du som ikke liker svigers..

[Anonym bruker]

Har det alltid vært sånn, eller hadde dere bra forhold i begynnelsen?

 

Liker svigerforeldrene mine veldig godt jeg men vi har bare vært sammen et par år og etter alt jeg leser her er jeg redd det vil endre seg om noen år..

 

Anonymous poster hash: 393b8...d9a

[Gjest Sekretøsa]

Njei. De er hyggelig folk altså, men de er så vanvittig ulik meg! Det merka jeg med en gang

[Anonym bruker]

Det endret seg drastisk da vi fikk barn. Da skulle svigermor ta hele styringen, hadde utrolig mange merkelige meninger om barnet og diverse i tilknytning til barnet.  Hun ble veldig, veldig påtrengende. Før vi fikk barn var det problemfritt. 

Anonymous poster hash: df611...f55

[Anonym bruker]

Det endret seg når både mannen og broren fikk barn og det ble synlig hvor mye mer svigermor foretrekker brorens barn.

 

Anonymous poster hash: 25dc5...a00

[Anonym bruker]

Har vært skurring helt fra starten, og så går det litt opp og ned derfra. Men hvis du har et fint forhold til svigermoren din nå går det sikkert ikke over uten videre

 

Anonymous poster hash: 8945a...5aa

[Lille krøll]

Forandret seg når vi fikk barn. Mest svigermor aksepterer ikke hvordan jeg er som mot og hadde nok noen forestillinger om hvordan hun skulle ha det som bestemor som ikke gikk i oppfyllelse.

[Anonym bruker]

Jeg så litt tendenser fra dag en til at svigermor ville bestemme en del men ellers var alt bra. Så ble jeg gravid og da virket det som at hun nesten trodde at hun var gravid og skulle få barnet, hun skulle bestemme alt mulig som er unaturlig at en bestemor bestemmer uten at foreldrene på forhånd har sagt at er greit. Som f.eks så bestemte (spurte ikke men bestemte) hun at hun skulle være med på fødselen, jeg takket nei og hun ble rasende, hun var selvfølgelig ikke med. Hun skulle velge navnet mente hun men det ville ikke vi og hun lagde et helvette (mens vi var på barsel) sånn at mannen brøt kontakten med henne, hans egen mor. Etter en stund ringte hun og krevde at jeg ba om unnskyldning fordi hun har rett til å bestemme hva hun ville. Vi stod på vårt og hun sa unnskyld etterpå men mente at hun ennå burde få bestemme. Var masse hun ville bestemme.

 

I følge mannen har hun alltid vært en kontrollfreak som skal bestemme mye, men at hun ble et monster når jeg ble gravid. Nå har vi et overfladisk forhold, treffes en sjelden gang og er ikke venner som før. Hun har sjokkert mine foreldre og.

 

Så lenge du er grei og ikke krever å bestemme men heller bare gi råd, så går nok fremtiden bra. Ikke gi for mye råd heller fordi du må ikke blande deg for mye inn i barna dine sine liv som voksne. De har flyttet ut og lever sine egne liv. Klart du kan være bestemor, men du har ikke rett til å kreve at du skal velge navnet på barnet, kreve at du skal være med på fødselen, kreve at de flytter så dere blir naboer, kreve at de bruker 30 år gamle babyklær med flekker, hull og grusom stank. Osv. Men du er sikkert såpass oppegående at du skjønner dette

 

Vær der for dem men ikke bland deg for mye, og aksepter at din svigerdatter har sin mor som hun liker bedre enn deg da det er hennes mor. I de fleste tilfeller, er selvfølgelig de som hater sin egen mor. Men for kvinner flest er sin egen mor mye viktigere enn svigermor som de ikke har kjent hele livet. Noen svigermødre klarer ikke å skjønne det, de mener at de selv er viktigst på alle måter fordi de er mora til sønnen. Uansett om svigermora mi var fantastisk så vil alltid min mor være viktigere, er hun jeg ringer og ber om råd, er hun jeg kaller mamma. Og sånn hadde det vært selv om jeg og svigermor var perlevenner.

