vanskelig 4 åring

[Anonym bruker]

Har vært i møte med ped leder på bhg, og blitt fortalt at de sliter ekstremt med 4 åringen min.

H*n har alltid vært vilje sterk og hatt en vanskelig personlighet, men jeg er likevel litt sjokket etter møtet i bhg. jeg trodde virkelig ikke det var så galt.

h*n lager bråk helt ut av det blå. for eksempel: sitter ved matbordet, blir spurt om hva h*n vil ha og spise. svarer skive med fårepølse, og får da dette. H*n hiver maten vegg i mellom fordi fårepølsa er oppned.

annet eks: skal kle på seg og gå ut. krangler og vil ikke ha på sko ( som h*n fikk i går, og var så stolt over), etter litt krangel og overtalelse får h*n på seg klær og går ut. Er ute i 10 min, og plutselig river h*n av seg alle klærne og står helt naken i 5minus. Det var feil farge på trusa, som h*n valgte selv om morgenen, og hadde hatt på flere timer allerede uten problem.

h*n har også begynt å utagere mot andre barn, dytter, kniper og lugger osv. helt uprovosert.

 

det rare er at barnet ikke har sann oppførsel hjemme.  h*n er tidvis vanskelig og vrang hjemme også, men på langt nær så ille som på bhg

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Anonym bruker]

Stakkars gutt da, det høres ut som han har det vanskelig med noe?! Jeg ville stilt spørsmål om hvordan de håndterer han, om noen erter han (ætta bædda, stygge sko feks) og om de forsøker å snakke med han om følelsene hans og ikke bare kjører konsekvenser osv.. Hvis han har slik oppførsel i bhg og ikke hjemme kan det jo tenkes svaret ligger i bhg?!

 

Anonymous poster hash: 0440a...2d8

[Anonym bruker]

Mangel på konsekvente grenser hjemme? Får han det som han vil for å slippe konflikt? Ser mange av disse i barnehagen, felles er at foreldrene ikke klarer å ha konflikter, at barnet gråter osv, lettere at de får det spm de vil... Da blir barna usikre pga manglende grenser, og utsteder der de er trygge og får de samme grensene hver gang, gjerne i barnehagen. Sier ikke at det er sånn i dette tilfellet, men bare at vi ser dette ofte....

 

Anonymous poster hash: 4936f...208

[Anonym bruker]

Mangel på konsekvente grenser hjemme? Får han det som han vil for å slippe konflikt? Ser mange av disse i barnehagen, felles er at foreldrene ikke klarer å ha konflikter, at barnet gråter osv, lettere at de får det spm de vil... Da blir barna usikre pga manglende grenser, og utsteder der de er trygge og får de samme grensene hver gang, gjerne i barnehagen. Sier ikke at det er sånn i dette tilfellet, men bare at vi ser dette ofte....

 

Anonymous poster hash: 4936f...208

Utsteder=utagerer

 

Anonymous poster hash: 4936f...208

[Anonym bruker]

Mangel på konsekvente grenser hjemme? Får han det som han vil for å slippe konflikt? Ser mange av disse i barnehagen, felles er at foreldrene ikke klarer å ha konflikter, at barnet gråter osv, lettere at de får det spm de vil... Da blir barna usikre pga manglende grenser, og utsteder der de er trygge og får de samme grensene hver gang, gjerne i barnehagen. Sier ikke at det er sånn i dette tilfellet, men bare at vi ser dette ofte....

 

Anonymous poster hash: 4936f...208

 

 

Har klare tydelige grenser hjemme. hun vet veldig godt hva som er lov og ikke. problemet er at hun gir blaffen i kosekvenser. 

Sier bare ok, stirrer på oss og ruller med øynene.

 

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Anonym bruker]

 

Mangel på konsekvente grenser hjemme? Får han det som han vil for å slippe konflikt? Ser mange av disse i barnehagen, felles er at foreldrene ikke klarer å ha konflikter, at barnet gråter osv, lettere at de får det spm de vil... Da blir barna usikre pga manglende grenser, og utsteder der de er trygge og får de samme grensene hver gang, gjerne i barnehagen. Sier ikke at det er sånn i dette tilfellet, men bare at vi ser dette ofte....

 

Anonymous poster hash: 4936f...208

 

 

Har klare tydelige grenser hjemme. hun vet veldig godt hva som er lov og ikke. problemet er at hun gir blaffen i kosekvenser. 

Sier bare ok, stirrer på oss og ruller med øynene.

