negative venninner....

[Anonym bruker]

Har du noen? De som bare ringer for å lire fra seg frustrasjon ang andre? Som alltid har tidligere venner de ikke er på talefot med? Ikke tåler at man sier dem imot? Som klikker på deg om du kommer med noen form for kritikk og later som ingenting neste gang dem ringer. Som ikke har problemer med å kritisere deg? Som alltid havner i situasjoner som man kanskje kunne havnet i på ungdomsskolen. Har dere noen sånne venner? Hva gjør du for at dem ikke skal tappe deg? 😯

 

Anonymous poster hash: b4646...bf0

[Linkii87]

Har du noen? De som bare ringer for å lire fra seg frustrasjon ang andre? Som alltid har tidligere venner de ikke er på talefot med? Ikke tåler at man sier dem imot? Som klikker på deg om du kommer med noen form for kritikk og later som ingenting neste gang dem ringer. Som ikke har problemer med å kritisere deg? Som alltid havner i situasjoner som man kanskje kunne havnet i på ungdomsskolen. Har dere noen sånne venner? Hva gjør du for at dem ikke skal tappe deg?

 

Anonymous poster hash: b4646...bf0

MIn bestevenninne er negativ. Vel de kommer nok aldri til å forandre seg. Du må nesten ta et valg om du kan akseptere henne som hun er eller om du bør holde deg unna. :-) Jeg jobber med vennskapet ved å snu litt fokus, være positiv og ikke minst det er like viktig at jeg får fortalt mitt som at hun får fortalt sitt. Det skal gå begge veier. Lytte til hverandre :-) 

[Anonym bruker]

Ja det handler vel kanskje om å ta et valg. Hun er nesten alltid i en eller annen krise med en eller annen venn eller familie. Føler at det aldri er rette tidspunkt å trekke seg ut av vennskapet. Jeg er den eneste hun stoler på. Får fortalt det jeg ønsker men hun ringer sjelden for å fortelle noe positivt eller bare høre hvor det går uten å gå rett på sak ang konspirasjon og konflikter ang andre eller om hele sykdoms bildet sitt i detaljer...verdier og målinger av det og det. Slitsomt... hun er en ellers hyggelig person.føler at jeg ikke bare kan snu henne ryggen heller 😮

 

Anonymous poster hash: b4646...bf0

[Anonym bruker]

Har ei venninne som alltid havner i drama og som alltid er et offer for noe. Hun havner i konflikter med venner, med kjærester, med kollegaer, med andre mødre osv. Virker som hun tenker at angrep er det beste forsvar og så angriper hun med full styrke på ting som kan løse seg på minnerlig vis. Hun er veldig dårlig på konflikter og konfliktløsning.

Jeg har vært venninne med henne gjennom flere år. Hun har mange gode sider også, men jeg begynner å bli mettet av å være en 'søppelbøtte'. Det meste dreier seg om henne og hennes konflikter. Det er utmattende og slitsomt i lengden. Jeg har forsøkt å realitetsorientere henne, men det synker ikke inn. Trist, for hun er på bunnen ei god og snill dame. Vet ikke hvor mye lengre jeg klarer å forholde meg til henne.....

 

Anonymous poster hash: 37a26...b6d

[Anonym bruker]

Ja det handler vel kanskje om å ta et valg. Hun er nesten alltid i en eller annen krise med en eller annen venn eller familie. Føler at det aldri er rette tidspunkt å trekke seg ut av vennskapet. Jeg er den eneste hun stoler på. Får fortalt det jeg ønsker men hun ringer sjelden for å fortelle noe positivt eller bare høre hvor det går uten å gå rett på sak ang konspirasjon og konflikter ang andre eller om hele sykdoms bildet sitt i detaljer...verdier og målinger av det og det. Slitsomt... hun er en ellers hyggelig person.føler at jeg ikke bare kan snu henne ryggen heller Anonymous poster hash: b4646...bf0

Har vi samme venninne?

