Siste jul med mamma...

[Anonym bruker]

Mi mor er 70, og syk. Svært syk.

Hun har vel vært syk siden jeg ble født for 35 år siden.

I min barndom kunne hun ikke jobbe, men gav meg en meget fin oppvekst!

I de siste ti årene har helsen hennes tatt en brå vending til det verre, hun er mer på sykehus enn hjemme.

Selv med masse hjelp i hjemmet, kan hun nå ikke lengre bo alene, og er satt på venteliste på service-leilighet.

 

Siden august har det blitt kritisk, hun er faktisk innlagt igjen nå i dag.

Jeg vil gjerne gjøre hennes jul til den beste, håper at hun kommer hjem fra sykehuset til julaften...

Vi er ikke en materalistisk familie, så selv om jeg har penger til å kjøpe den største gaven,, så er det nok viktigst at jeg kommer hjem.

 

Så kommer da saken, for meg.

Kall meg gjerne egoistisk.

Jeg har ingen å snakke med om dette, om hvordan jeg føler om dette.

Min bror nekter å erkjenne hvor syk mamma er, øvrig familie er jeg ikke nær. Kan ikke huske sist jeg så en fetter eller ei kusine. Onkler og tanter, der er der bare i navnet.

Venner; de har nok med sitt. I alle fall nå, rett før jul. Vel, de har det vel alltid nok med sitt, egentlig...

De vil ikke høre, for de lever selv så godt liv.

 

Det er tøft for meg, at mamma dør snart. Jeg gruer meg til den dagen. Alt er arrangert; mamma og meg har hatt den samtalen, og hun har beskrevet hvordan hennes begravelse skal være, hvor hun skal begraves, Anngående økonomi og forsikring, anngående arv.

 

Jeg føler meg redd, veldig redd. Redd for hva som skjer når mamma dør.

Ensom, fordi jeg har ingen å snakke med.

Trist.

Forvirret og frustrert. Og svak. Selv om jeg må være sterk, så blir dette så mye. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.

Antagelig bare for å få det ut, fortelle noen, at noen hører/leser, selv om det er ukjente.

 

Anonymous poster hash: 61669...e50

[Anonym bruker]

Klem til deg

 

Hadde min siste jul med mamma i fjor. Hun døde for 1 uke siden. Mitt råd er: Ta vare på hverandre, ta vare på deg selv og sørg for å ha en minnerik jul. Glem stress og press, bruk heller tiden på hverandre, på å snakke sammen, å mimre om fortiden og lev i nåtiden.

 

Håper dere får en så god jul som dere kan ha. Gode ønsker

Anonymous poster hash: 03289...ccb

[Anonym bruker]

❤ Du har nok venner som vil høre på deg, aldri for opptatt til sånt ! Verdt å prøve.. Stor klem

 

Anonymous poster hash: a236c...9a0

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være og vit at jeg tenker på deg! Mange klemmer til deg, og mange ønsker om en minnerik og rolig jul.

Anonymous poster hash: c0e0a...601

[Anonym bruker]

 

Mi mor er 70, og syk. Svært syk.

Hun har vel vært syk siden jeg ble født for 35 år siden.

I min barndom kunne hun ikke jobbe, men gav meg en meget fin oppvekst!

I de siste ti årene har helsen hennes tatt en brå vending til det verre, hun er mer på sykehus enn hjemme.

Selv med masse hjelp i hjemmet, kan hun nå ikke lengre bo alene, og er satt på venteliste på service-leilighet.

 

Siden august har det blitt kritisk, hun er faktisk innlagt igjen nå i dag.

Jeg vil gjerne gjøre hennes jul til den beste, håper at hun kommer hjem fra sykehuset til julaften...

Vi er ikke en materalistisk familie, så selv om jeg har penger til å kjøpe den største gaven,, så er det nok viktigst at jeg kommer hjem.

 

Så kommer da saken, for meg.

Kall meg gjerne egoistisk.

Jeg har ingen å snakke med om dette, om hvordan jeg føler om dette.

Min bror nekter å erkjenne hvor syk mamma er, øvrig familie er jeg ikke nær. Kan ikke huske sist jeg så en fetter eller ei kusine. Onkler og tanter, der er der bare i navnet.

Venner; de har nok med sitt. I alle fall nå, rett før jul. Vel, de har det vel alltid nok med sitt, egentlig...

De vil ikke høre, for de lever selv så godt liv.

 

Det er tøft for meg, at mamma dør snart. Jeg gruer meg til den dagen. Alt er arrangert; mamma og meg har hatt den samtalen, og hun har beskrevet hvordan hennes begravelse skal være, hvor hun skal begraves, Anngående økonomi og forsikring, anngående arv.

 

Jeg føler meg redd, veldig redd. Redd for hva som skjer når mamma dør.

Ensom, fordi jeg har ingen å snakke med.

Trist.

Forvirret og frustrert. Og svak. Selv om jeg må være sterk, så blir dette så mye. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.

Antagelig bare for å få det ut, fortelle noen, at noen hører/leser, selv om det er ukjente.

 

 

Anonymous poster hash: 61669...e50

Jeg vet ikke om du har barn, ellet om du noen gang planlegger det.. Men det finnes en bok som heter "fortell bestemor" (eller fortell da bestemor?)

Den har masse spørsmål om opvekst, gamle dager +++ som fylles ut.

Kanskje det kan være en fin måte å gå gjennom ganle minner på om dere lager den sammen?

Da får også dine eventuelle barn mulighet til å "bli kjendt med" sin bestemor gjennom boken.

 

Klem til deg i en vanskelig tid ❤️

 

Anonymous poster hash: 75629...089

[Anonym bruker]

Stor klem til deg.

Hva med å spørre om de kan kontakte en prest på sykehuset? Det er ikke slik at de sitter å ber eller leser vers fra bibelen om du ikke ønsker det. De tar seg tid til samtaler, de kan snakke med dere om redsler eller bare lytte. De har ofte god tid og er faktisk en god resurs i en slik situasjon. Gratis er de også. Jeg er selv sykepleier på sykehus å mange synes det er godt å få luftet disse tankene. Finnes det en organisasjon du kan ringe knyttet til diagnosen til din mor? Hvis ikke kan kreftforeningen være et godt tilbud. De avviser deg ikke selv om moren din kanskje ikke har kreft.

 

❤️

 

Anonymous poster hash: 735ca...39c

[Anonym bruker]

Så trist, Ønsker dere den beste jula sammen<3

Hadde min siste jul med min mamma for 3 år siden,

Hun gikk bort av kreft året jeg ble 23, er glad hun fikk slippe smerter men

savnet vil aldri gå vekk. Kjennes ekstra i høytidene.

Klem til dere<3

 

Anonymous poster hash: 87281...261