 

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

 

dette var da HI

 

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Anonym bruker]

Tror jeg ville kontaktet PPT og bedt om observasjon av barnet i barnehagen. Når adferden avviker stort fra hjemmet og barnehagen er det nærliggende å tro at barnet enten opplever problemer i barnehagen eller av en, eller flere grunner, ikke klarer å tilpasse seg barnehagen.

 

 

Anonymous poster hash: ac8c4...05d

[Anonym bruker]

Har kontaktet ppt, og der er det minimum 3 mnd ventetid. Om barnet mitt virkelig er så umulig på bhg som vi får fortalt,  er det helt uholdbart for både vårt barn, de andre barna og de voksne.

Hun er ekstremt utholdende, og sliter ut de voksne på avd.  de må ofte bytte på hvem som " tar henne" da de er redd for å miste besinnelsen, eller å begynne å gråte. Jeg har flere ganger sagt at om de tar en kamp, må de stå den helt ut.

 

 

hi

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Anonym bruker]

Bortskjemt-drittunge-syndromet

 

Ruller ungen med øynene når hun får tilsnakk av dere så regner jeg med at det får konsekvenser for henne...eller? 

Anonymous poster hash: 9863d...95d

[Anonym bruker]

Da er det vel kanskje det samme dere har hjemme som i barnehagen, hun gir blaffen i konsekvenser. Hva gjør dere når hun himler med øynene da? Er dere ferdige da? For det er de nok ikke i barnehagen.... Det som er en del av utfordringen er at hjemme kan man ha konsekvenser som ingen TV, spilling, rett i seng osv, mens i barnehagen har man faktisk ikke lov til å sende de til plassen sin for å sitte for seg selv en gang, samme hvor mye de klyper et annet barn og flirer den voksne rett i fleisen når de får tilsnakk.... Vi har faktisk ikke lov til å ta de hardt i armen, skrike til de eller noe som helst... Så om hun slipper unna med å rulle med øynene hjemme hvor dere faktisk kan ta vekk goder, så er nok ungen smart nok til å skjønne at hun lån det i barnehagen og. I barnehagen kan vi snakke oss blå til denne adferden, og kommer selvsagt et stykke på vei, men husk at barn også hat personlighet, og noen barn "driter" faktisk i om andre barn blir lei seg... En tanke er om dette er for å få oppmerksomhet da, hvordan er resten av barnegruppa, hvordan organiseres barnehagehverdagen, får hun masse oppmerksomhet på dårlig adferd i bhg/hjemme... Noen ganger kan det være en ond sirkel også... Og noen liker bare å tøye strikken for å se hvor langt de kan gå....

 

Anonymous poster hash: 4936f...208

[Anonym bruker]

 

Bortskjemt-drittunge-syndromet

 

Ruller ungen med øynene når hun får tilsnakk av dere så regner jeg med at det får konsekvenser for henne...eller? 

 

Anonymous poster hash: 9863d...95d

 

Bortskjemt er hun til en viss grad, men ikke mer en normalt.

Hun er en herlig jente som setter stor pris på det hun får, både av materielle ting og oppmerksomhet. får ofte høre at hun er veldig høflig.

Når hun har utbrudd hjemme, får hun selvfølgelig  konsekvenser. Problemet er at hun ikke bryr seg om at hun får  konsekvensene. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Anonym bruker]

Et lite spørsmål (litt av egen interesse, for de fleste tror nok ikke på astrologi) , men tør jeg spør hvilket stjernetegn barnet er født i?

Anonymous poster hash: c8e61...806

[Anonym bruker]

Da er det vel kanskje det samme dere har hjemme som i barnehagen, hun gir blaffen i konsekvenser. Hva gjør dere når hun himler med øynene da? Er dere ferdige da? For det er de nok ikke i barnehagen.... Det som er en del av utfordringen er at hjemme kan man ha konsekvenser som ingen TV, spilling, rett i seng osv, mens i barnehagen har man faktisk ikke lov til å sende de til plassen sin for å sitte for seg selv en gang, samme hvor mye de klyper et annet barn og flirer den voksne rett i fleisen når de får tilsnakk.... Vi har faktisk ikke lov til å ta de hardt i armen, skrike til de eller noe som helst... Så om hun slipper unna med å rulle med øynene hjemme hvor dere faktisk kan ta vekk goder, så er nok ungen smart nok til å skjønne at hun lån det i barnehagen og. I barnehagen kan vi snakke oss blå til denne adferden, og kommer selvsagt et stykke på vei, men husk at barn også hat personlighet, og noen barn "driter" faktisk i om andre barn blir lei seg... En tanke er om dette er for å få oppmerksomhet da, hvordan er resten av barnegruppa, hvordan organiseres barnehagehverdagen, får hun masse oppmerksomhet på dårlig adferd i bhg/hjemme... Noen ganger kan det være en ond sirkel også... Og noen liker bare å tøye strikken for å se hvor langt de kan gå....

