Noen som er støttekontakt?

[Anonym bruker]

Jeg har 1 barn som jeg er veldig, veldig glad i. Mannen vil ikke ha flere.

 

Jeg følger godt opp barnet vårt, men jo eldre barnet blir jo mindre trenger det vel Mamma?

 

Jeg er glad i barn og lurer på om jeg kanskje kan bli støttekontakt om en del år når mitt eget barn f.eks er 12-13.

 

Noen som har erfaring med å være støttekontakt?

 

Anonymous poster hash: e8269...d26

[Anonym bruker]

Har vært støttekontakt både for barn (gjennom kommunen) og for eldre (gjennom frivillighetssentralen).

 

Det ene barnet jeg var støttekontakt for gjorde vi ting på fritiden. Var 2 timer i uka. Gikk i svømmehallen, på kino og slike ting. Det andre barnet trengte assistanse for å komme seg frem og tilbake fra skolen. Var 1 time til sammen mandag til fredag.

 

Anonymous poster hash: c418d...68a

[Anonym bruker]

Får barna innvilget støttekontakt for en begrenset tid, siden du var for 2 forskjellige?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e8269...d26

[Anonym bruker]

Jeg har selv hatt støttekontakt. Fikk det igjennom barnevernet og hadde først 4 timer i uken. Så fikk jeg også overnatte et døgn per mnd. Nå, 10 år etter, har jeg fortsatt kontakt med hun som var min støttekontakt. Jeg trengte å være sammen med en voksen som bare var "min", bodde på barnehjem og trengte en nær som kunne fungere som en venninne/morsfigur for meg. Hun likte rollen sin, og det ene året samlet vi opp 5 døgn og dro på ferie. Mulighetene er mange, og jeg vil jo tro det er givende arbeid. Ikke superbra betalt. Vi søkte barnevernet om tilskudd til ferien. Kinobilletter o.l  ble dekket mot kvittering.

Anonymous poster hash: 21794...6b1

[Anonym bruker]

Får barna innvilget støttekontakt for en begrenset tid, siden du var for 2 forskjellige?Anonymous poster hash: e8269...d26

Ja, de får vedtak og noen ganger avsluttes vedtaket, som feks. ved flytting, at behovet opphører eller at foreldrene / barnet selv ikke ønsker ordningen lengre.

Barnet som jeg var støttekontakt på fritiden for var for 1 år. Det var et ledd i en mer helhetlig plan for at barnet skulle knytte nettverk på den sosiale arena. Etter året var gått klarte barnet seg fint og behovet opphørte.

Det andre barnet var jeg støttekontakt for til barnet gikk ut av grunnskolen og flyttet for å begynne på videregående.

 

Nå er jeg avlastningshjem for et barn på 3 år.

 

Anonymous poster hash: c418d...68a

[Anonym bruker]

For meg spiller pengene ingen rolle.

 

Mer at jeg føler at jeg har noe å gi og at jeg også tror det kan være fint for meg også. Jeg liker barn.

 

Mitt eget barn bør vel være litt eldre for å ikke føle seg oversett på noe vis? Er 7 nå.

 

Anonymous poster hash: e8269...d26

[Anonym bruker]

For meg spiller pengene ingen rolle.

Mer at jeg føler at jeg har noe å gi og at jeg også tror det kan være fint for meg også. Jeg liker barn.

Mitt eget barn bør vel være litt eldre for å ikke føle seg oversett på noe vis? Er 7 nå.Anonymous poster hash: e8269...d26

Egne barn og alder spiller ingen rolle. Det er ikke meningen at barnet du er støttekontakt for skal tilbringe tid hjemme med deg og ditt barn.

Støttekontakt oppnevnes med et formål og du vil få beskjed om hva du skal gjøre de timene du er med barnet for å oppnå målet.

 

Anonymous poster hash: c418d...68a

[Anonym bruker]

Lillebroren min har støttekontakt. Jeg tror egentlig hvem som helst kan være støttekontakt (bare man er noenlunde normalt oppegående), for det er så mange forskjellige behov rundt omkring. Broren min trenger egentlig bare en hvilken som helst voksen (eller ungdom) som kan "passe på ham" når han skal gjøre ting som andre barn på hans alder kan gjøre alene.

 

Han er 13 år, men har en diagnose som innebærer at han må ha noen med seg på alt av fritidsaktiviteter, leir osv. Derfor har han støttekontakt så moren min slipper å være med på absolutt alt, siden hun er alene med ham. Men han er ikke veldig krevende, man må bare minne ham på hva han skal gjøre, passe klokka for ham, passe på at han får med seg tingene sine og være en trygghet for ham.

 

De drar ofte og bader, da dette er noe moren min ikke kan ta ham med på alene, siden han trenger å ha noen med seg i garderoben. Veldig praktisk å ha en mannlig støttekontakt til dette.

Anonymous poster hash: fd737...901

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar.

 

Du som er avlastningshjem, hvor ofte er det? Høres også ut som noe jeg kunne tenke meg, men som neppe mannen min blir med på.

Støttekontakt er nok noe som vil passe bedre siden det blir mitt eget ansvar og utenom eget hjem.

 

Antar at man skal testes og godkjennes først?

 

Anonymous poster hash: e8269...d26

[Anonym bruker]

Jeg var tidligere støttekontakt til ei med diagnose, veldig hyggelig! Dro på bowling, kino osv. Hun trengte bare noen for å komme seg ut litt og hjelp sosialt!

Anonymous poster hash: a48e3...167

[Anonym bruker]

Var til et uhøytidelig intervju før jeg ble støttekontakt, så ikke nå test eller godkjenning

Anonymous poster hash: a48e3...167

[Anonym bruker]

Var ingen testing og godkjenning av støttekontakten til broren min, han meldte seg som interessert på nav, også ble det satt opp et møte med potensiell støttekontakt, saksbehandler på nav, broren min og moren min. De fant ut at de kom godt overens og var enige om hvordan ting skulle fungere, så da var saken avgjort.

 

#8

Anonymous poster hash: fd737...901