forbarska møkkaunge asså....... ja min ja.......*frese, frese*

[Anonym bruker]

Nei da, ta det heilt med ro. Jeg SIER ikje det til ho. Men 9 åringen min har innimellom en oppførsel som er så forkastelig. Mot meg sa, aldrig til andre.

 

Kveldens eksempel:

Vi gikk på badet og da hadde hun ei hudfille som plutselug var sååå vond ved siden av tommelneggelen. Det blei hyl og skrik ig hun kunne ikke kle av seg, kunne ikke gå på do, kunne ikke noe. Jeg prøvde å si at jaaaa, jeg skjønner at du har vondt, nen no må du slutte å grine. Du må ta av deg klærne. Men neeeeei sa, og vræla som om jeg hadde skåret fingeren av ho. Til slutt sa jeg at da fikk ho bare gå og legge seg med klær da, for jeg kunne ikke trylke, jeg kan ikke klippe klærne av. Ho roper, AAUUU AAAAUUUUU AAUUU, og oppfører seg fulstenfig idiotisk. Så gikk hun hylende inn på romnet, veltet seg opp i senga, og overdramatiserte noe grenseløst.

 

Ja ba henne kutte ut, slutt å griiiiin, herregud.

 

Jeg sa til ho at det eneste ho oppnår med den oppførselen der er at jeg blir sur. Dersom det er medfølelse, sympati, og omsorg ho er ute etter spiller hun korta sine heilt feil.

 

Du er 9 år, slutt å grin. Si fra når du er ferdig, dette orker ikke jeg. Ogcså masjerer jeg ut av rommet, og hun vræler og griner. Så går jeg inn og hun har kledd av seg og ligg i senga å grin.

 

Ja pokker du ligg å grin for tuter jeg, ikke har du vert på do, ikke har du pussa tennene, ikke har du stelt deg. Ærlig talt. Hvorfor skrik du, fortell meg hvorfor du skrik.....

 

Jo det var forde jeg var slem, og ikke forsto hvor vondt hovhadde i fingeren. Jeg brydde meg ikke om ho....

 

Vet du, jeg får omtrent fnatt jeg. Hun er jo så overøst med omsorg og kjærlighet den drt bortsjemte enebarnet avven 9 pting, at ja......

Så det KAN ikje være dårlig oppførsel for å få mer oppmerksomhet, for hun får masse hele tia.

 

De sier at man oppgører seg på visse måter forde man får nie utvav det. Men jeg fatter ikke hva hun får utcav dette annetvennvei drittsur mir, ig ufyselig stemning...

 

Jeg tørner snart pga den der overdramatiseringen....... milde bananas.......

 

 

Anonymous poster hash: 8dc23...61e

[Anonym bruker]

Stavekontroll......

Anonymous poster hash: 46ff9...bab

[Anonym bruker]

Jeg håper dette ee troll

 

Anonymous poster hash: bc9f5...e84

[Anonym bruker]

Stavekontroll...... Anonymous poster hash: 46ff9...bab

hæh....seriøst, jeg trenger saklig tilbakemeldinger, og du kritiserer rettskrivinga til ei superfrustrert oppgitt og dyslektisk mor........ sukker enda mer oppgitt.......

 

Anonymous poster hash: 8dc23...61e

[Anonym bruker]

Nei da, ta det heilt med ro. Jeg SIER ikje det til ho. Men 9 åringen min har innimellom en oppførsel som er så forkastelig. Mot meg sa, aldrig til andre.

 

Kveldens eksempel:

Vi gikk på badet og da hadde hun ei hudfille som plutselug var sååå vond ved siden av tommelneggelen. Det blei hyl og skrik ig hun kunne ikke kle av seg, kunne ikke gå på do, kunne ikke noe. Jeg prøvde å si at jaaaa, jeg skjønner at du har vondt, nen no må du slutte å grine. Du må ta av deg klærne. Men neeeeei sa, og vræla som om jeg hadde skåret fingeren av ho. Til slutt sa jeg at da fikk ho bare gå og legge seg med klær da, for jeg kunne ikke trylke, jeg kan ikke klippe klærne av. Ho roper, AAUUU AAAAUUUUU AAUUU, og oppfører seg fulstenfig idiotisk. Så gikk hun hylende inn på romnet, veltet seg opp i senga, og overdramatiserte noe grenseløst.

