Hva med og akseptere svigers, folkens!?

[Anonym bruker]

eller gjør det slutt med gubben. Jeg digger ikke svigers, men jeg aksepterer dem. De er min familie nå da jeg valgte og få barn med min samboer. Ikke er jeg perfekt selv, men det viktigste er og akseptere hverandre - på lik linje slik jeg gjør med min familie selv om jeg er uenig i flere av tingene de gjør.

 

Anonymous poster hash: fae81...c9a

[Anonym bruker]

Jeg prøver, men det er ikke lett når de driter i både barn og barnebarn. Jeg prøver så godt jeg kan å unnskylde dem overfor mannen og komme på forklaringer for hvorfor de gjør som de gjør når han er såret og skuffet pga oppførselen deres. Ikke fordi de fortjener det, men i håp om at han skal føle seg bedre.

 

Ser ikke helt at det å gå fra han skulle løse noe som helst her.

Anonymous poster hash: 9a04b...f9c

[Anonym bruker]

Jeg til og med liker svigerforeldrene mine og gleder meg å feire jul sammen med de.

 

 

Anonymous poster hash: eb471...6f7

[Anonym bruker]

Jeg aksepterer dem og kommer godt overens med dem.

 

Men innerst inne er jeg allikevel litt bitter for at svigermor så åpenlyst foretrekker barna til min manns bror. Det er veldig sårt. Hun forskjellsbehandler en del, men siden vi bor ulike plasser får ikke ungene dette med seg enda. Jeg kommer aldri til å tilgi svigermor dette.

 

Men i hverdagen er vi ok venner.

 

Anonymous poster hash: 1ebb4...063

[Anonym bruker]

Jeg blir mektig forbanna over denne holdningen!!! Noen mennesker oppfører seg på en måte som man IKKE SKAL finne seg i, og det kan like gjerne være ens egen familie, det kan være en kollega, en venn, og det kan være svigers. Det som kompliserer det når det er svigers, er at man faktisk er sammen med sønnen deres og spesielt ille blir det hvis mannen ikke ser/hører/vil vite hva som skjer.

Poenget mitt er at man skal ikke finne seg i å bli behandlet som dritt uansett hvem det er, og jeg kommer aldri til å akseptere min svigermor, nettopp av den grunn. Hun får ikke sitte barnevakt, vi feirer ikke jul med henne, og vi unngår henne som best vi kan. Man skal ikke la seg tråkke på, bare for å være et stort menneske og akseptere, som du sier, HI.

 

Anonymous poster hash: a0ccd...0be

[Hjertefru]

Så enig med deg. Alle er forskjellige, og ingen er perfekte

[Anonym bruker]

Jeg blir mektig forbanna over denne holdningen!!! Noen mennesker oppfører seg på en måte som man IKKE SKAL finne seg i, og det kan like gjerne være ens egen familie, det kan være en kollega, en venn, og det kan være svigers. Det som kompliserer det når det er svigers, er at man faktisk er sammen med sønnen deres og spesielt ille blir det hvis mannen ikke ser/hører/vil vite hva som skjer.

Poenget mitt er at man skal ikke finne seg i å bli behandlet som dritt uansett hvem det er, og jeg kommer aldri til å akseptere min svigermor, nettopp av den grunn. Hun får ikke sitte barnevakt, vi feirer ikke jul med henne, og vi unngår henne som best vi kan. Man skal ikke la seg tråkke på, bare for å være et stort menneske og akseptere, som du sier, HI. Anonymous poster hash: a0ccd...0be

Bli bare forbanna du. Men hater mannen din moren sin siden du sier "vi"? Eller har du tatt valget for han? Jeg ville syntes det var trist om min samboer mislikte min familie. Han blir feks oppgitt over min slappe og daske tenåringsbror, men han er alltid velkommen hjemme hos oss. Jeg liker ikke søsteren hans av ymse grunner, men vi inviterer henne alltid på kaffe, kake og andre familiegreier. Skulle bare mangle.