 

#4

 

Anonymous poster hash: 37a26...b6d

[Anonym bruker]

Har ei som alltid skal snakke dritt om folk, uansett hva. Kutter så smått ut kontakten, da jeg lurer på hva hun sier om meg når jeg ikke er der

 

Anonymous poster hash: dea82...837

[Anonym bruker]

 

Ja det handler vel kanskje om å ta et valg. Hun er nesten alltid i en eller annen krise med en eller annen venn eller familie. Føler at det aldri er rette tidspunkt å trekke seg ut av vennskapet. Jeg er den eneste hun stoler på. Får fortalt det jeg ønsker men hun ringer sjelden for å fortelle noe positivt eller bare høre hvor det går uten å gå rett på sak ang konspirasjon og konflikter ang andre eller om hele sykdoms bildet sitt i detaljer...verdier og målinger av det og det. Slitsomt... hun er en ellers hyggelig person.føler at jeg ikke bare kan snu henne ryggen heller Anonymous poster hash: b4646...bf0

Har vi samme venninne?

 

#4

 

Anonymous poster hash: 37a26...b6d

 

Ha ha! Ja kanskje det? 😅

 

 

Anonymous poster hash: b4646...bf0

[Anonym bruker]

Min lillesøster

 

Anonymous poster hash: 5227a...d02

[Anonym bruker]

Har ei venninne som ALLTID har negative statuser på FB... "idag er en tung dag..." "håper kroppen holder" "uff, hater å være alene hjemme" "håper d blir en bedre dag i morgen" etc

 

Hun har litt fysiske problem, men skal si hun kvikner til når d er snakk om syden eller shopping eller fest...

 

Jeg tror man trekker til seg d man "sender ut"; de som ER genuint negative, opplever mer dritt

 

Anonymous poster hash: 2e0e3...6b0

[Anonym bruker]

Nei, men ene svigerinnen min er slik.....

Anonymous poster hash: 3ff5a...c9b

[Anonym bruker]

Ja det handler vel kanskje om å ta et valg. Hun er nesten alltid i en eller annen krise med en eller annen venn eller familie. Føler at det aldri er rette tidspunkt å trekke seg ut av vennskapet. Jeg er den eneste hun stoler på. Får fortalt det jeg ønsker men hun ringer sjelden for å fortelle noe positivt eller bare høre hvor det går uten å gå rett på sak ang konspirasjon og konflikter ang andre eller om hele sykdoms bildet sitt i detaljer...verdier og målinger av det og det. Slitsomt... hun er en ellers hyggelig person.føler at jeg ikke bare kan snu henne ryggen heller

 

Anonymous poster hash: b4646...bf0

 

 

Jeg er ikke negativ av natur, men har opplevd så å si bare dritt i livet. Vet ikke om noe av dette er min egen skyld, men det er veldig uvanlig at et menneske med normalt liv, uten rus, psykiske problemer, uryddige forhold osv opplever så mye negativt. Har blant annet opplevd mobbing fra jeg startet i barnehagen og til jeg gikk ut av videregående, kontinuerlig utestengelse, som bidro til at jeg ikke er så flink sosialt - siden jeg aldri lærte å omgås andre folk i barndommen.

 

Har opplevd seksuelt misbruk som 13-åring av en voksen mann i maktposisjon, vold (psykisk og fysisk) fra foreldrene, alvorlig sykdom som kunne ende i dødsfall, psykopat av en samboer som kjørte meg helt ned, var utro etter noter og ga meg skylda og til slutt begynte å slå. Ethvert forsøk på å bli akseptert der jeg bor endre med fiasko - min egen venninnegjeng, som jeg brukte 4 år på å komme inn i, dolket meg i ryggen så hardt at jeg ikke lenger tør stole på noen. Min nåværende samboer har ADHD og er veldig utfordrende å omgås tidvis. Har ingen familie her, og ventetid til psykolog er på 1 år. Så jeg vet selv at jeg kan oppleves som negativ, derfor kuttet jeg ut omgangen med de fleste for å spare dem.

