreldre kan lære barna om dyrene, for å minske risikoen for skader av både dyr og barn.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

[skjotta]

 

 

 

 

 

 

Jeg er faktisk av den mening at; jo, det er foreldrenes ansvar. De skal passe på at barnet ikke plager dyr, og de skal passe på at dyret ikke gjør utfall mot barnet. Skulle noe av dette skje, er det foreldrene som har sviktet.

 

Foreldrene skal lære barna at man ikke plager dyr, at man skal omgås dem med varsomhet. Skulle barnet bli bitt eller klort, skjer det oftest ikke ubegrunnet, og da er det foreldre som har sviktet, som ikke har lært barnet å ta hensyn til dyr.

 

Blir barnet bitt eller klort uprovosert, er det også foreldrene som svikter. Barn og dyr bør alltid holdes under oppsikt når de er i samme rom. Ikke at det alltid lar seg gjøre om man har større barn, men det er like fullt foreldrenes ansvar at barna og dyrene ikke blir plaget eller skadet/skader.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Må være lettvindt å oppdra ungene dine da, som bare gjør feil en gang også har de lært.

 

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

Hæ? Jeg har da ikke skrevet noe om det, verken at det er barnets skyld/at de gjør en feil, eller at de bare gjør "feilen" en gang... Jeg skrev at om det skulle skje, er det foreldrenes ansvar, at de sviktet...

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Jeg svikter som forelder omtrent daglig... ikke har jeg pakket inn ungene i bobleplast eller boble, de får sykle og klatre og leke, de har skrubbsår og blåmerker og gud forby, ett katteklor her og der innimellom.

 

barn må faktisk få leve og erfare. De må dette og slå seg, dytte egne grenser, utfordre seg selv osv for å utvikle seg.

 

Tror kanskje du og jeg legger forskjellig mening i ordet "svikte"? For meg har du sviktet når ubotelige skade har skjedd. Når du burde gjort noe du ikke gjorde og dermed ikke stoppet skaden fra å skje. Eksempel; Omsorgssvikt, at man lukker øynene for mishandling fra andre, ikke lar barna lære det de trenger for å takle voksenlivet osv...

Jeg har da heller ikke pakket barna inn i bobleplast, ei gjør jeg alt riktig til enhver tid. Hva enn "riktig" er i ulike situasjoner. De faller og slår seg, prøver og feiler. Ikke dermed sagt at jeg plasserer dem på en sykkel for første gang, og bare sender dem ned bakken uten å fortelle hva som vil skje når jeg slipper dem. Jeg lar dem ikke bade på dypet før jeg har lært dem å svømme, fordi jeg vil de skal lære det på egenhånd - eller drukne.

 

Jeg er helt for at barn skal lære på egenhånd - men da med tanke på at også dyr er levende vesner. Du lar ikke barnet ditt dytte på et annet bare fordi barnet ditt skal lære at dette andre barnet enten dytter tilbake, eller lar seg bli mobbet? Skulle barnet bestemme seg for å sparke katten med overlegg, er det klart katten er i sin fulle rett til å reagere. Det betyr ikke at barnet skal sparke katten. Sparker ikke barnet katten, vil ikke katten angripe heller.

Skulle barnet med uhell provosert katten, er det ikke barnets skyld, men foreldrenes skyld som ikke har lært barnet at man ikke holder katten i halen fordi det ikke vil det skal gå sin vei helt enda, eller bærer katten opp ned, noe som til synelatende for uvitende barn og voksne, kan være uskyldig bæring.

 

Ikke dermed sagt at uhell ikke vil skje, men vi som foreldre kan lære barna om dyrene, for å minske risikoen for skader av både dyr og barn.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Men det er noe helt annet enn å si at "foreldrene har sviktet" sviktet hva?

 

Vi har katt og pus synes at knøttski er veldig stas. Katten vil kose med ham og følger etter ham hele tiden. Og akkurat som hun ville gjort med sine egne kattunger så sier hun ifra når det er nok/for hardt.

 

Selvfølgelig veileder vi som best går ann, men grensen får katten sette selv, da vi er glad for at katt og barn er så glad i hverandre.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er faktisk av den mening at; jo, det er foreldrenes ansvar. De skal passe på at barnet ikke plager dyr, og de skal passe på at dyret ikke gjør utfall mot barnet. Skulle noe av dette skje, er det foreldrene som har sviktet.