 

Anonymous poster hash: fae81...c9a

[Anonym bruker]

Jeg blir mektig forbanna over denne holdningen!!! Noen mennesker oppfører seg på en måte som man IKKE SKAL finne seg i, og det kan like gjerne være ens egen familie, det kan være en kollega, en venn, og det kan være svigers. Det som kompliserer det når det er svigers, er at man faktisk er sammen med sønnen deres og spesielt ille blir det hvis mannen ikke ser/hører/vil vite hva som skjer.

Poenget mitt er at man skal ikke finne seg i å bli behandlet som dritt uansett hvem det er, og jeg kommer aldri til å akseptere min svigermor, nettopp av den grunn. Hun får ikke sitte barnevakt, vi feirer ikke jul med henne, og vi unngår henne som best vi kan. Man skal ikke la seg tråkke på, bare for å være et stort menneske og akseptere, som du sier, HI.

 

Anonymous poster hash: a0ccd...0be

Enig! Jeg tolererer mine svigerforeldre, vi har det tidvis kjempefint sammen. Men jeg aksepterer ikke alle valgene de gjør, egoistiske. Synes faktisk ikke det er kun vi som skal gi og prøve å få ting til å gli godt, det er et felles ansvar! Det gjelder jo alle..

 

Anonymous poster hash: 6528b...edd

[Anonym bruker]

Ok? Så jeg skal akseptere svigers som i klartekst har sagt at jeg IKKE er familie? Som lyver om meg ? Som gjør alt for å splitte mannen og meg ?

 

Tror ikke det nei!! De er ute av vårt (familie) liv.

 

Anonymous poster hash: 1dcc2...b3f

[Anonym bruker]

Jeg har svigermor i vrangstrupen. Vi er veldig ulike, og hun er veldig frekk. Jeg tror ikke alltid hun mener det, men hun er veldig frittalende og snakker uten å tenke. Jeg blir småkvalm bare av å se bilen i oppkjørselen vår, men jeg klistrer på meg et smil og småprater gjennom hvert eneste besøk som vanligvis varer flere timer - kun fordi det er mannens mor og jeg synes jeg skylder han såpass. Hadde hun ikke vært i familie hadde jeg fortalt henne akkurat hva jeg synes om henne og ikke snakket med henne igjen.

 

Anonymous poster hash: 6fd9d...182

[Anonym bruker]

 

Jeg blir mektig forbanna over denne holdningen!!! Noen mennesker oppfører seg på en måte som man IKKE SKAL finne seg i, og det kan like gjerne være ens egen familie, det kan være en kollega, en venn, og det kan være svigers. Det som kompliserer det når det er svigers, er at man faktisk er sammen med sønnen deres og spesielt ille blir det hvis mannen ikke ser/hører/vil vite hva som skjer.

Poenget mitt er at man skal ikke finne seg i å bli behandlet som dritt uansett hvem det er, og jeg kommer aldri til å akseptere min svigermor, nettopp av den grunn. Hun får ikke sitte barnevakt, vi feirer ikke jul med henne, og vi unngår henne som best vi kan. Man skal ikke la seg tråkke på, bare for å være et stort menneske og akseptere, som du sier, HI. Anonymous poster hash: a0ccd...0be

Bli bare forbanna du. Men hater mannen din moren sin siden du sier "vi"? Eller har du tatt valget for han? Jeg ville syntes det var trist om min samboer mislikte min familie. Han blir feks oppgitt over min slappe og daske tenåringsbror, men han er alltid velkommen hjemme hos oss. Jeg liker ikke søsteren hans av ymse grunner, men vi inviterer henne alltid på kaffe, kake og andre familiegreier. Skulle bare mangle.

