ønsker å bli gravid, men....

[Anonym bruker]

Begynner i ny jobb i april. Jeg ble i forrige graviditet veldig kvalm i uke 6-14. Innlagt på sykehus-hyperemisis....... Jeg er redd dette skal skje igjen... Det er jo heller ikke sikkert at jeg blir gravid med en gang... Huff... Hun nærmer seg 3 år, vil ikke ha så mye mer avstand i alder..

 

Anonymous poster hash: e91b4...560

[Anonym bruker]

I samme situasjon, med ny jobb i januar. Hvor lenge må man jobbe før det ikke er flaut å bli gravid/syk tro? Jeg ble så ekstremt dårlig sist at jeg gruer meg, og vil måtte fortelle det veldig tidlig på jobben hvis det blir noe av det samme denne gangen. Har i utgangspunktet planer om å jobbe tre måneder før vi starter å prøve, men vet jo at de har ansatt meg fordi de trenger folk. Kommer til å bli ubehagelig å fortelle, men prøver å tenke litt kynisk...

Anonymous poster hash: 0ab34...dc8

[Anonym bruker]

Jeg tenkte slik en stund. Skal bare få jobb, skal bare få fast jobb, skal bare fåenda  mer relevant jobb, skal bare.. Jeg har gitt opp! Det ordner seg så lenge det ikke blir noen krise i økonomien. Jo tettere barna er, jo mer kan de leke sammen, og det er nok lettere å være gode og nære venner for alltid. Årene går, og man kan ikke bare sitte og vente. Alt her i livet kan ikke planlegges, å bli gravid kan ta tid, og jobbsituasjon kan endre seg uansett hva. Plutselig om 6 måneder for man tilbud om "Drømmejobben". Arbeidsgivere vet at slikt skjer, det er sånn livet er.

 

Forstår godt hvordan dere tenker, og føler på det selv. Men det nytter ikke, særlig i usikre bransjer med lite faste stillinger, å bare gå og vente og vente.

Anonymous poster hash: a0b79...ba1

[MissYou]

Jeg tenkte slik en stund. Skal bare få jobb, skal bare få fast jobb, skal bare fåenda  mer relevant jobb, skal bare.. Jeg har gitt opp! Det ordner seg så lenge det ikke blir noen krise i økonomien. Jo tettere barna er, jo mer kan de leke sammen, og det er nok lettere å være gode og nære venner for alltid. Årene går, og man kan ikke bare sitte og vente. Alt her i livet kan ikke planlegges, å bli gravid kan ta tid, og jobbsituasjon kan endre seg uansett hva. Plutselig om 6 måneder for man tilbud om "Drømmejobben". Arbeidsgivere vet at slikt skjer, det er sånn livet er. Forstår godt hvordan dere tenker, og føler på det selv. Men det nytter ikke, særlig i usikre bransjer med lite faste stillinger, å bare gå og vente og vente. Anonymous poster hash: a0b79...ba1

Bra skrevet!

[Mallings]

Jeg jobbet 19 dager i ny jobb før jeg ble sykemeldt nesten hele svangerskapet! No hard feelings fra arbeidsgiver såvidt jeg vet. Ikke alt som kan planlegges og ansetter man kvinner i fruktbar alder, løper arbeidsgiver en risiko. Det passer vel aldri uansett, egentlig....?