 

Anonymous poster hash: 57416...60f

[Anonym bruker]

Svigermor er langt fra kontrollerende sånn som dere beskriver. MEN måten hun snakker om ekskona til mannen bekymrer meg. Hun er jo moren til barnebarnet, og hun snakker utrolig stygt om henne. Tenker.. Hvis hun har det i seg.. Er hun bare grei nå i begynnelsen? Håper ikke det. Håper bare hun liker meg myyye bedre.. Men ser jo tendensene hehe.. Så blir litt redd for at hun skam snakke om me sånn en dag;)

 

Anonymous poster hash: 393b8...d9a

[Anonym bruker]

Forandret seg etter 10 år faktisk. Men føler hun har begynt å bli frekk på sine gamle dager..

 

Hinter heeeele tida om at minsten er tjukk (han er normal for alderen) t.o.m foran ungen så han blir lei seg. Kjøper flere ting til eldste og mellomste og mindre til minsten.

 

Sier at mannen (sønnen hennes) er mindre pen og at jeg fortjener bedre. Bak min rygg sier hun at jeg er som et ekstra barn for mannen (hallo??? Det er jo JEG som har dratt hele lasset de siste 5 årene mens han har vært MYE syk).

 

Så dessverre har jeg nå fått svigermor opp i halsen.

Heldigvis bor hun i et annet land!

 

Anonymous poster hash: 5f79e...d3d

[Anonym bruker]

Alt endret seg etter vi fikk barn. Før vi fikk barn så vi svigers kanskje 6 ganger i året. De brydde seg ikke om samboeren. Hadde han bursdag var det så vidt de ringte. Vi bodde i en leilighet i 4 år, de var der aldri. Bokstavlig talt, de besøkte oss aldri, vi besøkte dem. Da vi kom på besøk var de uinteresserte i alt. Mine foreldre derimot har alltid komt på besøk og vært mye sammen med oss.

 

Etter at vi fikk barn ble svigermor sykelig opptatt av barnebarnet å skulle komme konstant. Før var vi ikke gode nok, men når vi fikk barn ble hun plutselig interresert. Dette irriterte meg noe inn i granskauen! Hun fikk plutselig øynene opp for sin egen sønn og det virket som om hun ble sjalu på meg. Helt plutselig. Og jeg merket at hun begynte å mislike meg da hun kom med "småstikk" konstant om hvor dårlig jobb jeg hadde, navnet vi valgte til barnet, utseende mitt, egentlig alt. Problemet er bare at hun sier det på en så indirekte måte at det er ikke noe å "ta" henne på.

Hun er også ekstremt sjalu på at barnet har bedre forhold til mine foreldre. Det er logisk, de har alltid vært der og vi er naboer..

 

Fysj, jeg takler ikke svigermor lenger. Hater å være på besøk der. Dere skulle bare visst alt den familien har utsatt meg for, og hvor stygge de har vært mot meg. Men ifrykt for å bli gjenkjent holder jeg det for meg selv.

 

Anonymous poster hash: 1a29a...9f9

[Anonym bruker]

Har alltid vært sånn. Vi er helt forskjellige og har veldige forskjellige verdier. Hjelper ikke at alt som irriterer meg med mannen har han arvet av mammaen sin. 

 

 

Anonymous poster hash: 889d5...eea

[Anonym bruker]

Tja, etter at jeg ble bedt om å dra til helvete, så ble det vel litt kjølig.

Svigermor er så selvsentrert at hun forventer at sønnen ringer til henne på sin bursdag, for å takke for at han ble født....

Vi har vært sammen i 20 år nå, så jeg har bare lært meg til å leve med henne.

I begynnelsen var jeg mye lei meg, men nå går det bare inn det ene øret og ut det andre.

Hennes tap, da barna ikke bryr seg noe om henne.

 

Anonymous poster hash: 9d564...1b6

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke svigerfar men svigermor er en helt annen type. Så hun liker jeg veldig godt. Grunnen til at jeg ikke liker svigerfar er fordi han kritiserer alt jeg sier og gjør. Er frekk og skal alltid diskutere alt. Samboeren min tør aldri å si han imot så jeg må alene forsvarer våre valg.