 

Ja ba henne kutte ut, slutt å griiiiin, herregud.

 

Jeg sa til ho at det eneste ho oppnår med den oppførselen der er at jeg blir sur. Dersom det er medfølelse, sympati, og omsorg ho er ute etter spiller hun korta sine heilt feil.

 

Du er 9 år, slutt å grin. Si fra når du er ferdig, dette orker ikke jeg. Ogcså masjerer jeg ut av rommet, og hun vræler og griner. Så går jeg inn og hun har kledd av seg og ligg i senga å grin.

 

Ja pokker du ligg å grin for tuter jeg, ikke har du vert på do, ikke har du pussa tennene, ikke har du stelt deg. Ærlig talt. Hvorfor skrik du, fortell meg hvorfor du skrik.....

 

Jo det var forde jeg var slem, og ikke forsto hvor vondt hovhadde i fingeren. Jeg brydde meg ikke om ho....

 

Vet du, jeg får omtrent fnatt jeg. Hun er jo så overøst med omsorg og kjærlighet den drt bortsjemte enebarnet avven 9 pting, at ja......

Så det KAN ikje være dårlig oppførsel for å få mer oppmerksomhet, for hun får masse hele tia.

 

De sier at man oppgører seg på visse måter forde man får nie utvav det. Men jeg fatter ikke hva hun får utcav dette annetvennvei drittsur mir, ig ufyselig stemning...

 

Jeg tørner snart pga den der overdramatiseringen....... milde bananas.......

 

 

Anonymous poster hash: 8dc23...61e

Av og til er de så dramaqueen at det er til å få fnatt av!

 

Anonymous poster hash: 5bae7...081

[Mum28]

Det virker jo som du overreagerer litt også da. Kunne hun ikke bare fått på et plaster så hadde hun kanskje roet seg litt ned? Det virker som om du tror at hun gjør seg til bare for å irritere deg..

[Hjertefru]

Min på samme alder er også sånn. Holder på å bli småsprø. Bare hun som oppfører seg sånn av tre søstre, så du kan tenke deg at de andre to rolig jentene er bra lei av henne somme tider. Har vel med personlighet å gjøre, pluss at de snart er i puberteten (grøss).

[Gjest Sekretøsa]

Kunne du ikke bare klipt den vekk da?

[Ladybird2014]

I staden for å bli oppgitt kunne du ha sagt "huff, så dumt, eg forstår at dette er vondt". Anerkjenn følelsene hennar, så ser ho at ho ikkje treng å bli ekstrem for å få oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Du er jo litt dramaqueen du og da, din reaksjon får jo henne bare til å eskalere.

Kunne du ikke satt på et plaster, bandasje eller klippet den vekk

Anonymous poster hash: b9c13...4c5

[Anonym bruker]

Selv om hun får masse oppmerksomhet ellers kan det jo hende dette er hennes måte å prøve ut hvor mye du bryr deg om hvordan hun har det. Måten du reagerer på vil kanskje føre til at hun føler at du ikke tar henne alvorlig. Jeg vet det er overdrevet fra hennes side, men at hun trenger at mamma bryr seg om henne og dette er den måten hun kan få det frem på (tror og prøver hun). Hva hadde skjedd o du tok henne på fanget å snakket med henne, forklart henne på en roligre måte at dere kan klippe den vekk eller ta på et plaster. Det er vel viktigre at dattera di føler omsorg og at dere kan få et nærmere bånd ved at du kan vise omsorg, også når hun bare trenger det selvom hun ikke har vondt. Som du selv sier, det er en grunn til all oppførsel, men du vet ikke hva den grunnen hennes til denne er. Jeg tror det er et rop om å bli anerkjent og få et fang å sitte på, kanskje noe annet som plager henne, trenger en mamma som kan snakke litt.... ett eller annet

Anonymous poster hash: cd502...5ed

[Anonym bruker]

Lurer på hvem hun har dramaqueen-genene fra jeg...😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 4f896...363

[*Lissi*]

Gled deg til hun blir tenåring...