 

Det kan hende denne venninna di har bare deg å prate med og stole på siden alle andre har bedratt og sveket henne hele livet.

 

Anonymous poster hash: 173c9...ee9

[Anonym bruker]

 

Ja det handler vel kanskje om å ta et valg. Hun er nesten alltid i en eller annen krise med en eller annen venn eller familie. Føler at det aldri er rette tidspunkt å trekke seg ut av vennskapet. Jeg er den eneste hun stoler på. Får fortalt det jeg ønsker men hun ringer sjelden for å fortelle noe positivt eller bare høre hvor det går uten å gå rett på sak ang konspirasjon og konflikter ang andre eller om hele sykdoms bildet sitt i detaljer...verdier og målinger av det og det. Slitsomt... hun er en ellers hyggelig person.føler at jeg ikke bare kan snu henne ryggen heller Anonymous poster hash: b4646...bf0

  Jeg er ikke negativ av natur, men har opplevd så å si bare dritt i livet. Vet ikke om noe av dette er min egen skyld, men det er veldig uvanlig at et menneske med normalt liv, uten rus, psykiske problemer, uryddige forhold osv opplever så mye negativt. Har blant annet opplevd mobbing fra jeg startet i barnehagen og til jeg gikk ut av videregående, kontinuerlig utestengelse, som bidro til at jeg ikke er så flink sosialt - siden jeg aldri lærte å omgås andre folk i barndommen. Har opplevd seksuelt misbruk som 13-åring av en voksen mann i maktposisjon, vold (psykisk og fysisk) fra foreldrene, alvorlig sykdom som kunne ende i dødsfall, psykopat av en samboer som kjørte meg helt ned, var utro etter noter og ga meg skylda og til slutt begynte å slå. Ethvert forsøk på å bli akseptert der jeg bor endre med fiasko - min egen venninnegjeng, som jeg brukte 4 år på å komme inn i, dolket meg i ryggen så hardt at jeg ikke lenger tør stole på noen. Min nåværende samboer har ADHD og er veldig utfordrende å omgås tidvis. Har ingen familie her, og ventetid til psykolog er på 1 år. Så jeg vet selv at jeg kan oppleves som negativ, derfor kuttet jeg ut omgangen med de fleste for å spare dem. Det kan hende denne venninna di har bare deg å prate med og stole på siden alle andre har bedratt og sveket henne hele livet. Anonymous poster hash: 173c9...ee9

Full forståelse for at mennesker som opplever mye dritt og som har en turbulent fortid trenger å snakke om dette. Men det er også lov til å skjerme seg selv litt. En venninne kan ikke påta seg å være behandler og sjelesørger over lengre tid. Husk at venninner også har sin ryggsekk med ting og tang.

Jeg sier ikke at man skal avvise mennesker i krise eller slutte å være en venn, men når dialogen i stor grad handler om den ene og den enes negative opplevelser så blir det fryktelig tungt. En venninne kan ikke over tid fungere som hobbypsykolog.

 

#4

 

Anonymous poster hash: 37a26...b6d

[Anonym bruker]

 

 

Ja det handler vel kanskje om å ta et valg. Hun er nesten alltid i en eller annen krise med en eller annen venn eller familie. Føler at det aldri er rette tidspunkt å trekke seg ut av vennskapet. Jeg er den eneste hun stoler på. Får fortalt det jeg ønsker men hun ringer sjelden for å fortelle noe positivt eller bare høre hvor det går uten å gå rett på sak ang konspirasjon og konflikter ang andre eller om hele sykdoms bildet sitt i detaljer...verdier og målinger av det og det. Slitsomt... hun er en ellers hyggelig person.føler at jeg ikke bare kan snu henne ryggen heller Anonymous poster hash: b4646...bf0

