Inspirert: Dere som ikke vil ha familie sovende over i jula...

[Anonym bruker]

hva er det egentlig som gjør at dere synes det er så slitsomt med familie? Klarer dere ikke å slappe av sammen? Synes dere ikke det er hyggelig å være med familiene deres?

 

Anonymous poster hash: a99b1...acf

[Anonym bruker]

Jeg syns det er slitsomt både å ha overnatting og være på overnatting, uansett hvem det er. Jeg liker best å gjøre akkurat som jeg vil, stå opp når det passer oss, spise hvordan og hva og når vi vil og bare kose oss. Så nei, jeg klarer vel sikkert ikke å slappe av når jeg har overnattingsgjester. Det er ikke noe gøy, for vi har mye familie som bor langt unna, og jeg kunne ønske vi så de oftere. Men det er slitsomt med overnatting.

 

Anonymous poster hash: 36403...ada

[Anonym bruker]

Fordi jeg ønsker å fokusere mest på barna i jula, ikke å være vertinne på døgnvakt.

 

Anonymous poster hash: 7fd2a...d9b

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er slitsomt med overnatting/overnattingsgjester.

Vi har ikke en spesielt varm og inkluderende familie, vi slapper ikke skikkelig av i hverandres selskap, dessverre.

 

For min del er det HELT annerledes med venner på overnatting, det er (nesten) bare koselig tross alt styret det fører med seg.

 

Anonymous poster hash: 136e1...826

[Anonym bruker]

Jeg liker rett og slett ikke å måtte endre på mine rutiner. Dessuten føler jeg ikke at jeg kjenner familien godt nok til å være 100% ærlig på hvem jeg er, derfor blir det veldig psykisk belastende å ha familie på besøk.

 

Anonymous poster hash: a7ac1...747

[Anonym bruker]

Svigers skal være her en uke i jula. Hyggelig med besøk, men jeg synes overnattingsgjester kan holde seg til Max 3-4 dager.

 

Nei, jeg klarer ikke å føle meg hjemme når andre er her. Føler jeg ikke kan dasse rundt i hullete joggebukser og med singlet hvor bilringen tydelig stikker frem.

 

Jeg klarer ikke å legge meg på sofaen når jeg trenger en hvil.

 

Jeg føler jeg må varte opp og passe på hele tiden (det er nemlig ikke alle som klarer å føle seg som hjemme, uansett hvor innstendig jeg ber dem om å gjøre det).

 

Hyggelig med besøk, ja! Men Gud så deilig når de drar igjen også. 😊

 

Anonymous poster hash: f4209...81d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er kjempehyggelig å ha familie på overnatting, men jeg innrømmer glatt at det også er temmelig slitsomt og at jeg synes det er deilig når de drar igjen. 

Anonymous poster hash: 279e8...d9b

[Anonym bruker]

Jeg kopierer denne fra over: "Jeg føler jeg må varte opp og passe på hele tiden".

 

Å dra hjem til foreldre er noe helt annet. Der er rollene ferdig spikra og forventningene satt.

 

Anonymous poster hash: d708d...f73

[valkyrien]

Jeg liker ikke ha folk på overnatting uavhengig av om det er familie eller ikke. Klarer ikke slappe av med "fremmede" i huset om natta, så da får jeg ikke sove, og får jeg ikke sove så slår angsten inn for fullt.

 

Synes det er kjempehyggelig å tilbringe tid med mannens familie, og det kan man fint gjøre uten å sove under samme tak.

 

Min fammilie unngår jeg så langt det lar seg gjøre.

[Anonym bruker]

hva er det egentlig som gjør at dere synes det er så slitsomt med familie? Klarer dere ikke å slappe av sammen? Synes dere ikke det er hyggelig å være med familiene deres?

 

Anonymous poster hash: a99b1...acf

tja jeg vil helst ikke ha familie sovende over for når de kommer er det alltid et par med i bildet og siden jeg ikke kan splitte de opp i to senger må jeg gi fra meg min seng som er den eneste dobbeltsenga i huset. Og jeg må flytte rundt på alle for å få ting til å gå opp. Siden jeg sliter med musklene er senga mi kjøpt fordi den er det beste for meg å ligge i. Å sove å sofaen eller i senga til en av unga, selv om de har bra madrasser gir meg allikevel dårligere søvn og mer smerter. 

