Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #1 Skrevet 21. desember 2014 http://www.vg.no/nyheter/meninger/den-stille-julesorgen/a/23360624/ Anonymous poster hash: f8f52...ab0
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #2 Skrevet 21. desember 2014 Hjerteskjærende... Anonymous poster hash: 84762...2bc
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #3 Skrevet 21. desember 2014 Det var trist å lese Anonymous poster hash: 58f82...971
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #4 Skrevet 21. desember 2014 Utrolig trist å tenke på at dette er julen og hverdagen for mange barn:( Anonymous poster hash: b28f8...fa6
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #5 Skrevet 21. desember 2014 Den tok familien min på kornet... Anonymous poster hash: 12b6b...516
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #6 Skrevet 21. desember 2014 Den tok familien min på kornet... Anonymous poster hash: 12b6b...516 Og hva har du tenkt å gjøre med det da? På tide å ta grep da, stakkars barn.. Anonymous poster hash: 0e3f2...154
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #7 Skrevet 21. desember 2014 Den tok familien min på kornet... Anonymous poster hash: 12b6b...516 Og hva har du tenkt å gjøre med det da? På tide å ta grep da, stakkars barn.. Anonymous poster hash: 0e3f2...154 Tenker du det er en god ide å bli sammen med barnefar igjen da kanskje? Noen er bare så sneversynte, du vet jo ingenting om hvorfor det ble slutt Anonymous poster hash: 1ab17...278
Gjest Antarctica Skrevet 21. desember 2014 #8 Skrevet 21. desember 2014 Den tok familien min på kornet...Anonymous poster hash: 12b6b...516 Og hva har du tenkt å gjøre med det da? På tide å ta grep da, stakkars barn..Anonymous poster hash: 0e3f2...154 Tror hun tenker at det er hun selv som er det barnet (eller var det en gang). Mangler du fullstendig fantasi...?
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2014 #9 Skrevet 21. desember 2014 Jeg har 2 skilsmisse barn, og den der var veldig vond å lese. Nå kommer vi inn til hverandre i 5 min når barn leveres eller hentes, og er alltid blide og hyggelige mot hverandre. Men det er nok ikke bare lett å være skilsmisse barn. Anonymous poster hash: cb076...ecd
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2014 #10 Skrevet 22. desember 2014 Kjenner meg utrolig godt igjen.. Anonymous poster hash: 305e9...e6a
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2014 #11 Skrevet 22. desember 2014 Kjenner meg utrolig godt igjen.. Anonymous poster hash: 305e9...e6a Og jeg var barnet, ja.. Derfor holder jeg sammen med mannen min, selv om vi nok aldri kommer til å finne tilbake gnisten i forholdet.. Anonymous poster hash: 305e9...e6a
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2014 #12 Skrevet 22. desember 2014 Kjenner meg utrolig godt igjen.. Anonymous poster hash: 305e9...e6a Og jeg var barnet, ja.. Derfor holder jeg sammen med mannen min, selv om vi nok aldri kommer til å finne tilbake gnisten i forholdet.. Anonymous poster hash: 305e9...e6a
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2014 #13 Skrevet 22. desember 2014 Mine barn fikk det mye bedre etter skilsmissen mellom meg og faren. De slipper å se at far kysser andre damer i oppkjørselen, skriker til mor eller slår mor. De slipper å høre negative kommentarer om mor i selskaper, fra far og fars familie. Far endret seg totalt etter barn nr 2 kom. Nå var vi så "heldig" at far ikke ønsket noe som helst kontakt med barna etter skilsmissen - jeg hadde dem hver dag hele året. Nå er jeg gift på nytt, og til tross for utroskap fra mannens side for 2 år siden og andre utfordringer, blir jeg nok i forholdet, med mindre han også viser voldelige tendenser etter noen år. Vi har fått et felles barn, og han fungerer kjempebra som far til mine to barn fra før. selv har jeg hatt foreldre som ikke respekterte hverandre, ikke hadde sex, kranglet som hund og katt hele tiden, og jeg tror faktisk at jeg hadde vært mer lykkelig i oppveksten om de ble skilt. Anonymous poster hash: 94ace...369
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2014 #14 Skrevet 22. desember 2014 Mine barn fikk det mye bedre etter skilsmissen mellom meg og faren. De slipper å se at far kysser andre damer i oppkjørselen, skriker til mor eller slår mor. De slipper å høre negative kommentarer om mor i selskaper, fra far og fars familie. Far endret seg totalt etter barn nr 2 kom. Nå var vi så "heldig" at far ikke ønsket noe som helst kontakt med barna etter skilsmissen - jeg hadde dem hver dag hele året. Nå er jeg gift på nytt, og til tross for utroskap fra mannens side for 2 år siden og andre utfordringer, blir jeg nok i forholdet, med mindre han også viser voldelige tendenser etter noen år. Vi har fått et felles barn, og han fungerer kjempebra som far til mine to barn fra før. selv har jeg hatt foreldre som ikke respekterte hverandre, ikke hadde sex, kranglet som hund og katt hele tiden, og jeg tror faktisk at jeg hadde vært mer lykkelig i oppveksten om de ble skilt. Anonymous poster hash: 94ace...369 Kronikken handler da altså ikke om dere siden barna ikke slites mellom 2 hjem. Hva var poenget ditt her? At du ikke kan vise forståelse for at det er barn som opplever skillsmisse slik og at det er viktigere for deg å fortelle din egen historie, som ikke har noe med kronikken å gjøre? Anonymous poster hash: b28f8...fa6
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2014 #15 Skrevet 22. desember 2014 Nå blir vel ikke de fleste skilt pga vold... Enkelte skilsmisser er høyst nødvendige!! Som en profilert amr. psykolog sier: "it's better to COME from a broken home, than to LIVE in one!!" Og d er veldig sant!! Men dere må lære dere å ikke dra personlige erfaringer inn i generelle tilstander... Dette med skilsmissebarn er GENERELT! Og d betyr at der er mange "annerledes historier" og skjebner på godt og vondt rundt omkring... Anonymous poster hash: 84762...2bc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå