Erting/voldsom lek/mobbing/sutring

[Anonym bruker]

Jeg synes ærlig talt det er vanskelig å forholde seg til hvordan disse barna kan og skal behandle hverandre.

 

Forrige uke hoppet en i klassen til sønnen min (4. klasse) på sønnen min så han nesten brakk armen.  

Han hoppet overraskende på han på ryggen så han falt i bakken.

Det var sannsynligvis en slags lek, men som ble litt voldsom. Vi sa ingenting til foreldrene.  

 

Denne uken var det min sønn som la en i bakken (inne) siden en gutt bokset han i magen. Det også en slags lek, men som ble for voldsom. Nå har foreldrene skrevet et mobbeskjema på han!

  

Ingenting av dette er jo heldig, men de er samtidig 10 år gamle gutter og da regner jeg med at det blir litt bøll jeg. Når vi nå må møte på skolen, blir det jo sånn at min sønn overhodet ikke vil være sammen med denne gutten og foreldrene kan jo jeg også styre meg for.  

 

Jeg trodde at det å lage vennskap var det beste mot mobbing. Det tror jeg fort vi foreldrene kan rive ned.

 

Anonymous poster hash: 6c112...773

[LivetErEnLek]

Hvis dette er et engangstilfelle, faller det ikke inn under kategorien mobbing og jeg synes det er rart at skolen velger å gå denne veien. Hvis dette er en del av et større bilde, så er det en helt annen sak. Man skal ikke la være å følge en mobbesak fordi mobberen ikke vil leke med offeret sitt.... Sier ikke at det er tilfelle hos dere.

[Anonym bruker]

Unger i dag er for styrt. Jeg kan ikke huske at noen bedrev "voksenstyrt" lek når jeg vokste opp. Var noen skikkelig drittlei,fikk de så øra flagra og ble nappa inn i hus med husarrest, men det ble ikke lange samtaler rundt det. "Så lenge dere ikke blør eller noe er brukket får dere ordne opp sjøl!" Og det gjorde vi, og bøllene holdt vi oss unna, eller så gikk vi imot dem med stort flertall.

 

Vi var ikke slemme mot yngre, de var fredet, vi lærte at hvis vi ville ha venner, måtte vi oppføre oss som folk, ellers ville ingen leke med oss. Og var det noen som var utenfor fikk vi bare beskjed om å leke med ham/henne, ikke noe samtale om at det var sånn eller slik. Og vi skjønte det i grunn sjøl.

 

Vi styrer unga for mye! Jeg nekter å tro at det har blitt en så stor oppblomstring av slemme barn. Det er vi voksne som ødelegger leken og utviklingen ved å snakke om alt og styre for mye.

 

Nei, det er ikke unormalt at unger er voldsomme, og som regel går det bra. Og så lenge foreldre og lærere ikke lager så stor sak utav det er unga venner igjen dagen etter.

 

Vi må tørre å kreve at unga oppfører seg fordi vi ber dem om det, ikke fordi vi forklarer dem hvorfor de må gjøre det. Og vi må la unga finne ut av ting selv

Bhg må slutte å være så styrende, og skole må tørre (og få lov til) å snakke hardt og ærlig til unger som tråkker over grensa der og da, men ikke lage så styr utav det!

 

Jeg tror de ekte mobbesakene hadde blitt mer synlig og lettere å løse hvis vi ikke hadde laget så mye styr rundt vanlig krangling og knuffing.

 

Sikkert et hav av folk som er uenig med meg, og jeg forholder meg til rikets tilstand sånn det er pr nå. Men jeg liker ikke utviklingen...

 

 

Anonymous poster hash: 178d3...326