Er jeg ondskapsfull? Gjorde jeg noe helt galt?

[Anonym bruker]

Jeg møtte en mann jeg falt pladask for. Han var alt jeg så etter, trodde jeg..

 

Han hadde samboer, barn, hus, og jobb. Det samme hadde jeg. (Dette er altså ikke poenget her!)

Vi ble forelsket, gikk fra våre familier.

Han solgte huset sitt, sa opp jobben og flyttet til meg sammen med barnet hans, som han har hovedomsorgen for. (Et barn fra tidligere forhold.)

 

Han stod altså med blanke ark. Ingen hus, ingen jobb, ikke noe. Han ga opp hele livet sitt for å satse på meg.

 

Tiden gikk.. Han var ikke så fantastisk allikevel. Jeg tok han i svært mange alvorlige løgner. Han søkte ikke på jobber, han lå på sofaen store deler av dagen. Han bidro ikke med en krone. Greit, jeg antok at han skulle "leve på meg" en stund, men jeg regnet med at han aktivt ville prøve å finne seg noe å gjøre, så han kunne bidra.

 

Jeg merket at jeg etterhvert mistet respekten for han. Han var ikke en mann i mine øyne mer. Han levde på meg, hjalp ikke til med barn, og løgnene kom på løpende bånd.

Familien hans kaller han for en psykopat. De fikk jeg ikke kontakt med før lang tid inn i forholdet.

 

Mine barn led under forholdet. De gråt hver kveld. De klarte ikke å knytte seg til denne mannen. Han snakket såvidt til de, han prøvde ikke å skape noe bånd i det hele tatt.

 

Jeg prøvde og prøvde, jeg elsket han virkelig. Vel, jeg fikk nok. Til slutt så regelrett kastet jeg han ut. Jeg ba han reise tilbake dit han kom fra, jeg orket ikke mer.

 

Så nå står han der, uten jobb, uten et sted å bo. Jeg som lovet han at jeg aldri ville gjøre dette, men det var før jeg visste at mannen er gal...

 

Jeg prøvde å gjøre det slutt på en skånsom måte mange ganger, men jeg ble alltid overtalt.

 

Jeg måtte gjøre det hardt og brutalt, ellers hadde jeg ikke fått gjennomført det. Men jeg sliter med denne samvittigheten..

 

Anonymous poster hash: 99f8a...505

[Anonym bruker]

Dette er vel grunnen til at man bruker tid på å bli ordentlig godt kjent med hverandre før man flytter sammen, og spesielt når det å flytte sammen innebærer så mange store forandringer... 

 

Ellers tenker jeg at du nok gjorde ekskona hans en stor tjeneste. Det er jo en god ting. 

Anonymous poster hash: b1459...d92

[Singelmamma <3 <3]

Jeg synes ikke det høres ondskapsfullt ut. Det satt nok ikke så langt inne å selge hus og si opp jobb til fordel for en avslappende tilværelse på sofaen din

[Anonym bruker]

Du er ikke ondskapsfull, men du er naiv og hopper altfor lett inn i forhold!!!!

 

Du flyttet sammen med mannen uten å ha møtt familien hans???!!!

 

Du kan ikke holde på sånn når du er voksen og har ansvar for barn. Hørt om å ta seg god tid???

 

Anonymous poster hash: 21298...3e9

[Anonym bruker]

Joda, jeg vet at vi gikk for fort frem, men det ble sånn, og det kan jeg dessverre ikke forandre på nå.

 

Anonymous poster hash: 99f8a...505

[Anonym bruker]

Du er ikke ondskapsfull, men du er naiv og hopper altfor lett inn i forhold!!!!

 

Du flyttet sammen med mannen uten å ha møtt familien hans???!!!

 

Du kan ikke holde på sånn når du er voksen og har ansvar for barn. Hørt om å ta seg god tid???

 

Anonymous poster hash: 21298...3e9

 

 

Hahaha, min mann har ikke møtt familien min, vi er gift og har snart 2 barn. Mine foreldre bor i et annet land og ønsker ikke å komme hit, og vi hadde ikke mulighet til å dra dit. Betyr ikke at det er noe galt med forholdet vårt. Vi tok oss forresten ikke så god tid grunnet stor avstand mellom boplassene våre og ingen avlastning med barna jeg hadde fra før. Vi har nå vært lykkelig gift i 6 år, han er glimrende farsfigur for mine barn fra før, flink pappa og god kjæreste.

 

Problemet til HI er at hun prøvde å bygge et forhold på utroskap fra begge parter. Som regel så går ikke det. Når man er naiv og horete så er dette konsekvensen. Men fint for ekskona til denne mannen, at hun ble kvitt en psykopatisk drittsekk.

 

Anonymous poster hash: 328b4...630

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk du høres kald, kynisk og ja, litt ondskapsfull ut.

Anonymous poster hash: e01bf...89c

[Anonym bruker]

Ta det med ro. Du er ikke ondskapsfull! Når mannen bare lever på deg, ikke er interessert i å bidra, og familien hans kaller han en psykopat (de er snyltere!), så skjønner jeg godt du pælma han ut. I tillegg gråter barna dine hver kveld! Vær glad du har tatt avgjørelsen og se deg ikke tilbake!

 

Opp med hodet! Det er flere menn her i verden! :-)

Anonymous poster hash: 2c18b...a1c

[Anonym bruker]

 

Ta det med ro. Du er ikke ondskapsfull! Når mannen bare lever på deg, ikke er interessert i å bidra, og familien hans kaller han en psykopat (de er snyltere!), så skjønner jeg godt du pælma han ut. I tillegg gråter barna dine hver kveld! Vær glad du har tatt avgjørelsen og se deg ikke tilbake!

 

Opp med hodet! Det er flere menn her i verden! :-)

 

Anonymous poster hash: 2c18b...a1c

 

 

 

Men hun var jo utro og dumpet eksen for denne mannen. Som man reder ligger man. Når man oppfører seg sånn bruker det ikke å ende noe særlig bra. Disse to har ødelagt to familier med barn involvert for å kunne være med hverandre, uten å kjenne hverandre noe særlig. Jeg er overhode ikke overrasket over hvorfor det gikk som det gikk.

 

Anonymous poster hash: 328b4...630

[Iiiiik]

Nei, ikke ondskapsfull og du gjorde ikke noe galt ved å avslutte forholdet. Hans velferd og inntekt er ikke ditt ansvar og mer varsomme fremgangsmåter hadde jo mislyktes.

 

Det jeg imidlertid tror er at du bør tenke på om du mister gangsynet når du er forelsket. Denne mannen hadde jo også et samlivsbrudd bak seg før du traff ham. Ringte det ingen bjeller hos deg når han igjen var villig til å bryte opp et forhold? Hva sa han om de tidligere bruddene? Hva tenkte du da han ba deg love at han ikke skulle bli alene uten hus og jobb? Hvordan kunne det være ditt ansvar?

 

Jeg synes nok ikke det er sååå rart at dere flyttet sammen før du kjente opprinnelsesfamilien hans, men jeg synes det er rart at du ikke ventet med samboerskap til barna og han kjente hverandre bedre. Da ville du kanskje sett de negative sidene hans før han flyttet inn.

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg syns fryktelig synd på barnet han har ansvar for.. Som nå har mistet en "familie" for tredje gang og står på bar bakke...

 

Anonymous poster hash: 21da6...8c6