 

Foreldrene skal lære barna at man ikke plager dyr, at man skal omgås dem med varsomhet. Skulle barnet bli bitt eller klort, skjer det oftest ikke ubegrunnet, og da er det foreldre som har sviktet, som ikke har lært barnet å ta hensyn til dyr.

 

Blir barnet bitt eller klort uprovosert, er det også foreldrene som svikter. Barn og dyr bør alltid holdes under oppsikt når de er i samme rom. Ikke at det alltid lar seg gjøre om man har større barn, men det er like fullt foreldrenes ansvar at barna og dyrene ikke blir plaget eller skadet/skader.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Må være lettvindt å oppdra ungene dine da, som bare gjør feil en gang også har de lært.

 

Anonymous poster hash: 9daf8...ff6

Hæ? Jeg har da ikke skrevet noe om det, verken at det er barnets skyld/at de gjør en feil, eller at de bare gjør "feilen" en gang... Jeg skrev at om det skulle skje, er det foreldrenes ansvar, at de sviktet...

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Jeg svikter som forelder omtrent daglig... ikke har jeg pakket inn ungene i bobleplast eller boble, de får sykle og klatre og leke, de har skrubbsår og blåmerker og gud forby, ett katteklor her og der innimellom.

 

barn må faktisk få leve og erfare. De må dette og slå seg, dytte egne grenser, utfordre seg selv osv for å utvikle seg.

 

Tror kanskje du og jeg legger forskjellig mening i ordet "svikte"? For meg har du sviktet når ubotelige skade har skjedd. Når du burde gjort noe du ikke gjorde og dermed ikke stoppet skaden fra å skje. Eksempel; Omsorgssvikt, at man lukker øynene for mishandling fra andre, ikke lar barna lære det de trenger for å takle voksenlivet osv...

Jeg har da heller ikke pakket barna inn i bobleplast, ei gjør jeg alt riktig til enhver tid. Hva enn "riktig" er i ulike situasjoner. De faller og slår seg, prøver og feiler. Ikke dermed sagt at jeg plasserer dem på en sykkel for første gang, og bare sender dem ned bakken uten å fortelle hva som vil skje når jeg slipper dem. Jeg lar dem ikke bade på dypet før jeg har lært dem å svømme, fordi jeg vil de skal lære det på egenhånd - eller drukne.

 

Jeg er helt for at barn skal lære på egenhånd - men da med tanke på at også dyr er levende vesner. Du lar ikke barnet ditt dytte på et annet bare fordi barnet ditt skal lære at dette andre barnet enten dytter tilbake, eller lar seg bli mobbet? Skulle barnet bestemme seg for å sparke katten med overlegg, er det klart katten er i sin fulle rett til å reagere. Det betyr ikke at barnet skal sparke katten. Sparker ikke barnet katten, vil ikke katten angripe heller.

Skulle barnet med uhell provosert katten, er det ikke barnets skyld, men foreldrenes skyld som ikke har lært barnet at man ikke holder katten i halen fordi det ikke vil det skal gå sin vei helt enda, eller bærer katten opp ned, noe som til synelatende for uvitende barn og voksne, kan være uskyldig bæring.

 

Ikke dermed sagt at uhell ikke vil skje, men vi som foreldre kan lære barna om dyrene, for å minske risikoen for skader av både dyr og barn.

 

Anonymous poster hash: 054ac...2b7

Men det er noe helt annet enn å si at "foreldrene har sviktet" sviktet hva?

 

Vi har katt og pus synes at knøttski er veldig stas. Katten vil kose med ham og følger etter ham hele tiden. Og akkurat som hun ville gjort med sine egne kattunger så sier hun ifra når det er nok/for hardt.

 

Selvfølgelig veileder vi som best går ann, men grensen får katten sette selv, da vi er glad for at katt og barn er så glad i hverandre.

Knøttski????? White trash mor der ja. huff, ler samtidig som jeg rister oppgitt på hodet. Å ja forsto at han ikke heter det, men allikevel white trash så det holder.

 

Anonymous poster hash: 4f74e...81f