Jeg har aldri sagt nei til besøk for jeg vil ikke avvise, men i fjor hadde vi besøk i 14 dager. hvor gjestene fortalte hvor fantastisk de hadde sovet omtrent hver morgen mens jeg var mer sliten og ødelagt for hver dag som gikk.

I tillegg har jeg en sønn som ikke takler forandringer så veldig bra (diagnosebarn) og å ha fremmede i huset over mer en et par timer gjør ofte at han blir veldig sliten, ustabil i humøret og da utagerende. Noe som igjen ikke akkurat hjelper på min helse.

 

Anonymous poster hash: 4e937...7ce

[Anonym bruker]

Jeg syns det er slitsomt både å ha overnatting og være på overnatting, uansett hvem det er. Jeg liker best å gjøre akkurat som jeg vil, stå opp når det passer oss, spise hvordan og hva og når vi vil og bare kose oss. Så nei, jeg klarer vel sikkert ikke å slappe av når jeg har overnattingsgjester. Det er ikke noe gøy, for vi har mye familie som bor langt unna, og jeg kunne ønske vi så de oftere. Men det er slitsomt med overnatting.

 

Anonymous poster hash: 36403...ada

 

Det liker vi også, og det gjør vi selv om vi har familien på overnatting. Kanskje det er der forskjellen ligger?

 

Anonymous poster hash: 6c194...96e

[Anonym bruker]

 

 

hva er det egentlig som gjør at dere synes det er så slitsomt med familie? Klarer dere ikke å slappe av sammen? Synes dere ikke det er hyggelig å være med familiene deres?

 

Anonymous poster hash: a99b1...acf

tja jeg vil helst ikke ha familie sovende over for når de kommer er det alltid et par med i bildet og siden jeg ikke kan splitte de opp i to senger må jeg gi fra meg min seng som er den eneste dobbeltsenga i huset. Og jeg må flytte rundt på alle for å få ting til å gå opp. Siden jeg sliter med musklene er senga mi kjøpt fordi den er det beste for meg å ligge i. Å sove å sofaen eller i senga til en av unga, selv om de har bra madrasser gir meg allikevel dårligere søvn og mer smerter.

Jeg har aldri sagt nei til besøk for jeg vil ikke avvise, men i fjor hadde vi besøk i 14 dager. hvor gjestene fortalte hvor fantastisk de hadde sovet omtrent hver morgen mens jeg var mer sliten og ødelagt for hver dag som gikk.

I tillegg har jeg en sønn som ikke takler forandringer så veldig bra (diagnosebarn) og å ha fremmede i huset over mer en et par timer gjør ofte at han blir veldig sliten, ustabil i humøret og da utagerende. Noe som igjen ikke akkurat hjelper på min helse.

 

Anonymous poster hash: 4e937...7ce

Gjestene kan da vel ligge på madrasser på gulvet om så er? Det må de her. Risikerer ikke ryggen min altså!

 

Anonymous poster hash: b82e1...931

[Anonym bruker]

Føler jeg må varte opp, og rydde etter gjestene. Ekstra arbeid. I tilleg kan jeg ikke helt være meg selv så er psykisk belastende fordi jeg ikke kan slappe helt av. Har liten grad av toleranse for det sosiale så jeg blir sliten av sosialt samvær, dvs trenger litt hvile. En kveld kan være koselig, og da er det kjærkomment med egentid når de drar. Overnatting gjør at jeg ikke får hvilt imellom og da blir jeg ekstra sliten. Akkurat i jula så har jeg ikke spesielt lyst på mye slike tilfeller som ikke er planlagt og godt forberedt. Til helgebesøk osv så manner jeg meg opp så går det som regel fint, med litt behov for hvile etterpå.

 

Anonymous poster hash: 39e39...21a

[Anonym bruker]

Gjør meg ingenting om familien min er på besøk, for da steller dem pent med meg og skjemmer oss bort med både middagslaging, oppvask og rydding etter dem. Verre er det når hans familie er på besøk. Da må vi oppvarte dem hele oppholdet. Syns det er utrolig slitsomt. Spesielt når svigermora mi må ta med hunden sin hver bidige gang hun er her. Arghhh...