 

Anonymous poster hash: fae81...c9a

Jeg tror vi snakker om to forskjellige ting. Du har en dvask og slapp bror, og liker ikke svigerinna di. Min svigermor baksnakker meg til mannen min, dattera si, kollegaer, venninner, jeg får fra flere hold høre om alle løgnene hun sprer om meg. Hun kritiserer gardinene mine, amminga mi, navnet vi valgte til barnet, oppdragelsen vi bruker, klærne mine, gavene mine, maten min. Hun ler og håner kakene jeg serverer når jeg er på kjøkkenet og henter kaffe. Hun henger meg ut på Facebook. Hun blir sint på mannen min når han forteller ting til meg før hun får vite det. Hun krever at mannen min skal komme til henne på farsdagen i stede for å være sammen med meg og barnet. Hun har lagd en enorm løgnhistorie om eksmannen, min manns far, om at han var en notorisk konemishandler, når sannheten er at det var hun som var utro og lagde faenskap i mange år. Hun er uvenner med flere enn hun er venner med her vi bor, og det er selvfølgelig alle andre sin feil.

Ulikheter må man leve med, og forsøke å tåle. Mennesker som bare vil såre, bare vil skape uvennskap og splid må man skjerme seg mot.

 

Anonymous poster hash: a0ccd...0be

[Anonym bruker]

Jeg aksepterer mine svigerforeldre. Jeg liker dem også veldig godt.

Det er mye fordi de også aksepterer MEG. De prøver ikke å overkjøre meg, de respekterer min rolle som mor og kone, og er jevnt over veldig hyggelige med meg. Da er jeg selvsagt hyggelig tilbake, og vi har et veldig godt forhold.

 

Hadde de på noen som helst måte IKKE vært greie med meg, så hadde jeg selvsagt ikke akseptert dem. Familie eller ikke.

 

Dette går nemlig ikke bare en vei. Skal et familieforhold fungere, så må BEGGE parter være greie. Enkel psykologi. Du hi, virker til å mene at kun den ene parten er ansvarlig for å etablere et godt forhold.

 

Anonymous poster hash: 4884f...825

[Anonym bruker]

Jeg aksepterer dem jeg.... men det endrer ikke det faktum at vi ikke er stort sammen med de og at jeg ikke er så veldig glad i dem. Hvorfor skulle jeg vært det når de ikke er interessert i våre barn, men bruker mange timer i uka på de andre barnebarna selv om mannen har snakket med de om det før? Unnskyldningen var da at barna ikke kalte dem farmor og farfar, og det synes de var så sårt..... vel, vi prøvde å si at de kanskje måtte begynne å være litt sammen med dem så barna ble kjent med de, men det skjedde jo aldri.... det ble med samtalen. 

 

Ellers kan jeg nevne at jeg var som luft de 4(!) årene vi var samboere før vi giftet oss, og fikk stadig høre at jeg slett ikke var noen svigerdatter eller et familiemedlem pga det..... veldig hyggelig..... jeg prøvde jeg, men nei da. 

 

Så nå er jeg ferdig med å prøve så veldig, og mannen har aldri hatt noe godt forhold til dem uansett pga morens psykiske sykdom... så joda....

Anonymous poster hash: 9eb22...7fc

[Gjest Sekretøsa]

Nja, jeg fikk aldri mulighet til å sjekke ut svigers før jeg fikk barn med sønnen dems..men nei, jeg kan ikke akseptere mennesker som ikke respekterer meg. Og jeg kan ikke gå fra mannen pga det

[Hjertefru]

Det blir jo en viss forskjell på en svigermor som er direkte slem og baksnakker osv. og en som ikke er tankeleser og skjønner av seg selv at når hun kommer på besøk bør hun "fylle opp kjøleskapet" og ta med barna ut mens mor lager mat. For det gjør mormor og morfar, liksom.

I det første tilfellet har jeg full forståelse for at folk skjermer seg, de som vil kutte ut svigers pga sistnevnte har jeg ingen forståelse for. Det blir bare slemt i mine øyne.

