Hva er definisjonen av "bortskjemt"?

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, og jeg har gjennom hele oppveksten min fått høre at jeg er bortskjemt. Jeg har alltid hatt masse leker, flotte klær og dyre ting. Jeg fikk bil av foreldrene mine i 18 års gave, de spanderte billappen (fordi jeg ikke røykte eller drakk alkohol i en alder av 18 år). Da jeg begynte å studere på høgskolen, bestemte foreldrene mine seg (som forøvrig er skilt) at de skulle betale 3000.- hver til meg i mnd slik at når jeg var ferdig med utdanningen skulle jeg være gjeldsfri. Da jeg kjøpte meg leilighet fikk jeg 500 000,- av min mamma som ikke ønsket å kausjonere men heller gi meg et beløp. De 500 000 er barnebidrag som mamma har tatt vare på og invistert i aksjer som har økt. Jeg får forsatt, i en alder av 25 år høre at jeg er bortskjemt.

Jeg synes ikke selv jeg er bortskjemt. Jeg er bare ekstremt heldig og priviligert. Jeg er ikke den lille drittungen som forventer å få ting, men når jeg får blir jeg takknemlig, og jeg er flink til å uttrykke min takknemlighet. Jeg er overveldet. Jeg tar absolutt ingenting som en selvfølge. Egentlig er jeg som alle andre på min alder. Mine foreldre har valgt å forvaldte pengene til meg på denne måten fordi de mener jeg er så utrolig flink og selvstendig (ironisk, ja jeg vet). Jeg har alltid vært flink på skolen og jeg har jobbet mye ved siden av studiene og spart meg opp en liten formue på egenhånd.

Jeg ser at enkelte mener at dette er å sy puter under armene på slike som meg, men i mitt tilfelle har det hatt helt motsatt effekt. Jeg har blitt økonomisk bevisst og flink til å forvalte mine egne penger.
Så, synes dere jeg er bortskjemt? I så fall, hva er grunnen til det? Burde jeg si nei til foreldrene mine?

Anonymous poster hash: 81236...df1

[Anonym bruker]

Jepp, du er sannelig flink du! Absolutt ikke bortskjemt. Bare synd at det ikke er mulig for deg å få kjøpt selvinnsikt og ydmykhet med penger.

 

Anonymous poster hash: 50ca8...21d

[Gjest Antarctica]

Bortskjemt har ikke noe med penger og eiendeler å gjøre. Lutfattige personer kan være bortskjemte. Ordets rette betydning er "ødelagt", som i "skjemt" (råtten) eller "spoiled". Å ødelegge barn er en handling voksne driver med, men i mine øyne er det en psykologisk greie; ikke en materiell.

 

Jeg kjenner foreldre som nettopp IKKE har spart penger til barna, eller spandert lappen på dem, men som likeve har gjort dem den gigantiske bjørnetjenesten det er å skjemme dem bort. Foreldre som sier ja til alt bare for å få fred, og som så ender opp med et monster som hyler når han/hun endelig får vite at mor og far ikke kan kjøpe Hurtigruta eller hente ned månen.

 

Eller unger som stadig finner på nye nykker eller skavanker for å beholde mors eller fars fokus, enten det gjøres via furting, hypokonderi, masing, roping, primadonnaatferd, smekking med dører eller den evigunge "liker ikke maten"- leken. Den bortskjemte styrer situasjoner i familielivet, de bestemmer ting som egentlig er utenfor deres autoritet. Men de får lov fordi noen andre er konfliktsky, usikre, late eller vinglete.

 

Jeg har sett familier der foreldrene bytta sofa fordi femtenåringen ikke likte den de hadde valgt - og uka etter var det på'n igjen med gardinene... Jeg kjenner en mor med to sønner som kjøper to leverposteibokser hver gang så de skal slippe å krangle om den ene, og som lager to sauser til hver middag fordi den ene griner på nesen av løk mens den andre ikke kan leve uten. Og så videre. Alle skjønner vel at det handler mindre om løken og mer om å holde kontrollen på mor? Jeg kjenner unger som får samme matrett hver onsdag, og den ene uka hyles det over pastaen, men kjøttbollene blir spist, og uka etter er det motsatt. Av samme grunn: beholde fokuset fra far og ikke slippe tak i hans oppmerksomhet.