 

Anonymous poster hash: 4936f...208

Nei, vi er slettes ikke ferdige om hun ruller med øynene.  Hun får tilsnakk, må si unnskyld for det hun har gjort og sitte på trappa i  feks10 min. dette gjør hun uten problemer, men det hindrer henne ikke i å gjøre det igjen. 

Hun kan for eksempel dytte middagstallerken sin på gulvet med vilje. Vi spør hvorfor hu gjorde det. Hun sier unnskyld, rydder opp og går og setter seg på trappa til vi sier fra at hun kan komme tilbake. så gjør hun det samme en gang til.

 

Oppførselen er nok ganske lik  hjemme og i barnehagen sånn sett. Men sånn som jeg oppfattet pedleder så har hun konflikter i barnehagen flere ganger daglig. ofte hver gang de skifter aktivitet, eller ved rutinemessige gjøremål, som måltid og påkledning.

 

 

Hjemme kan det gå både uker og måneder mellom hver episode

 

hi

 

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Anonym bruker]

 

Et lite spørsmål (litt av egen interesse, for de fleste tror nok ikke på astrologi) , men tør jeg spør hvilket stjernetegn barnet er født i?

 

Anonymous poster hash: c8e61...806

 

hun er født i krepsen

 

hi

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Gjest Antarctica]

 

Bortskjemt-drittunge-syndromet Ruller ungen med øynene når hun får tilsnakk av dere så regner jeg med at det får konsekvenser for henne...eller? Anonymous poster hash: 9863d...95d

 

Bortskjemt er hun til en viss grad, men ikke mer en normalt.Hun er en herlig jente som setter stor pris på det hun får, både av materielle ting og oppmerksomhet. får ofte høre at hun er veldig høflig.Når hun har utbrudd hjemme, får hun selvfølgelig  konsekvenser. Problemet er at hun ikke bryr seg om at hun får  konsekvensene.  HI Anonymous poster hash: 7595b...73d

Autonome barn ... Lærer bare av egne feil. Ekstrem vilje, ernærer seg selv på det åndelige plan (trenger ikke applaus, oppbacking eller andres bekreftelse).

 

Dere må bare lære å være foreldre på en helt annen måte. Jeg var et sånt selv, og har hatt et. Bortskjemthet var ikke saken, disse ungene "trenger deg ikke" slik andre unger gjør. Dine meninger er rett og slett ikke så viktige for dem...

[Anonym bruker]

Har samme modell. Han gjør aldri noe bare fordi det er forventet av han, han bryr seg ikke om please andre, ros er "nice to have" men ikke verdt p anstrenge seg for og konsekvenser plager han ikke i det minste med mindre de er veldig ubehagelige. Uansett, om han virkelig ønsker å gjøre noe forbudt, vil han akseptere konsekvensen (da sier han gjerne rett ut "du vet at keg kommer til å gjøre det likevel") som følger med.

 

Den gode nyheten er at det som driver meg til vanvidd i dag vil utgjør en kjempe stykre senere. Dessuten er han så selvstendig allerede, det er imponerende. Og jeg priser meg heldig, han finner sjeldent på noe særlig tull og har sjeldent trassanfall (han er mer typen som blir "midlertidig døv" og bare kjører på med eget opplegg som om jeg var usynnlig). Men han går egne veier, og avviker planen hans fra våres er det duket for tøffe tak.

 

Vi har ikke trengt å involvere ppt, men jeg tror at det er helt og holdent fordi 1) vi er veldig mye strengere hjemme enn bhg var; 2) bhg lot han gjør som han ville så lenge han ikke plaget andre eller forstyrret gruppen (noe han aldri gjorde, han bare kjører sitt eget løp på siden av de andre). Så flyttet vi til utlandet og han begynte på skolen 3,5 år gammel og det skjærte seg skikkelig andre året. Nå går han på Montessoriskolen og det går utmerket.

 

Hjemme er vi strenge når det gjelder hovedrammene, men han får så mye frihet som overhode mulig til å bestemme over egen person. Og han får teste sin evne til å klare seg selv innenfor rimelighetens grenser. Vi lar han lære av egne feil og forteller han ting som de er. I det siste har vi hatt mye fokus på diskusjons-, argumentasjonsteknikk og forhandlinger, inklusiv kompromissløsninger. Jeg har mye grått hår, og barn nr 2 ble aldri til fordi jeg rakk å bli for gammel før vi forstod gutten godt nok til å ikke la han slite oss ut. Men han er absolutt herlig og for hver dag som går ser jeg bedre de positive sidene med hans egenrådighet og viljestyrke.