 

Anonymous poster hash: 6be1e...e99

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig ikke noe i mot overnattingsgjester, men syns det er irriterende hvis de blir flere dager. Senga knirker så inn i hampen så det er nesten umulig å ha sex. Syns litt synd på broren til mannen som skal være her hele jula, håper han har sovnet når knirkinga begynner

 

Anonymous poster hash: 7640a...c55

[Anonym bruker]

 

hva er det egentlig som gjør at dere synes det er så slitsomt med familie? Klarer dere ikke å slappe av sammen? Synes dere ikke det er hyggelig å være med familiene deres?

 

Anonymous poster hash: a99b1...acf

tja jeg vil helst ikke ha familie sovende over for når de kommer er det alltid et par med i bildet og siden jeg ikke kan splitte de opp i to senger må jeg gi fra meg min seng som er den eneste dobbeltsenga i huset. Og jeg må flytte rundt på alle for å få ting til å gå opp. Siden jeg sliter med musklene er senga mi kjøpt fordi den er det beste for meg å ligge i. Å sove å sofaen eller i senga til en av unga, selv om de har bra madrasser gir meg allikevel dårligere søvn og mer smerter. 

Jeg har aldri sagt nei til besøk for jeg vil ikke avvise, men i fjor hadde vi besøk i 14 dager. hvor gjestene fortalte hvor fantastisk de hadde sovet omtrent hver morgen mens jeg var mer sliten og ødelagt for hver dag som gikk.

I tillegg har jeg en sønn som ikke takler forandringer så veldig bra (diagnosebarn) og å ha fremmede i huset over mer en et par timer gjør ofte at han blir veldig sliten, ustabil i humøret og da utagerende. Noe som igjen ikke akkurat hjelper på min helse.

 

Anonymous poster hash: 4e937...7ce

 

 

Men herlighet, ikke spikre deg selv opp på korset, da! Har du helseproblemer, skal selvfølgelig den beste senga være din. Forklar besøket ditt hvordan situasjonen er, og legg heller madrasser på gulvet eller noe. Dersom besøket ditt er noen lunde oppegående burde de kunne forstå og ta hensyn til at du får vondt osv!  Men det er faktisk ditt eget ansvar å si fra, for folk kan ikke lese tanker!

 

Anonymous poster hash: 02519...0af

[Elsker livet]

Da må jeg ha klær på meg om natta fordi vi ligger med dørene åpne for å ha litt kontroll på barna. Jeg føler ikke det er riktig å ta kveldsbadet mitt, som nærmest er en rutine der jeg har god tid helt for meg selv. Da kan jeg ikke valse rundt uten bh, eller ta morgenstellet med badedøren åpen, igjen for å høre barna. Jeg syns jeg må følge gjestenes soverutiner noenlunde. Jeg kan ikke slippe en fjert når jeg føler for det. Jeg kan ikke lage og servere den maten vi vanligvis spiser. Jeg kan ikke hente dyna mi og slange meg i sofaen om jeg fryser etter å ha vært ute samtidig som jeg sitter med pcen i fanget. Jeg kan ikke vaske klær eller gjøre bråkete aktiviteter sent om kvelden. Badene bør vaskes hver dag, og håndklene bør byttes ut. Jeg må dempe meg når det kommer til å kjefte/mase på mann og barn. Alt i alt føler jeg at jeg bruker veldig mye energi for å tilrettelegge og ta hensyn til gjestene, så jeg blir rett og slett sliten av det. Når jeg sier at jeg ikke kan, så er det fordi jeg ikke er avslappet nok sammen med andre enn kjernefamilien til at jeg føler det er riktig.

[Anonym bruker]

Mine foreldre har aldri sovet her og tviler på det skjer om ikke været blir veldig dårlig når de er her. Og skulle det skje så går det helt fint. Vi er ofte sammen på hytta, å om noen sovner på sofaen, går i pysjen hele dagen så er det ingen som bryr seg. Min mann syns det er veldig ok å ha besøk eller være på besøk av min familie for han kan gjøre som han pleier uansett om han er hjemme eller på besøk. Han kan ikke gå naken rundt etter å ha dusjet, men ikke ofte han kan det her lenger heller siden de eldste ungene sjeldent har sovnet før han tar kveldsdusjen sin. Min onkel og hans familie har sovet her flere ganger. Veldig koselig.