Men skjønner at en del er ganske bortskjemte her, curlinggenerasjonen er i ferd med å etablere seg.

Har aldri opplevd sånn service fra mine foreldre som mange her inne tydeligvis tar som en selvfølge.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg blir mektig forbanna over denne holdningen!!! Noen mennesker oppfører seg på en måte som man IKKE SKAL finne seg i, og det kan like gjerne være ens egen familie, det kan være en kollega, en venn, og det kan være svigers. Det som kompliserer det når det er svigers, er at man faktisk er sammen med sønnen deres og spesielt ille blir det hvis mannen ikke ser/hører/vil vite hva som skjer.

Poenget mitt er at man skal ikke finne seg i å bli behandlet som dritt uansett hvem det er, og jeg kommer aldri til å akseptere min svigermor, nettopp av den grunn. Hun får ikke sitte barnevakt, vi feirer ikke jul med henne, og vi unngår henne som best vi kan. Man skal ikke la seg tråkke på, bare for å være et stort menneske og akseptere, som du sier, HI. Anonymous poster hash: a0ccd...0be

Bli bare forbanna du. Men hater mannen din moren sin siden du sier "vi"? Eller har du tatt valget for han? Jeg ville syntes det var trist om min samboer mislikte min familie. Han blir feks oppgitt over min slappe og daske tenåringsbror, men han er alltid velkommen hjemme hos oss. Jeg liker ikke søsteren hans av ymse grunner, men vi inviterer henne alltid på kaffe, kake og andre familiegreier. Skulle bare mangle.

 

Anonymous poster hash: fae81...c9a

Jeg tror vi snakker om to forskjellige ting. Du har en dvask og slapp bror, og liker ikke svigerinna di. Min svigermor baksnakker meg til mannen min, dattera si, kollegaer, venninner, jeg får fra flere hold høre om alle løgnene hun sprer om meg. Hun kritiserer gardinene mine, amminga mi, navnet vi valgte til barnet, oppdragelsen vi bruker, klærne mine, gavene mine, maten min. Hun ler og håner kakene jeg serverer når jeg er på kjøkkenet og henter kaffe. Hun henger meg ut på Facebook. Hun blir sint på mannen min når han forteller ting til meg før hun får vite det. Hun krever at mannen min skal komme til henne på farsdagen i stede for å være sammen med meg og barnet. Hun har lagd en enorm løgnhistorie om eksmannen, min manns far, om at han var en notorisk konemishandler, når sannheten er at det var hun som var utro og lagde faenskap i mange år. Hun er uvenner med flere enn hun er venner med her vi bor, og det er selvfølgelig alle andre sin feil.

Ulikheter må man leve med, og forsøke å tåle. Mennesker som bare vil såre, bare vil skape uvennskap og splid må man skjerme seg mot.

 

Anonymous poster hash: a0ccd...0be

 

Herregud for et svigermortroll. Du har all min sympati

 

Anonymous poster hash: eab7d...2f5

[Anonym bruker]

Vil du låne mine svigers? Da hadde du ombestemt deg. Er faktisk ikke sånn at alle folk er greie, og noen av de får barn og senere svigerbarn. Når man blir behandlet som søppel så skal man ikke akseptere det kun pga familie. Er bedre da for psyken å bryte all kontakt, man har bare ett liv og det er for kort til å bruke på folk som ikke er greie.

 

Anonymous poster hash: c0199...c0d

[Anonym bruker]

Enig med hjertefru. Jeg snakker ikke om de som har sinnsyke svigerforeldre, men heller om de som ikke liker svigers grunnet bagateller. Feks at svigers lar barnebarn smake kjeks midt i uka! Teit eksempel, men bagateller rett og slett!