 

Klem til deg, du er ikke alene!

 

Anonymous poster hash: 159f2...1d5

[Anonym bruker]

Har ingen råd dessverre, og kommer til å følge denne tråden, da vi har en akkurat lik unge. Hun også kjører helt sitt eget løp, ruller med øynene og sier "jeg gjør det likevel." Hun har i en periode vært stygg med flere av de andre barna i bhg, men nå er det roet seg endel. Kanskje litt fordi de andre barna har begynt å ta igjen, de dytter tilbake, de legger henne når hun lugger dem, og de vil ikke leke med henne når hun er på sitt verste. Bhg er flinke å rapportere til oss foreldre, og vi tar en god prat etter hver episode. Jenta er straks 4 år, og for hver prat føler jeg at jeg kommer litt nærmere henne. Ja, hun er en utfordring, men jeg tror dette går seg til.

 

Anonymous poster hash: 5b28a...a7b

[Anonym bruker]

Tror du må finne andre konsekvenser, siden hun ikke bryr seg om d som er...

 

Anonymous poster hash: b9c6c...96b

[Anonym bruker]

Tror du må finne andre konsekvenser, siden hun ikke bryr seg om d som er...

 

Anonymous poster hash: b9c6c...96b

kom gjerne med forslag til konsekvenser!

har prøvd det aller meste, men ingenting fungerer.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Anonym bruker]

 

Tror du må finne andre konsekvenser, siden hun ikke bryr seg om d som er...Anonymous poster hash: b9c6c...96b

kom gjerne med forslag til konsekvenser!har prøvd det aller meste, men ingenting fungerer. hi Anonymous poster hash: 7595b...73d

De fleste konsekvensene fungerer heller ikke her, har han bestemt seg for å gjøre noe er han villig til å leve med det meste når det gjelder straff. Så her appellerer jeg til hans fornuft og intellekt (han er litt eldre, snart 6 år) og forklarer hvordan ting henger sammen. F.eks. at dårlig oppførsel skaper badwill hos de voksne, og til syvende og sist er det han som er den tapende parten. Også lar jeg han erfare mest mulig selv. F.eks. når han var mindre, dersom han skapte seg ved middagen, forklarte jeg at jeg ikke orket tull ved middagsbordet så om han ikke ønsket å oppføre seg fint, måtte han leve med å spise alene en periode. Og gjerne la til at barn som ikke spiser fint ikke spiser på restaurant (han digger det). Og jeg gjennomførte det. Eller når han nektet å ta på yttertøy, fikk han beskjed om at han skulle fryse OG mulighet til å faktisk erfare at man fryser uten yttertøy (veldig effektivt).

 

Etter en stund skjønte han at han egentlig straffet seg selv. Når det oppstår krise stiller jeg ofte et retorisk spørsmål, type :"har du noensine klart å slippe xxx ved å ha et trassanfall?", og når han svarer nei himler jeg lett med øynene og spør hvorfor han prøver det trikset en gang til når han vet at det ikke fungerer. Han pleier å skjønne at han må justere strategien sin. I siste instans får han en straff (gidder ikke bruke ordet konsekvens) som virkelig svir: som regel blir det skjermtid eller en aktivitet som ryker. Men som regel er det nok med diskusjon nå, han har etterhvert skjønt at mamma er minst like sta som han.

 

Poenget er at ettersom han ikke bryr seg om hva andre tenker om han, så må jeg finne en måte å vise han hvordan hans atferd påvirker han negativt til syvende og sist, og derfor er det i hans egen interesse å oppføre seg.

 

Anonymous poster hash: 159f2...1d5

[Anonym bruker]

Jeg tar bort leker her i huset. Er faktisk så "slem" at jeg bevisst velger favoritten, ikke nødvendigvis den han leker med, eller lekte med sist. utrolig effektivt på 4 åringen her. Har hatt en periode med slåing, skriking og skikkelig veslevoksent tilbakesnakk. Brukt trappa noe her(kun 3 min av gangen), men å ta bort en leke en time har vært det aller mest effektive. Første gangen jeg tok etter advarsel og forklaring på konsekvensen tok han som forventet helt av da jeg fjernet leken. Forklarte at jeg ville legge til mer tid. og gjennomførte også det. De andre gangene har han roet seg fort og beholdt roen mens leken var konfiskert.