[Anonym bruker]

Sånn var min datter og. Hun er 13 år nå, så går ikke helt i det samme lenger. Men det jeg alltid gjorde var og trøste henne, anerkjenne at hun har det vondt, tilby plaster eller andre ting. Så hvis hun ikke ga seg da, sa jeg bare rolig at nå var det nok, og hun kunne gå på rommet. Hun roet seg alltid fort da. Og tok ikke lange tiden før hun sluttet med dramaet.

Men hun har gjort mye rart for å få oppmerksomhet, vært hos øyelege, på BUP osv. Men hun tester nok veldig om hun har en mor som er der for henne, da hun har en far som har sviktet helt. Så trenger hun vel bekreftelsen på at mamma er der uansett hva.

Anonymous poster hash: 9df5f...d0d

[Anonym bruker]

Men det gjør jo faktisk veldig vondt å ha en sånn hudflik ved neglen. Jeg syns i hvert fall det er helt forferdelig vondt og ikke får man det bort uten smerter heller.

Du har ikke tenkt på at hun faktisk kanskje hadde veldig vondt i fingeren og ikke ville at det skulle gjøre mer vondt når hun skulle ta av klærne?

 

Anonymous poster hash: bc9f5...e84

[Anonym bruker]

Ble stilt fra hi, likte ikke svarene kanskje......

Anonymous poster hash: b9c13...4c5

[Twintipp og himmelblå]

Synes det var trist å lese jeg.

Sånn du ordlegger deg om datteren din.

Det var nok et påskudd for omsorg..

Snakker du sånn til barnet ditt? Høres ille ut.

[Anonym bruker]

Huff. Jeg har hvist begått en kjempefeil jeg. Det er tydeligvis meg det er noe galt med, og jeg er rett og slett ikke en god mamma. Deter jo tydelig det.

 

NEI selvfølgelig kaller jeg ikke datteren mi møkkaunge. Jo da, klart det er vondt med en slik hudfille, men er det virkelig ok å hyle å vræle og nekte å stelle seg forde???

 

Hun får jo omsorg støtt.....jeg klemmer henne, stryker på henne, sover i t-sjhe sammen med ho hver natt, jeg sier jeg elsker henne hele tiden.....

 

Jeg trodde det at bra, og at jeg var en god mor.

Men jeg har tydeligvis bo ma.

 

Det forundrer meg hvor mange "riktige" mammaer det er her, så mange som bare overser ting, og stryker barna over hodet og er fløyelsmyk i stemmen og alt er sååå bra.....

- jeg sier bare at jeg trodde det var flere som var som meg, som går i taket, og oppfører seg dumt overfor barna i innmellom.

 

Og så, synes jeg det er synd at de fleste tilbakrmeldingene er kritikk av meg, men jeg må bel ta det til etteretning.

 

Men hvordan blir 9 åringen da, når mor duller med henne, og dikke dikke dikk.......og tåpelig og irrasjonell oppførsel ikke får konsekvensser......

 

Unger burde komme med bruksannvisning. En som gjalt for alle, nå er det skrevet like mye oppdrager bøker, foreldreguider, og hvordan bli en god mor, og hvordan få ett perfekt arn bøker som det er barn her i verden....

 

Vel, jeg gjorde vel heilt feil da, og får bedømme den overdramatiseringen med enda mer dikke dikke dikke, daaakar, naaaaaaw mamma elsker deg, skal jeg blååse på???

 

Vanskelig å være mamma,

 

Anonymous poster hash: 8dc23...61e

[Gjest Antarctica]

Unger burde komme med lyddemper ...

[Anonym bruker]

Er ikke snakk om dulling, ingen sier at du skal dikke dikke mamma elsker deg Men si at du skjønner at det er vondt og gi henne et plaster. Roer hun seg ikke så ber du henne rolig og ikke med hevet stemme om å gå på soverommet. Hvor er dullingen?