 

Anonymous poster hash: fae81...c9a

[Anonym bruker]

Vil du låne mine svigers? Da hadde du ombestemt deg. Er faktisk ikke sånn at alle folk er greie, og noen av de får barn og senere svigerbarn. Når man blir behandlet som søppel så skal man ikke akseptere det kun pga familie. Er bedre da for psyken å bryte all kontakt, man har bare ett liv og det er for kort til å bruke på folk som ikke er greie.

 

Anonymous poster hash: c0199...c0d

Og mannen har selv valgt å bryte kontakt med sine foreldre, skal jeg da gå fra han mener du? Hva vil det hjelpe? Har barn som da blir skilsmissebarn uten grunn. Vi har det supert sammen og klarer oss fint uten svigers.

 

 

 

Anonymous poster hash: c0199...c0d

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare akseptere at folk har forskjellig forhold til svigers?

 

Anonymous poster hash: e2397...6ff

[Anonym bruker]

Jeg aksepterer dem og kommer godt overens med dem.

 

Men innerst inne er jeg allikevel litt bitter for at svigermor så åpenlyst foretrekker barna til min manns bror. Det er veldig sårt. Hun forskjellsbehandler en del, men siden vi bor ulike plasser får ikke ungene dette med seg enda. Jeg kommer aldri til å tilgi svigermor dette.

 

Men i hverdagen er vi ok venner.

 

Anonymous poster hash: 1ebb4...063

huff...litt sånn her og. Er egentlig kjempegod venn med svigermor og uendelig glad i genne. Men innerst inne er jeg såret over hvor mye hun prioriterer sin andre sønns barn versus våre. Svoger og koma trenger helt klart mer avlastning enn oss, men skulle ønske hun tok seg tid til å kjenne våre barn selv om....Hun passer tantungene mine en gang i uka, hun ser våre hver annen måned. Vi bor i samme by alle sammen

 

Anonymous poster hash: 3bdcb...3ad

[Anonym bruker]

Huff mye skriveleifer der gitt, genne=henne, svoger og koma...vel det skulle egentlig vært kona, men hun er litt i koma, så det var en velrettet "feil" det siste der

Anonymous poster hash: 3bdcb...3ad

[sug lut]

Njæ, akseptere at de puster? Under tvil. Akseptere inngripen i min tilværelse? Neppe.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg aksepterer dem og kommer godt overens med dem.

 

Men innerst inne er jeg allikevel litt bitter for at svigermor så åpenlyst foretrekker barna til min manns bror. Det er veldig sårt. Hun forskjellsbehandler en del, men siden vi bor ulike plasser får ikke ungene dette med seg enda. Jeg kommer aldri til å tilgi svigermor dette.

 

Men i hverdagen er vi ok venner.

 

Anonymous poster hash: 1ebb4...063

huff...litt sånn her og. Er egentlig kjempegod venn med svigermor og uendelig glad i genne. Men innerst inne er jeg såret over hvor mye hun prioriterer sin andre sønns barn versus våre. Svoger og koma trenger helt klart mer avlastning enn oss, men skulle ønske hun tok seg tid til å kjenne våre barn selv om....Hun passer tantungene mine en gang i uka, hun ser våre hver annen måned. Vi bor i samme by alle sammen

 

Anonymous poster hash: 3bdcb...3ad

Hos oss går det ikke bare på hyppighet med besøk. Hun kjøper mye mer til brorens barn (og broren og kona også). I tillegg har hun bestemt at kun brorens barn skal arve hennes personlige eiendeler (altså ikke hus og sånt hun eier sammen med svigerfar). Alt er visst så mye mer stas med dem. Vi er mer plikt...

 

Anonymous poster hash: 1ebb4...063

[Elskerhøsten2014]

glad det er slutt mellom meg og eksen, så slipper jeg familien hans så mye, hvorfor skal jeg akseptere noen som aboslutt ikke gjør det med meg? aldri hatt problemer med svigerfar,men resten kan du få gratis av meg