Vet ikke om det er pedagogisk rett, men så lenge det funker og ikke skader ungen er det greit her.

 

Anonymous poster hash: 8d180...5dd

[Anonym bruker]

Må legge til at jeg ikke har måtte gjort det den siste mnd. Nå holder det med "hvis du ikke hører nå så tar jeg bort den "

 

Anonymous poster hash: 8d180...5dd

[Collette]

Er jo ikke rart at dette barnet utagerer. Dere kjører jo straff, konsekvenser, time-out og hele pakka. Og inni der er det et lite barn som ikke blir sett og dermed tøyer strikken til det ekstreme. Hvem er jenta deres? Hvorfor er hun så frustrert? Hva tenker hun? Hva føler hun?

[Anonym bruker]

Er jo ikke rart at dette barnet utagerer. Dere kjører jo straff, konsekvenser, time-out og hele pakka. Og inni der er det et lite barn som ikke blir sett og dermed tøyer strikken til det ekstreme. Hvem er jenta deres? Hvorfor er hun så frustrert? Hva tenker hun? Hva føler hun?

Veldig gode spørsmål det der.

Jente er stort sett kjekk, grei, omgjengelig og populær på hjemmebane. Det er stort sett  i barnehagen det er problemer.

Når vi spør henne hva som er galt sier hun som oftes at hun ikke vet hvorfor hun blir sint.

hun klager ofte over hodepine og vondt i magen. Har vært til lege utallige ganger, men de finner ikke noe galt med henne.

hi

 

Anonymous poster hash: 7595b...73d

[Gjest Antarctica]

 

 

Tror du må finne andre konsekvenser, siden hun ikke bryr seg om d som er...Anonymous poster hash: b9c6c...96b

kom gjerne med forslag til konsekvenser!har prøvd det aller meste, men ingenting fungerer. hi Anonymous poster hash: 7595b...73d

De fleste konsekvensene fungerer heller ikke her, har han bestemt seg for å gjøre noe er han villig til å leve med det meste når det gjelder straff. Så her appellerer jeg til hans fornuft og intellekt (han er litt eldre, snart 6 år) og forklarer hvordan ting henger sammen. F.eks. at dårlig oppførsel skaper badwill hos de voksne, og til syvende og sist er det han som er den tapende parten. Også lar jeg han erfare mest mulig selv. F.eks. når han var mindre, dersom han skapte seg ved middagen, forklarte jeg at jeg ikke orket tull ved middagsbordet så om han ikke ønsket å oppføre seg fint, måtte han leve med å spise alene en periode. Og gjerne la til at barn som ikke spiser fint ikke spiser på restaurant (han digger det). Og jeg gjennomførte det. Eller når han nektet å ta på yttertøy, fikk han beskjed om at han skulle fryse OG mulighet til å faktisk erfare at man fryser uten yttertøy (veldig effektivt).

Etter en stund skjønte han at han egentlig straffet seg selv. Når det oppstår krise stiller jeg ofte et retorisk spørsmål, type :"har du noensine klart å slippe xxx ved å ha et trassanfall?", og når han svarer nei himler jeg lett med øynene og spør hvorfor han prøver det trikset en gang til når han vet at det ikke fungerer. Han pleier å skjønne at han må justere strategien sin. I siste instans får han en straff (gidder ikke bruke ordet konsekvens) som virkelig svir: som regel blir det skjermtid eller en aktivitet som ryker. Men som regel er det nok med diskusjon nå, han har etterhvert skjønt at mamma er minst like sta som han.

Poenget er at ettersom han ikke bryr seg om hva andre tenker om han, så må jeg finne en måte å vise han hvordan hans atferd påvirker han negativt til syvende og sist, og derfor er det i hans egen interesse å oppføre seg. Anonymous poster hash: 159f2...1d5

Kjenner meg såååå igjen, både fra meg selv og min eldste. De yngre er bare piece of cake. Tar gjerne 5 av dem med venstrehånda mot en av den første. Men som du sier her, selvstendigheten blir en styrke en gang.

 

HI, drit i å koke opp nye straffer (eller andre påfunn under motenavnet "konsekvenser") hvis målet er å finne en mer effektiv måte å dressere på. Til slutt står du igjen med en beinhard soldat som ikke gir seg om hun så blir rundjult. Finn ut hva det er med DEG du kan endre for å gi dere alle et bedre liv. Og ikke gå inn i den sykeliggjøringen noen etater elsker...