Anonym bruker Skrevet 18. desember 2014 #1 Skrevet 18. desember 2014 Har en venninne som nylig er blitt ilag med en koselig mann. Men, han er så sjalu! De jobber på samme sted, og hun må nesten passe på hvem hun er hyggelig mot. Snakker hun med en kollega så er det kjempe styr når de kommer hjem. Spiller ikke noen rolle om den kollegaen er gift, eller 60 år. Selv er jeg ikke av den sjalu typen, så synes det er helt skremmende det hun forteller. Virker jo som han vil eie henne. Tenker man sakte men sikkert utsletter seg selv i et slikt forhold? Anonymous poster hash: cac54...c4d
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2014 #2 Skrevet 18. desember 2014 Be venninna di løpe fort som faen! Sånne menn er livsfarlige. Anonymous poster hash: 1f603...a84
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2014 #3 Skrevet 18. desember 2014 Be venninna di løpe fort som faen! Sånne menn er livsfarlige. Anonymous poster hash: 1f603...a84 Han er koselig og veldig snill ellers. Synes det blir litt merkelig når man skal gi partneren dårlig samvittighet, for å være hyggelig mot andre. Anonymous poster hash: cac54...c4d
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2014 #4 Skrevet 18. desember 2014 Alle varsellamper blinker, så her må hun enten sette ned foten fort som fy og si at dette er ikke OK i det hele tatt, eller gå (eventuelt sette ned foten, ser at det ikke fungerer, og så gå). Det kan fort eskalere.... Anonymous poster hash: 98253...fe8
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2014 #5 Skrevet 18. desember 2014 Jeg hadde nok rådet henne til å tenke seg veldig godt om, for dette kommer til å endre henne og er det noe hun ønsker? Min mann sa når vi ble sammen at han var veldig sjalu, han ble det med sin ex. Hun gikk bak ryggen hans, fikk seg ny kjæreste før det ble slutt med de. Eneste var at hun ikke hadde vært utro, men å snakke med mannen daglig i flere timer på nett vil jeg si er å båre utro egentlig. Så min mann var tydelig på at han var det, og at han ikke ønsket å være det. Han syns det var vanskelig og slitsomt, og det var ikke slik han ville være. Så å bli sammen med meg som ikke finnes sjalu var ganske vanskelig, jeg er også en slik som deler ut klemmer i hytt og pine, tar på, smiler og skravler. Men sammen har vi funnet løsningen for oss. Han er nesten ikke sjalu lenger og de følelsene han hadde er nesten borte. Kan vel telle på en hånd hvor mange ganger han har kommet og fortalt meg at nå har han slike følelser, og vi har vært sammen i snart ni år. Jeg sa til ham at jeg klarer ikke å tyde når du har slike følelser eller når jeg skal vite om du blir sjalu, så du må si det rett ut. Spør meg, men ikke gå rundt og funder over ting du tror, lurer på og lager til en større sak enn det er. Lat som jeg er en mann som ikke forstår hint når det kommer til slikt. Det har fungert supett her i heimen. Og her i huset sp sier ungene st mamma har en mann og en elsker. Elskeren min er vist min bestevenn. Vi kan sitte i sofaen og se film tett inntil hverandre, le og grine over filmen om hverandre. Og når en mann og en dame sitter litt tett i sofaen så er de elskere sier ungene. Så sist han kom og gubben åpnet dørs ropte han ned trappa: elskeren din har kommet, jeg stikker i garasjen. Anonymous poster hash: 97014...b5b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå