Går vi mot et brudd?? Trenger råd...

[Anonym bruker]

Har snart vært sammen i 1 år, vi har begge et barn hver. I begynnelsen spurte jeg om han var flyttbar og det svarte han ja på, og det tenkte jeg var et bra tegn. Vi snakket ikke så mye mer om det.. Mitt barn taklet ikke så godt en ny mann og likte ikke dette i begynnelsen. Pga jeg hadde vært singel lenge og det var bare oss to. Enkelte barn trenger tid på seg og tilpasse ny situasjon. Har gått seg litt til, men problemet er at kjæresten min viser lite interesse... Han sier hei og god natt, thats it!! Jeg tok det opp i sommer når vi var på ferie sammen, og tenkte at dette ville gå seg til. Men nei..det er akkurat det samme nå. Har nå begynt å tvile litt på forholdet vårt,og vi snakker aldri om oss og fremtiden. Vi er ikke flinke å snakke sammen på den måten,og spesielt ikke han. Han er en person som sier lite.. Husker godt at søsteren min sa etter første gang hun møtte han, at hun synes han var tung å snakke med han. Han svarer på spm,sier ellers lite.. Jeg har grublet lenge(ja jeg er en grubler) og i går kveld tok jeg mot til meg, og prøvde å snakke med han. Spurte om han synes det er vanskelig å forholde seg til mitt barn, og det sa han ja til...men ellers sier han null og niks... Han har tidligere vært stefar til to stk, og sier han hadde godt forhold til dem.. Jeg blir lei meg fordi det er sånn som det er. Har også siste tiden følt at han er mindre interessert i meg.. Så klart i begynnelsen veldig forelsket og mange søte og fine meldinger, blomster osv. Men å gå fra mye sånt til nesten ingenting synes jeg er leit.. Man må jobbe for forholdet, kan ikke bare la det gå av seg selv... Når vi snakket ang flytting sier han at det er uaktuelt for han å flytte på seg nå, og det er egentlig samme for min del.. Hva gjør vi nå?? Går vi mot et brudd? Eller kan vi klare å finne alternative løsninger?Kan nevne at han jobber offshore halve året. Her jeg bor er jobben min, all familie og venner. Han bor ca halv time fra meg. Ikke så langt,men ifht barna blir det litt vanskelig..Er så lei meg om det skal ende sånn.. Er gla i han.. Vi som skulle feire første jul sammen, og nå er det kanskje ikke noen vits lenger....?? (( trenger noen gode råd fra andre i lignende situasjoner..

 

Anonymous poster hash: ee23c...339

[Anonym bruker]

Har ikke så mye å bidra med... Annet enn at du må snakke m han. Er jo i utgangspunktet ikke bra at han engasjerer seg så lite i gutten din. Hadde vært en dealbreaker for meg.

 

Er bare du som vet hva som er riktig for deg...😊 lykke til!

 

Anonymous poster hash: a0481...9f0

[Anonym bruker]

Ikke lett, og du må nok gå dypt i deg selv for å finne ut hva du vil!

 

Jeg vil bare si: dersom d er slik nå når dere skal være 'nyforelsket', hvordan blir d da om 5 år??

 

Hadde heller ikke tatt for god fisk at han hadde et godt forhold til sine eks-stebarn.. Tok jo relativt fort slutt d forholdet da...

 

I mitt innerste tenker jeg "kom deg unna år med frustrasjon og sorg", men så kjenner jeg ikke dere...

 

Anonymous poster hash: c7f3f...b27

[Anonym bruker]

Takk for svar.. Jeg har lenge gått og følt på dette med at han gir lite av seg selv og viser lite interesse for mitt barn. Men har tenkt at dette ville forandre seg.. Klart, om de to ikke går så godt sammen vil det vel kanskje ikke fungere.. Min frustrasjon begynte for noen dager siden da han kom å la seg, og virket uinteressert og kald..ikke holde rundt meg, kyss, god natt og gla i deg.. Selvfølgelig kunne jeg ta initiativ, og jeg vet..mannfolk kan ikke lukte hva vi tenker.. Men jeg har hatt en dårlig følelse av at han virker mindre interessert. Vi har vært sammen snart 1 år, men må si at det er synd om forelskelsen allerede har lagt seg nå..eller?!! Akkurat som hverdagen har tatt oss.. Greit nok, det skjer vel før eller senere..men må likevel jobbe for å holde gnisten oppe osv. Huff jeg er bare trist og lei for at dette skjer nå...

 

Anonymous poster hash: ee23c...339

[Anonym bruker]

Noen andre som har erfaringer å dele?! I går kveld var vi ikke sammen, hørte lite fra han på hele dagen egentlig.. Meldet på kvelden og han skriver at han tror det er best han og datteren reiser til søsteren sin i julen. Vi skulle egentlig være hos min familie... Klart, det er vel ingen vits å feire jul i lag nå dersom det går mot brudd.. Men synes hans måte å reagere på er rar. Vi snakker sammen om ting en kveld, som må kunne gå an i et forhold, og neste dag skjer dette.. Må innrømme jeg tenkte tirsdag kveld at det føltes håpløst ut, ifht det med flytting osv. Men jeg tenker at vi må prøve å snakke mer rund det, og se om vi kan finne løsninger. For meg virker det egentlig ut som han ikke er interessert lenger... Huff ((

 

Anonymous poster hash: ee23c...339

[Anonym bruker]

Og ja..er han ikke intr så er han ikke det. Men han er en voksen mann som må kunne si fra til meg...i stedet for å gå rundt grøten. Synes det blir barnslig. Kjenner også at jeg bebreider meg selv for at jeg kanskje selv har opptrådt litt "barnslig" sånn som den kvelden da jeg følte det var noe, fordi han ikke kysset meg god natt osv.. Jeg har tenkt i ettertid at det var dumt å lage styr av dette. Tenker at han nå kanskje er lei av meg pga min oppførsel... Men jeg har gått med en rar følelse av at noe ikke er som det skal være, da må det vel være lov å ta det opp?!

 

Anonymous poster hash: ee23c...339