Om veloppdragne barn - utenlandsk vs norsk oppdragelse..

[Puppen og lillemor]

Ser på en tv serie på NRK som heter på bortebane.. En av episodene handler om oppdragelse i bl.a. Nederland og Frankrike, og hvordan barn i Frankrike liksom er så veloppdragne, sitter rolig med bordet, spiser all slags mat osv..

 

Men jeg må le.. For mine to viltre småtroll, er tusen ganger roligere ved matbordet, og ikke minst enklere å legge enn den franske 3-åringen..

 

Kanskje litt dårlig valg av eksempelfamilie..

 

Og eksemplene og metodene de snakker om:

- vi sier nei med bestemt og tydelig stemme

-overser uønsket oppdragelse

- barna må legge seg kl 20

 

Hva tror produsenten folk flest her til lands gjør da?

[Anonym bruker]

Hæ? Jeg skjønner ikke helt. Dine barn representerer Norge da, 100%? Ikke alle har like veloppdragne barn som deg kanskje:p

 

Anonymous poster hash: 0e3f9...87f

[Anonym bruker]

Hmm, merkelig tråd.....

 

Anonymous poster hash: 3d39e...b72

[Puppen og lillemor]

Nei.. Poenget er at tv programmet fremstiller norske foreldre som ute av stand til å være strenge, og ha veloppdragne barn.. Og så bruker de som eksempel en fransk familie med en treåring som turner ved matbordet og protesterer veldig ved leggetid

 

Mine barn representerer på ingen måte hele Norge.. Det er tv programmet som legger opp til en oppfatning om at alle nordmenn oppdrar barna sine likt, og at vi har uoppdragne barn..

[Anonym bruker]

Hverken programmet eller tråden er merkelig.

Jeg har selv sansen for en litt strengere oppdragelse og forventer mye av barna mine. Jeg har strenge rammer og de får beskjed om hvordan de skal oppføre seg. Det hadde blitt rabalder uten like dersom jeg hadde fått beskjed fra skolen om at de har oppført seg respektløst eller frekt.

 

Selv hadde jeg få eller ingen regler hjemme og jeg var veldig utrygg, derfor har nok pendelen svinget i helt andre retningen for meg.

Barna mine er jo frekke og vrange (mot meg/hjemme) til tider de også, men de har hvert fall fått med seg de sosiale forventningene til dem, og det gjør meg glad å se dem så trygge i ulike situasjoner.

 

Anonymous poster hash: 44e9b...162

[Puppen og lillemor]

Herregud.. Er jeg virkelig så dårlig til å forklare hva jeg mener!

 

Poenget er jo at programmet hevder franske foreldre er så mye strengere enn norske.. Mens jeg ser på og tenker at vi er strengere enn de franske foreldrene som ble besøk!!

 

Mao JA til streng oppdragelse, tydelige rammer!! Ingen skal komme og påstå at jeg er redd for å si nei til barna mine!

[Anonym bruker]

Mannen min er fransk, og min erfaring etter mye tid i Frankrike er absolutt at franske foreldre generelt er strengere enn norske foreldre. At du er stengere enn eksempelfamilien i dette tv-programmet er nå en ting, men det er ikke noen tvil om at franske foreldre generelt krever mer av barna når det gjelder gode manerer og veloppdragenhet enn VELDIG mange norske foreldre. Mannen min er helt sjokkert over hvordan mange norske foreldre lar seg diktere rundt av barna.

 

Anonymous poster hash: f14aa...4ae

[Puppen og lillemor]

Mannen min er fransk, og min erfaring etter mye tid i Frankrike er absolutt at franske foreldre generelt er strengere enn norske foreldre. At du er stengere enn eksempelfamilien i dette tv-programmet er nå en ting, men det er ikke noen tvil om at franske foreldre generelt krever mer av barna når det gjelder gode manerer og veloppdragenhet enn VELDIG mange norske foreldre. Mannen min er helt sjokkert over hvordan mange norske foreldre lar seg diktere rundt av barna.

 

Anonymous poster hash: f14aa...4ae

Og det er derfor jeg reagerer på valget av familie i programmet! For de virket ikke særlige strengere enn en norsk familie.. 'Hva gjør dere hvis bare er ulydige og ikke hører etter?' 'Da ser vi strengt på dem'

[Anonym bruker]

Men DU er ikke nødvendigvis representativ for hele Norges befolkning, er du? Jeg har ikke sett programmet fordi jeg bor i utlandet, men jeg har hatt anledning til å observere fransk barneoppdragelse på nært hold, i tillegg til sveitsisk og nord amerikansk. Forskjellige kulturer vektlegger forskjellige ting i barneoppdragelse som i alt annet.

 

Det er selvsagt slitsomme prinsesser og rampete gutter overslt i verden, men jeg treffer på flere "grenseløse" barn og barn som oppfører seg som om hele verden spinner rundt dem i Norge enn i f.eks. Frankrike. Og jeg ser flere foreldre som ikke klarer å være autoritative oppdragere i Norge. Men i det store og hele er norske barn helt greie, og de vokser til å bli helt ok ungdommer, selv om de kanskje er mer slitsomme å være med i småbarnstiden.