 

Nå har vi Vært sammen i 7 år og jeg har lært å leve med han og diskuterer minst mulig med han. De bor langt unna oss men vi er der hver jul i 2 uker,1 uke i sommerferie og ca 4-5 helger i året.

 

 

 

Anonymous poster hash: 29c0e...b96

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke svigerfar men svigermor er en helt annen type. Så hun liker jeg veldig godt. Grunnen til at jeg ikke liker svigerfar er fordi han kritiserer alt jeg sier og gjør. Er frekk og skal alltid diskutere alt. Samboeren min tør aldri å si han imot så jeg må alene forsvarer våre valg.

 

Nå har vi Vært sammen i 7 år og jeg har lært å leve med han og diskuterer minst mulig med han. De bor langt unna oss men vi er der hver jul i 2 uker,1 uke i sommerferie og ca 4-5 helger i året.

 

 

 

Anonymous poster hash: 29c0e...b96

Glemte å si at han har Vært sånn fra dag 1. Og svigermor har vært hyggelig fra begynnelsen. Så ingen av de har endret seg

 

 

Anonymous poster hash: 29c0e...b96

[Anonym bruker]

 

Det endret seg drastisk da vi fikk barn. Da skulle svigermor ta hele styringen, hadde utrolig mange merkelige meninger om barnet og diverse i tilknytning til barnet. Hun ble veldig, veldig påtrengende. Før vi fikk barn var det problemfritt.

 

Anonymous poster hash: df611...f55

Signer! Det samme skjedde med meg. Nå har vi veldig anstrengt forhold. Hun er dessuten blitt intens. Kan ikke si at jeg gleder meg å ha henne i hus en hel uke i jula.

 

Anonymous poster hash: 0293a...1ea

[Anonym bruker]

Kanskje litt anerledes, jeg liker svigerforeldrene mine. Hvertfall tidvis. MEN det siste 1-2 årene har de vært mer fraværende. De er hyggelige å være sammen med, men i perioder har vi ingen kontakt med dem. Jeg mistenker at de har alkoholproblemer. Svigerfar har gått sykemeldt siden mars ca, og svigermor jobber turnus. De kan aldri avsette en helg, eller en lørdag for da er de på fest. De reiser på hytta i ukedagene, slik at de kan komme seg hjem til helga på fest. Vi jobber og har sjelden mulighet for å reise sånn i uka. De har ikke kunne ha vår datter på overnatting det siste året+. Synes det er både egoistisk og sårt overfor vår datter og min samboer at de så tydelig ikke ønsker å ta del av våre liv. Men som sakt når vi treffes er det en hyggelig tone..

 

Anonymous poster hash: 0e122...8e3

[Anonym bruker]

Jeg har er godt forhold til de. Men jeg liker ikke å være sammen med de for mye. Svigermor er veldig egosentrisk. Hun har hatt endel helseproblemer, hele verden omkranser henne. De kjøper sjelden gaver til ungene eller til oss. Om de har med seg noe, er det en brukt leke eller bok. Det er greit nok, men hun gidder ikke engang pakke gavene inn. Dette plager meg faktisk litt. Vi gir alltid gaver til dem, jul, bursdag og bryllupsdager. Det sårer meg litt at de ikke gidder å kjøpe noe til ungene(såpebobler hadde vært supert). I tillegg kjefter de på barna om de spiser for mye. Spesielt når jeg setter frem noe godt.

 

Når vi er på besøk hos de må jeg ha med meg mat(oppbevares på rommet). De lager ikke nok mat. For meg er det viktig at ungene får i seg nok. Da er det ikke noe igjen når jeg skal forsyne meg. Å hadde på besøk hos oss er slitsomt. De roter, rydder ikke opp etter seg og hjelper ikke til med matlaging eller unger. Det er bare energitappende til tusen! Mannen er glad i foreldrene sine, det sier mest om han som person! Jeg takler de greit, men er sjeleglad når vi kan reise hjem eller de reiser hjem😜

 

Anonymous poster hash: 055c9...f81

[Gjest Antarctica]

Oj, så uheldige mange har vært!