  Jeg er ikke negativ av natur, men har opplevd så å si bare dritt i livet. Vet ikke om noe av dette er min egen skyld, men det er veldig uvanlig at et menneske med normalt liv, uten rus, psykiske problemer, uryddige forhold osv opplever så mye negativt. Har blant annet opplevd mobbing fra jeg startet i barnehagen og til jeg gikk ut av videregående, kontinuerlig utestengelse, som bidro til at jeg ikke er så flink sosialt - siden jeg aldri lærte å omgås andre folk i barndommen. Har opplevd seksuelt misbruk som 13-åring av en voksen mann i maktposisjon, vold (psykisk og fysisk) fra foreldrene, alvorlig sykdom som kunne ende i dødsfall, psykopat av en samboer som kjørte meg helt ned, var utro etter noter og ga meg skylda og til slutt begynte å slå. Ethvert forsøk på å bli akseptert der jeg bor endre med fiasko - min egen venninnegjeng, som jeg brukte 4 år på å komme inn i, dolket meg i ryggen så hardt at jeg ikke lenger tør stole på noen. Min nåværende samboer har ADHD og er veldig utfordrende å omgås tidvis. Har ingen familie her, og ventetid til psykolog er på 1 år. Så jeg vet selv at jeg kan oppleves som negativ, derfor kuttet jeg ut omgangen med de fleste for å spare dem. Det kan hende denne venninna di har bare deg å prate med og stole på siden alle andre har bedratt og sveket henne hele livet. Anonymous poster hash: 173c9...ee9

Full forståelse for at mennesker som opplever mye dritt og som har en turbulent fortid trenger å snakke om dette. Men det er også lov til å skjerme seg selv litt. En venninne kan ikke påta seg å være behandler og sjelesørger over lengre tid. Husk at venninner også har sin ryggsekk med ting og tang.

Jeg sier ikke at man skal avvise mennesker i krise eller slutte å være en venn, men når dialogen i stor grad handler om den ene og den enes negative opplevelser så blir det fryktelig tungt. En venninne kan ikke over tid fungere som hobbypsykolog.

 

#4

 

Anonymous poster hash: 37a26...b6d

 

 

 

Det er fullt forståelig, derfor har jeg distansert meg fra mine tidligere gode bekjente og har null kontakt med andre enn kollegaer på jobb, mann og barn, for å spare dem. Det er umulig å få psykologtime her jeg bor, så denne muligheten utgår. Men forstår at enkelte ikke ser det selv og velger å ikke distansere seg fra gode venninner, men holde i dem som i halmstrå for å komme seg opp.

 

Anonymous poster hash: 173c9...ee9

[Anonym bruker]

Har allerede blitt oppringt 3 ganger bare i dag...må nok ta et valg ja 😕

 

Anonymous poster hash: b4646...bf0

[oslofrk]

Jeg har hatt flere slike venninner. Etterhvert innså jeg at i mitt tilfelle var de dessverre ikke særlig interessert i å bidra andre vei. Det var tøft å i'n se at de rett og slett bare brukte min hjelpsomhet i stadig nye "kriser". Jeg innså at den eneste jeg kan endre er MEG!

Så jeg begynte sakte, men sikkert. Satte grenser og sluttet å komme med "gode råd", men speilet hva de sa og tilbød de med støtt utfordringer tlfnr til en terapeut. Selvsagt hjelper jeg venner i nød, men ikke hver uke - i årevis! Jeg brukte langt tid med en, kort tid med en annen og to forsvant vips da jeg begynte å be dem om hjelp avogtil.. Det er trist å miste venner, men herregud så glad jeg er for at jeg ikke lenger foretrekker meg og forsøker å redde andre. Jeg har tilogmed fått plass til to nye venner, der vi alle kan gi og ta - slik jeg opplever et sundt og godt vennskap 😃