 

Min manns far og nye kone, søster med familie sover over når de er her. Det er bare koselig, nesten samme som med min familie. Vi lager mat, men det hadde vi gjort uten besøk også. De hjelpe til, rydder, vasker bord og slike ting somen normalt gjør. De finner mat på kjøkkenet når de er sultene utover middag. Her er det som oftes bare middag vi spiser samtidig. Noen vil ha mat tidlig, noen må ha noen kopper kaffe før de kan tenke på mat og noen må vente noen timer før de er klar for mat. Så har lært opp gjestene til å vite hvor ting er.

Og huset må ikke være strøkent, og jeg føler ikke jeg må styre mye før de kommer. Huset er normalt rent og ryddig, det er ikke vanskelig å se det bor mange aktive barn her i huset så gangen kan plutselig være bombet, forran utgangsdøra kan det være bomba av sykkler og annet de har brukt når de har vært ute. Helt greit om besøket må skræve over, for det er jo bare ett bevis på at ungene har det bra og er aktive. Det blir ryddet opp i løpet av dagen, men unger er flinke til å slippe atombomber her og der.

 

Min manns mor er en annen sak. Jeg har sagt til min mann at jeg ikke gidder å engasjere meg om hun skal komme. For uansett hva jeg gjør eller ikke gjør så blir det feil. Feil middag, feil drikke vi har, uhørt å ikke ha dessert, har vi dessert er det feil. Huset er rotete, vi har feil blomster i huset og hun liker ikke lukten av de. Har vi fått noe nytt må hun kritisere og fortelle om noe hun har kjøpt eller gjort. Alltid noe som skal kritiseres eller overgås, så jeg gidder ikke mer. Da får mannen rydde, vaske og styre. Det gidder han ikke, og etter første gang etter jeg sa ifra til han sp åpnet han øra og hørte hvordan hun var. Hva hun sa. Tidligere har han lukket øra litt og holdt på megd sine ting, sovi på sofaen osv. Men da tete han på alle plugger. Hun har kun vært her en julaften etter dette, ikke ellers i året. Jeg vet ikke om min mann ikke vil ha henne her eller om hun ikke vil komme på besøk. Det får være mannes sak, jeg gidder ikke. Og mannen er kun op plikt besøk der innimellom og de blir kortere og kortere for han orker ikke. Ungene hans vil ikke være med dit lenger, så det kan nok være litt sårt for han også. Men men, vi har prøvd å være hyggelig og gjøre det hyggelig, men når vi bare får kritikk på alt så orker jeg ikke mer. Ikek noe hyggelig å gjøre istand til besøk med middag, litt godt å tygge på og drikke osv.

 

Veldig rart å se hvor forskjellig hans foreldre er. Hans far har vært her i to uker, og de ukene fløy. Han kunne ha vært her mye lenger for min del. Vi gjorde som vi pleier, og hverdagens plikter stopper ikke opp selv med besøk. Faktisk litt deilig, for han ville mer enn gjerne følge barna på sine fritidsaktiviteter. Han syns det var kjempe koselig å kunne bli med på, noe han ikke har muligheten til ellers siden han bor på andre siden av landet. Mens hans mor som bor noen min unna oss ikke gidder å se på noe, komme på konserter, fotballkamper, skoleavsluttninger eller noe. Såvidt hun kom i konfirmasjon, for det var vist feil kirke.

 

Anonymous poster hash: c014f...e13

[Anonym bruker]

Takk for svar dere Det er interessant å lese om folks forskjellige familieforhold. Kanskje det er litt sånn at om man har en familie man slapper av med så er det greiere å ha besøk lenge.

 

Selv synes jeg det er litt slitsomt å være på besøk eller ha besøk de første to-tre dagene, for da føler jeg at jeg må varte opp, men etter tre-fire dager begynner jeg å slappe mer av.

 

Anonymous poster hash: a99b1...acf