 

Anonymous poster hash: 6643c...fb6

[Superdolly]

Sarkasme og martyrtendenser gjør det ikke bedre, HI. Ville du følt det bedre hvis alle skrev at datteren din oppfører seg forferdelig og stakkars deg? Du må huske på at det er du som er den voksne, det er ditt ansvar å håndtere ting slik at konfliktene ikke eskalerer og tar helt av.

 

Du reagerte som en overdramatisk niåring selv, og det gjør ikke saken bedre. Du har fått noen konkrete forslag til hvordan du kunne ha taklet denne situasjonen, men velger å sette alle piggene ut og gå rett i forsvar. Hvorfor tenker du at datteren din på 9 år skal takle dine reaksjoner ved å ta seg sammen, når du selv ikke takler å bli motsagt? Hvordan kan du forvente så mye mer av henne enn av deg selv?

 

Du kunne anerkjent følelsene hennes ved å si at du forsto at hun hadde vondt. Du kunne tilbudt deg å hjelpe henne å klippe vekk hudfliken eller sette på plaster. Du reagerer på forslagene ved å bli sarkastisk om påstå at dette er å "dikke dikke dulle daakar". Jeg synes det er trist å lese at du gir barnet ditt så lite omsorg.

 

De fleste tilbakemeldingene ER kritikk av deg. Det er jo nettopp fordi vi synes du håndterte dette på en måte som er kritikkverdig. Du kjører inn som en bulldoser og eskalerer konflikten rett i taket.

[Anonym bruker]

Stakkars jente! Hun reagerer sterkt fordi hun ikke får respons av deg. Du kan da vise litt empati. Det du oppviser i innlegget er sarkasme og nedlatenhet og en overdramatisering. Ro deg ned noen hakk og vis litt empati (ikke dulling), så skal du se at det ordner seg.

 

Anonymous poster hash: 79cd5...799

[I scream for icecream!]

"Uff, det forstår jeg at du synes er vondt. Jeg har hatt slik hudflik selv, og det er ikke noe godt, men jeg synes selv det hjelper å enten klippe den av, eller sette på plaster. Vil du at vi skal prøve det?" Ignorer overdramatisering, hyl og skrik, men bekreft at du ser følelsene hennes, og tilby konstruktive måter å løse problemet på. Det er ikke å dulle, men en enkel måte å få slutt på en konflikt på. Det er enklere for deg, og datteren din føler samtidig at du bryr deg om henne og at hun ikke trenger å lage drama for å få en reaksjon fra deg. Det er vanskelig, og må øves på, men du kommer så mye lengre når du som voksen tar kontroll over situasjonen. Når man som mamma forstår hvordan man skal unngå å fyre opp konflikten, får man så mye bedre selvtillit og bedre samspill med barnet. Det er virkelig verdt et forsøk. Etterpå kan det hjelpe å rose henne hvis hun prøver forslagene dine, og ikke minst at hun klarte å fortelle deg hva som var galt på en fin måte. Fortell henne at du kan hjelpe henne mye fortere om hun bruker stemmen sin og forklarer. Neste gang en lignende situasjon dukker opp, kan du minne henne på suksesshistoriene og hvor greit det gikk sist gang.

[LilleVillePersille]

Forstår deg godt jeg, HI. Klarer veldig godt å sette meg inn i situasjonen og frustrasjonen, og jeg kunne nok gjort det samme selv. Ingen er perfekte, verken barn eller voksne, og vi er alle forskjellige. Her skriver du både at du forsøkte å gi anerkjennelse for smertene og hvordan du viser at hun er elsket, men det ser det ikke ut til at respondentene her ser. Jeg er enig med det i at barnet ser ut til å overdramatisere, og ser heller ingen grunn til å la henne få være dronningen av situasjonen, hun skal jo også klare seg i det virkelige liv en dag.

 

Eneste tipset jeg føler jeg kan gi er å snakke med henne litt etter en slik hendelse. Igjen fortelle at du forstår at det kan være vondt, men at hun ikke kan oppføre seg slik likevel, og at derfor gjorde/sa du slik og slik. Aner meg at dette ikke er første gang hun overdramatiserer de lux!

[Gjest Løvemusene]

Unger burde komme med lyddemper ...

Bestilte min med muteknapp, gjorde ikke du? 🙊