2-åringen min - hva tror dere?

[Anonym bruker]

Jeg har en toåring jeg ikke helt 'får tak på'.. Det er vanskelig å forklare helt hva jeg mener, men jeg skal prøve..

 

Han er tilsynelatende en helt normalt 2-åring.. Trives i barnehagen, leker fint med de andre barna, litt sen med språket,men det har kommet seg veldig de siste par månedene.. Noen utfordringer med dytting osv i barnehagen, men ikke mer enn jeg egentlig føler er innafor normalen i den alderen..

 

Men jeg føler liksom at jeg ikke kommer helt innpå han, og at jeg ikke klarer å lese han og dermed skjønne hva han vil..

 

Noen eksempler:

Jeg kommer hjem i dag fra jobb til normal tid.. Ca 1/2 time etter han og søsteren kom hjem med pappaen sin! Han sitter og pusler..Jeg sier hei, og setter meg ved siden av han! Men ha viser ingen glede over å se meg, vil ikke ha kos, og når jeg prøver å involvere meg i puslespillet sier han 'nei mamma' og liksom dytter meg vekk..

:/

 

Forrige uke skulle jeg levere han i barnehagen! Da var det akkurat som om han ble sur og fornærmet på meg da jeg skulle gå! Han gråter ikke, men liksom dytter og knuffer meg og ser på meg med et litt sånn 'sinna-blikk'

Dette har skjedd flere morgener!

 

Hvis jeg henter er det ofte litt som ved situasjonen da jeg kom hjem i dag! Noen dager sier han mamma og kommer løpende, men andre dager bare ser han på meg, og fortsetter med det han holdt på med..

 

Han ble også kjempe fornærmet da jeg hadde vært borte en hel helg - han var hjemme sammen med søsteren og pappaen! Og da var det akkurat som om han var fornærmet og ikke ville ha noe med meg å gjøre i 2-3 dager..

 

 

Hva tror dere? Er det jeg som overreagerer? Og som bare er vant til at storesøster er på en bestemt måte, og kanskje mer åpen og utadvendt, og som derfor ubevisst sammenligner han med henne?

 

 

Anonymous poster hash: 6e057...d8a

[Anonym bruker]

Dytter for deg, da jeg også blir "oversett" når jeg henter i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 597eb...cad

[Anonym bruker]

Høres vel helt normalt ut. Han er som du sier sint på deg fordi at du forlater han.

Anonymous poster hash: 8682d...9fa

[Anonym bruker]

Hørtes helt normalt ut, mener jeg. 

Anonymous poster hash: c7fc4...b0e

[Anonym bruker]

Men hva gjør jeg da? Storesøster var jo aldri sånn..

 

Anonymous poster hash: 6e057...d8a

[Anonym bruker]

Høres helt normalt ut.. Han er sinna på deg, og så er han opptatt med sitt. Han lever i nuet og du forstyrrer han når han leker, en toåring skal og klare alt selv, så når du kommer og skal se og kanskje hjelpe, så blir han forstyrret. Han tror enda at han er universets midtpunkt, så når du kommer senere hjem, eller gjør som han vil, så blir han fornærmet.

 

Veldig normalt. Ikke så mye du kan gjøre, det vil bli bedre etter hvert.

Anonymous poster hash: 30cbb...ab5

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: dd97c...3b8

[Anonym bruker]

Ville ikke sagt at noe av dette er unormalt på noen måte. Barn kommuniserer på mange måter, ikke bare verbalt. Blikk, dytting, mangel på respons er også måter å si noe på. Prøv å forstå det heller enn å problematisere det.

Anonymous poster hash: 682c1...745