 

De samme har heller ikke lært andre typer hensyntagen, men kan skruppelløst vekke mor eller far fra middagsluren. Og da snakker jeg ikke småunger, men tenåringer, som nekter å ta til seg at andres behov er like viktige som deres egne.

 

Hvis du (eller barnet ditt) har en realistisk oppfatning av egen rolle og viktighet, har forståelse for andre menneskers behov og er gjennomgåend fornøyd med livet, betyr det at man ikke er bortskjemt. Jeg observerer at de som er bortskjemt aldri blir fornøyde. Deres prosjekt er ikke å bli rike eller å slippe potetstappa til middagen, deres prosjekt (ofte ubevisst) er manipulering.

Endret 22. desember 2014 av Pashla&pashlingene

[Gjest Antarctica]

Jepp, du er sannelig flink du! Absolutt ikke bortskjemt. Bare synd at det ikke er mulig for deg å få kjøpt selvinnsikt og ydmykhet med penger.

 

Anonymous poster hash: 50ca8...21d

Jøss, fått jantesuppe til nattmat, eller?

[Jippipippi]

Bortskjemt er man om man forventer ting. Blir skuffet om man ikke får det som man vil. Å innse at hele verden ikke kretser rundt seg selv. Manglende empati. Selvsentrert.

 

Materielle goder trenger ikke å bety så mye. Jeg kjenner deg ikke. Vil i hvert fall si at du er privilegert😉

[Pobie]

Jeg synes ikke du er bortskjemt. Bortskjemt er ikke bare å ha mye eiendeler eller penger.

 

Hvis man jobber hardt og er takknemlig for det man får, synes jeg det er bra at det lønner seg i form av privilegier og penger.

[Anonym bruker]

 

Jepp, du er sannelig flink du! Absolutt ikke bortskjemt. Bare synd at det ikke er mulig for deg å få kjøpt selvinnsikt og ydmykhet med penger. Anonymous poster hash: 50ca8...21d

Jøss, fått jantesuppe til nattmat, eller?

Haha ja, jeg ble dessverre litt fandenivoldsk. Sorry Hi! Men jeg tror at de rundt deg reagerer litt sånn som innlegget mitt når du forteller om alle dine penger. Det er derfor du får høre at du er bortskjemt. De synes du er veldig heldig og synes verden er veldig urettferdig når du har/får så mye og de ikke. Det er den menneskelige natur, spesielt hos unge folk. Kall det jante, misunnelse eller hva du vil. Vi har alle kjent på det i en eller annen form. Selv om vi ikke alle vil innrømme det.

 

Er veldig enig med det du skriver og forklarer om bortskjemthet, Pashla.

 

Anonymous poster hash: 50ca8...21d

[Anonym bruker]

Bortskjemt for meg defineres som en som får og krever alt mulig OG som er utakknemlig og lite raus mot andre selv. Man bør verdsette der man får og erkjenne og innse at andre ikke er like heldige. Du er priveligert, men ikke bortskjemt i mine øyne.

 

Anonymous poster hash: ae1b2...79c

[Anonym bruker]

 

<klipp>

Jeg ser at enkelte mener at dette er å sy puter under armene på slike som meg, men i mitt tilfelle har det hatt helt motsatt effekt. Jeg har blitt økonomisk bevisst og flink til å forvalte mine egne penger.

Så, synes dere jeg er bortskjemt? I så fall, hva er grunnen til det? Burde jeg si nei til foreldrene mine?

 

Anonymous poster hash: 81236...df1

 

Når jeg var ung hadde jeg to venninner som fikk veldig mye av sine foreldre. Den ene ble ekstremt bortskjemt (forventet å få dyre gaver og furtet når hun ikke fikk det), mens den andre ble veldig gjerrig (snudde på kronen i spleiselag selv om hun hadde langt bedre råd enn oss andre).

 

Jeg synes ikke du høres bortskjemt ut, og har ikke noe grunnlag for å si at du har havnet i den andre (gjerrige) kategorien heller. Men min helt ærlige mening er at jeg tror det generelt ikke er så sunt å få alt "servert på et fat". Det å ta opp studielån og klare seg selv er en del av det å bli voksen, jeg mener det er sunt å gå gjennom en slik fase og lære å klare seg selv. Så til ditt siste spørsmål ville jeg faktisk svart ja, at det kanskje hadde vært lurt å klare seg på egenhånd uten å ta imot alle pengene fra foreldrene. Det er en del av det å vokse opp og bli selvstendig.

 

Anonymous poster hash: 77660...9f5