Jeg har veldig lyst på et barn med mannen min men

[Anonym bruker]

Så tenker jeg på våkennetter

Grining. Bleieskift. Osv

 

Hva gjør jeg / vi ??

 

Anonymous poster hash: a492f...813

[Anonym bruker]

Venter til du blir voksen!

 

Den dagen du er klar og moden for å bli mamma vil det ikke være de tingene som bekymrer deg.

Anonymous poster hash: c3747...0eb

[Anonym bruker]

Hehe enig med anonyme

 

Anonymous poster hash: e8b34...de2

[Anonym bruker]

Hehe enig

men har allerede to fra et tidligere forhold

og gruer meg til å begynne på nytt

har det så fredelig nå

 

Men klokken tikker ...

 

Anonymous poster hash: a492f...813

[Anonym bruker]

Det er bare du som kan svare på om det er rett for deg. Orker du ikke tanken på våkenetter og bleieskift, så ikke få barn. 

 

Likevel, det er bare en kort, kort periode av barnets liv, så du må se om det positive senere kan veie opp for det ekstra som kommer i begynnelsen. 

Anonymous poster hash: f76b1...6b6

[Anonym bruker]

Hvorfor snakker alle om gråt og våkenetter? Jeg har 2 barn... Eldste sov rundt fra han var 6 uker, aldri skriking bortsett fra når han var sulten. Yngste sov rundt fra han var 11 dager, aldri skriking, kun grynting når han var sulten. Baby trenger IKKE være synonymt med nattevåk!

Anonymous poster hash: a73f7...716

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt legitimt å tenke på den biten. Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt før jeg fikk min førstefødte, men med erfaring kommer vissheten om hvor slitsomt det første året med baby faktisk kan være. (Så, damer- det er tull at det er de unge og umodne som bekymrer seg for sånt.) Jeg har ikke latt det stoppe meg, da, bærer på nr. 2 nå, fornuften sier meg at det er best å ikke ha så veldig stor avstand mellom barna, og å bli ferdig med småbarnstiden (selv om den har vidunderlige sider, også). Og å gjøre datteren min til enebarn er ikke et alternativ.

 

Men, jeg må innrømme: Nå som jeg endelig er blitt vant til å sove åtte timer i strekk igjen, å kunne realisere seg selv også på andre måter enn som mor, og å kunne sende ungen til besteforeldre en helg og vite at hun har det toppers, er det litt tungt å tenke på at det neste året blir heeelt annerledes.

Anonymous poster hash: afd27...14a

[Anonym bruker]

 

Hvorfor snakker alle om gråt og våkenetter? Jeg har 2 barn... Eldste sov rundt fra han var 6 uker, aldri skriking bortsett fra når han var sulten. Yngste sov rundt fra han var 11 dager, aldri skriking, kun grynting når han var sulten. Baby trenger IKKE være synonymt med nattevåk!

 

Anonymous poster hash: a73f7...716

 

Fint for deg. Barn er forskjellige. Det vanligste er nok å ha litt andre erfaringer. Gjennomsnittsbabyen er nok mer krevende enn du beskriver, og noen har kolikkbabyer og blir fullstendige utslitte søvnløse zombier.

 

Anonymous poster hash: afd27...14a

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke bekymra meg så mye for våkennetter og skriking. det går over. Det som ikke går over er det konstante stresset med å ha 3 barn!!

Anonymous poster hash: 16e61...0a4

[Anonym bruker]

Jeg vurderer og det å få barn med ny mann. Minste minn er 8 år, så starter jo virkelig på nytt. Men her er vi enige om at han tar mesteparten av permisjonen. Jeg elsker barna mine, men er ikke spesielt glad i babyperioden, bortsett fra de første ukene da man bare er forelsket i det lille nurket. Jeg får ikke til å amme heller, så her blir det flaske. Så da går det fint at far tar permisjon og våkenetter. Så tenker jeg, at det går faktisk raskt. Jeg synes jo ikke det er lenge siden min 8 åring var baby.

Anonymous poster hash: 7331a...511

[Anonym bruker]

Tusen takk for seriøse svar

 

Jeg VET der blir hektisk og sikkert utrolig tung og alt

 

Men elsker mannen min og vil så gjerne ha et barn med han

 

Hi - hopper i det det gjør vi nok

 

PS. Mine to fra før var veldig forskjellig

Den ene sov hele natten .den andre ikke så er umulig å planlegge det

jeg forventer det verste og håper på det beste

 

Anonymous poster hash: a492f...813

[*Nøtta*]

Har mannen din barn fra før da?

Om svaret er nei, og han ønsker seg barn så synest jeg du skal slutte å gruble og bekymre deg så mye, men bare hoppe i det. Det BLIR jo bra.

 

Om han har barn fra før og du har dine to, så stiller det seg litt annerledes synest jeg.

Da er det lov å gruble på om man orker babytiden igjen og dine, mine og våre barn..

[Anonym bruker]

Jeg tenkte mye på våkenetter osv da jeg var gravid med nr 2. Og slett ikke ofte så angret jeg nesten på valget om å få et barn til, nå som vi endelig kunne sove igjen.

 

Men nå sitter jeg her med en baby på 2 mnd, sover svært lite om natta pga baby som sovner sent og storebror som våkner tidlig, men kjenner av hele meg at jeg aldri har vært lykkeligere. :-) selvfølgelig er det tøft med de timene babyen gråter om natta, og man vet hvor snart man må stå opp for å levere i barnehagen. Men hjelpe meg så mye lettere det er denne gangen hvor jeg var forberedt på hva som ventet. :-)

Våkenetter, og økedager med kun amming osv er mye lettere når man har vært gjennom det før. Og når man vet hvor skummelt fort det er over og barna er brått blitt store.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8a3d9...9db

[Anonym bruker]

Takk for svar 💜

 

Kjenner jeg får mer og mer lyst på 💝💞

 

Anonymous poster hash: a492f...813