Egentlig tror jeg at det ligger noe sykelig under enkelte av disse. For eksempel hun bestemora som vil bli med på fødsel og bestemme hva barnet skal hete. Det er jo åpenbart en vrangforestilling om hvilken rolle hun har. Eller en personlighetsforstyrrelse av noe slag.

 

Jeg har det alltid morsomt og hyggelig med mine svigerforeldre, det er mannen min som har det verst. Foreldrene hans går ham på nervene, men han har begynt å se litt mer nådig på dem etter hvert. Blant annet har han innsett at folk som nærmer seg 80 neppe kommer til å lære seg noe nytt. Og vi ser også at f eks dårlig hørsel (hos svigerfar) er med på å sabotere kommunikasjonen en del.

[sug lut]

Ingen grunn til at det ikke skal vare, det finnes jo mange fine svigerforeldre også. Ellers kan du jo trøste deg med at svigers, som de fleste andre man er pådyttet, kan oppdras. Istid og radiotaushet fungerer godt i oppdragelsen og kan uten omkostninger utvides i det uendelige om effekten lar vente på seg.

[trollemor86]

Har et helt greit forhold til mine. Da det ble bryllup og barn følte jeg at hun gledet seg mye mer enn meg, dermed trakk jeg meg naturlig nok noe unna. Følte litr pø at mine følelser ikke var bra nok.

 

Har ingen problemer med å tilbringe tid sammen med dem nå. Selv om jeg nå syns hun kan være litt intens, så er både hun og svigerfar fantastiske besteforeldre for barnebarna. De stiller mye opp bare fordi de har lyst selv og hjelper også til dersom vi spør.

Vi har nok litt ulikt syn på ting, men det viktigste for meg er at de og barna trives sammen!

[Anonym bruker]

De har aldri brydd seg eller hatt noen interesse av å tilbringe tid med oss, men det ble ekstra sårt etter at vi fikk barn, spesielt for mannen. Og enda mer nå som datteren vår har begynt å spørre hvorfor bestemor og bestefar aldri kommer og besøker henne.

 

Men ser jo her at det kunne vært mye verre...

Anonymous poster hash: 9f91b...d48

[Anonym bruker]

For vår del forandret det seg veldig da vi fikk barn. Svigermor hadde tydeligvis en forestilling om hvordan det skulle være helt fra det første barnet ble født. Men i stedet for å kommunisere skikkelig med oss ble hun bitter slik at avstanden har blitt større mellom oss. Hun er veldig passiv aggressiv eller hva det heter mot oss.

 

Det er rart det der hvordan ting forandrer seg når man får barn. Jeg opplevde det bestemorpresset fra svigers som ekstremt vanskelig da barna mine var babyer og små, hadde aldri kunnet forutse hvordan dette skulle bli. Det positive er at barna er større nå og forholdet mellom henne og meg har blitt mer stabilisert igjen.

 

Anonymous poster hash: ede11...97c

[Elskerhøsten2014]

Hadde et veldig bra forhold i ca 1 år, så ble jeg gravid og hun prøvde og bestemme mye.. Når ungen kom ble det bare verre, hun ble syklig Sjalu på mine foreldre som har bil og stilte mye opp for oss, men vi ba henne og komme så ofte det passet, kanskje 2-3 ganger i uka,men hun kunne sjelden mer enn 1 gang i uka.  

 

Nå ble det slutt med meg og faren i oktober,men har ikke hatt kontakt med henne siden 18 August, hun bryr seg for mye, tåler ikke at jeg har et godt forhold til mine foreldre, er galt at sønnen hennes bare ser ungen en gang i uka,da han selv ønsket dette, hun vil at faren skal ha anhver jul og slike ting allerede og anhver uke,men det er uaktuelt,så lenge ungen er kun snart 2 år.

 

Vert mye kranglinger mellom oss, og det har skremt ungen min også