 

Franske barn er ofte høfligere og tidligere i stabd til å respektere sosiale koder, fordi det er noe som er viktig i Frankrike. Norske barn blir sosialisert tidlig pga barnehagen, men det er mer på barnas premisser enn på de voksnes. Jeg pleier å si at franske barn lever i de voksnes verden, men norske foreldre kever i sine barns verden. Også stilles det nokså høye krav til franske barn på skolen. I Sveits (tysktalende), er barn skikkelig selvstendige fra tidlig av men de leker rimelig røft seg i mellom (her er det liksom helt greit med slåssing på lekeplassen). Og på skolen blir de silt veldig tidlig mellom de som kan gå på universitetet og de andre, på bakgrunn av eget selvstendig arbeid.

 

Når det er sagt, jeg tror også at man blir gradvis strengere i Norge, for våre venner som har små barn er konsekvent strengere enn våre slektninger som fikk barn på 90-tallet. Vi selv er veldig mye strengere, men det er nok pga min utenlandsk bakgrunn.

 

Anonymous poster hash: 5bff3...125

[Puppen og lillemor]

Når har jeg noen gang sagt at jeg og min oppdragelse representerer hele Norge!!

[Anonym bruker]

Hovedinnlegget ditt var såpass dårlig formulert, derfor får du merkelige svar.

 

Anonymous poster hash: 9d1bc...2c7

[Gjest Antarctica]

Jeg skjønte godt hva du mente, selv uten å ha sett programmet. Tror mange overser gåseøynene i sitatet ditt.

Hadde nylig en fransk skoleklasse på besøk. De var 18 år og noen store bavianer i timen! De norske elevene var rystet ... Jeg måtte faktisk kjefte på læreren deres og og be ham holde munn. Han forstyrra det foredraget jeg skulle holde, som de selv hadde bedt om å få.

Men min kollega som hadde besøkt dem og var ansvarlig for besøket fortalte at deres oppdragelse kom til syne i helt andre sammenhenger. De var galante og forekommende ved matbordet og anstrengte seg for at hun skulle få forsyne seg først. Hadde mange litt "voksne" manerer som å holde stolen hennes ut osv. Tror ikke det dreier seg om streng eller slapp oppdragelse, det dreier seg om at målene man skal nå og idealene man har for "veloppdragenhet" er tilpassa ulike kulturer.

[Anonym bruker]

Enig med Pashla, man vektlegger helt andre ting avhengig av land. Sønnen vår har gått to år på fransk skole fra 3,5 års alderen, og jeg husker at jeg ble overrasket over hvor lite de voksne blandet seg i gruppedynamikken sammenlignet med norsk bhg. Dette var på godt og vondt og klassemiljøet ble veldig avhengig av tilfeldigheter. Det ene året var det en gruppe herlige barn, og da fikk jeg observert barn som tok godt vare på hverandre og tok positive intiativer i leken. Det andre året var ikke så bra, og jeg så mye knuffing, slåssing, stygge ord og tilløp til mobbing. Eneste positivt var at det ble drevet en form for selvjustis, når min sønn fikk bank av en annen gutt, var det ingen barn som ville leke med gutten som slo resten av dagen. Det var siste gang denne gutten slo noen på skolen. Men miljøet var preget av kaos og lærerne gjorde ingenting annet enn å si at det måtte barna ordne selv. Vi har siden byttet skole (sveitsisk Montessoriskole) og merker stor forskjell ift voldsnivået.

 

Vi har fremdeles mye kontakt med franske foreldre og barn, og som regel er det enklere å ha franske barn å besøk fordi de er generelt flinkere til å styre sine impulser og mer opplært til høflighet. Og når vi har barn og voksne på besøk, er det herlig å kunne sitte å prate mens barna leker uten at vi trenger å passe på; har vi norske venner på besøk er det ofte slik at barna forventer at de voksne leker med de hele tiden eller at de voksne ikke klarer å slippe barna av syne. Men på skolen kunne det gå rimelig hardt for seg, altså.

 

Man vektlegger også en anne form for selvstendighet. Franske barn bruker gjerne tåteflaske, koseklut og smokk til de er 4 år gamle, men de slutter grytidlig med bleier og sendes på leir (med overnatting) eller på langbesøk hos besteforeldrene ganske tidlig (fordi de har 16 uker skoleferie og begynner på skole som 3-åringer). Mens i Norge er vi mer opptatt av hverdags selvstendighet men samtidig holder de små tettere inn til oss. Og her i Sveits leker småbarn på lekeplassen uten foreldres innblandning (de leser avisen på en benk eller prater med andre voksne), og 4-åringer forventes å gå til skolen selv uten følge av foreldre.

 

Anonymous poster hash: 5bff3...125